Category Archives: Wikileaks og Julian Assange

Spielberg vil lage spillefilm om Wikileaks og Julian Assange

Steven Spielberg har planer om å lage spillefilm om Wikileaks og Julian Assange, og har nå kjøpt filmrettighetene for to ferske bøker, «Inside Julian Assange’s War on Secrecy» av Guardian-journalistene David Leigh og Luke Harding, samt «Inside WikiLeaks» av avhopperen Daniel Domscheit-Berg, om varslernettstedet og dets kontroversielle leder.

Filmen The Social Network om Facebook-grunderen Mark Zuckerberg ble en enorm suksess både blant publikum og kritikere, og det er muligens oppildnet av dette Spielberg og hans produksjonsselskap DreamWorks Studio har sikret seg filmrettighetene for to ferske bøker om Wikileaks.

Ifølge den britiske avisen The Guardian vil filmen bli en gravejournalistisk thriller i samme stil som legendariske «Alle presidentens menn» fra 1976. Filmen med Robert Redford og Dustin Hoffmann handlet om Watergate-skandalen, og vant fire Oscar-statuetter.

Wikileaks-ledelsen er ikke synlig begeistret over nyheten om at Spielberg skal filmatisere varslernettstedets bravader det siste året. Via den offisielle Twitter-kontoen til Wikileaks kom denne syrlige kommentaren: «This is how bullshit ends up being history: Spielberg lines up WikiLeaks film based on books by opportunists.»

Et av kapitlene i boken til Guardian-journalistene starter for øvrig i Tønsberg under fjorårets SKUP-konferanse i slutten av mars. I boken skildrer journalisten David Leigh hvordan Julian Assange midt under gallafesten til de norske gravejournalistene dro ham med opp på et hotellrom, og bak boltet dør viste ham en video fra et amerikansk Apache-helikopter i Bagdad. I videoen ser man nedskytingen og drap av to Reuters-fotografer og flere sivilister.

Videoen ble publisert to uker etter den norske journalistkonferansen, og ble det store internasjonale gjennombruddet for Wikileaks.

Flere andre filmmakere, der i blant regissøren Alex Gibney, som lagde «Enron: The Smartest Guys in the Room» fra 2005, skal også i være gang med filmprosjekter om Wikileaks-sagaen. Gibney baserer seg på en profil av Assange av New Yorker-journalisten Raffi Khatchadourian. BBC og HBO står som produsenter av filmen.

DreamWorks lines up WikiLeaks film based on Guardian book

Reklamer

USA: Landet hvor Wikileaks har møtt «største kamp» med henhold til pressefriheten

WikiLeaks-grunnlegger Julian Assange lytter under en pressekonferanse ved Frontline Club i London 10. mai 2011.

«Could become as important a journalistic tool as the Freedom of Information Act.» – Time Magazine.

Julian Assange, hvis nettsted WikiLeaks ble beryktet da det offentliggjorde flere tusen hemmelige amerikanske diplomatbrev, uttalte onsdag at hans gruppe har møtt sin «største kamp» for pressefrihet i USA.

«Det er ingen tvil om at den amerikanske regjeringen har forsøkt å terrorisere varslere til ikke å avsløre viktig informasjon for offentligheten», sier Assange til reportere under et telefonintervju fra sin husarrest i Storbritannia, der han venter på en rettssak for sexforbrytelser.

Han gjennomførte telefonkonferansen i forbindelse med ettårsdagen for pågripelsen av Bradley Manning, soldaten som er anklaget for å ha lekket flere tusen graderte amerikanske dokumenter som har blitt offentliggjort av WikiLeaks de siste månedene.

Den 23 år gamle fengslede amerikanske soldaten, som ble pågrepet 26. mai 2010, har i flere måneder blitt holdt fanget i et militært fengsel i Virginia. For øyeblikket sitter han i et føderalt fengsel ved Fort Leavenworth i Kansas. Han er ventet å bli formelt tiltalt i sommer.

Mannings tilhengere har fordømt de torturlignende forholdene han har vært fengslet under i flere måneder, særlig en periode der han ble holdt isolert og tvunget til å oppholde seg naken på cellen.

«For litt over fire og et halvt år siden inviterte vi andre til å bringe det første grunnlovstillegget til verden», sa Assange, med henvisning til garantiene for ytringsfrihet i den amerikanske grunnloven.

«I løpet av få måneder, i 2007, ble vi forbudt av den kinesiske regjeringen og i løpet av året av Iran, men vi innså at vår største kamp kom i 2010, da vi forsøkte å bringe det første grunnlovstillegget til USA», sier Assange.

«I løpet av fjoråret har vi sett vår kamp spille seg ut i internasjonale medier, og vi ser den nå spille seg ut bak lås og slå», sier Assange, som legger til at «Vi kan på den ene siden se et år med journalistiske mirakler, det viktigste året i verdensjournalistikken siden andre verdenskrig.»

«Vi kan se et år der denne unge mannen har vært holdt fengslet under svært vanskelige forhold, først i Bagdad, siden i Kuwait, i isolasjon, siden i Quantico, Virginia, der han ble satt under intenst press for å la seg avhøre», sier Assange, som avviser at han kjenner til kilden for lekkasjene, men har forsvart Manning som offer for den amerikanske regjeringens behandling.

Hele 250 amerikanske jusprofessorer har gått til angrep på måten den påståtte WikiLeaks-kilden Bradley Manning blir behandlet på i fengsel. «Det er ikke bare en skam, det strider mot grunnloven», skriver professorene i et opprop.

I brevet som er forfattet av Bruce Ackerman og Yochai Benkler, professorer ved henholdsvis Yale og Harvard, blir det fremholdt at de opplever behandlingen av Manning som nedverdigende og grunnlovsstridig, og at den minner om tortur.

Manning er innelåst i fengselscellen 23 timer i døgnet. Hver natt blir han kledt naken og beordret til å sove i en «selvmordssikker» drakt, noe hans advokat har omtalt som svært nedverdigende. I tillegg blir han sjekket hvert femte minutt, angivelig for å forebygge skader.

Blant dem som har skrevet under protestbrevet er Harvard-professor Laurence Tribe, som blir ansett som en av landets fremste eksperter på grunnlovsrett. Tribe var den som lærte president Barack Obama grunnlovsrett og var en viktig støttespiller for Obama under valgkampen i 2008.

Ifølge Tribevar grunnen til at han skrev under på brevet måten Manning blir behandlet på ikke bare er skammelig men også grunnlovsstridig. «Behandlingen krenker hans person og hans frihet uten at det har vært en skikkelig rettsbehandling. Dette er en grusom og uvanlig straff, som er grunnlovsstridig selv når den blir brukt mot personer som er dømt for forefedelige lovbrudd. For ikke å snakke om når den blir brukt mot noen som bare er anklaget for den typen lovbrudd», sier Tribe.

Men professor Tribe er ikke den eneste personen med tilknytning til Obama som har gått ut mot behandlingen av Manning. PJ Crowley, inntil da talsmann for det amerikanske utenriksdepartementet, gikk av i protest mot behandlingen Manning etter først å ha betegnet behandlingen av Manning som latterlig og tåpelig. I tillegg har Crowley uttalt at han ikke forstår hvorfor Manning behandles på en slik måte, og mener det hele virker mot sin hensikt.

«Former for maktutøvelse i dagens utfordrende og nådeløse mediehverdag må være veloverveide og i tråd med våre lover og verdier», skrev Crowley i en pressemelding etter sin avgang.

Obama har vært forsiktig med å kommentere kritikken mot behandlingen av Manning. Han har ikke svart på den direkte kritikken mot ham og hans administrasjon, men har forsvart seg med at han har fått forsikringer fra militære talsmenn i Pentagon om at Manning tas hånd om på en passende måte.

Også Storbritannia har henvendt seg til USA for å uttrykke sin bekymring. Dette fordi Manning har britisk mor. Nå har også menneskerettighetskomiteén i det tyske parlamentet kommet med en uttalelse, der de ber Barack Obama sørge for at Bradley Manning får human behandling.

Tiltalen mot Manning innholder så langt 34 punkter. Pentagon har ennå ikke knyttet Manning direkte til WikiLeaks, men mistenker ham for å ha lastet ned store mengder hemmeligstemplede dokumenter han fikk tilgang til gjennom jobben som etterretningsanalytiker i Irak, for deretter å overlate dem til nettstedet. Dersom den unge soldaten blir funnet skyldig etter tiltalen, kan han straffes med døden.

Blant andre som tok del i telefonkonferansen var andre kritikere av Mannings fengsling, blant disse dn tidligere forsvarsanalytikeren Daniel Ellsberg, som ble kjent da han lekket hemmeligstemplede dokumenter fra Pentagon under Vietnamkrigen.

Tysk kritikk mot behandlingen av Manning

Wikileaks hylles av Amnesty International

«Verden står overfor et veiskille når det kommer til  menneskerettigheter med tyranner og despoter under økende press fra internett, sosiale nettverkssider og aktivitetene til Wikileaks», skriver Amnesty International i sitt årlige skriv.

Wikileaks og avisene som publiserte de tidligere hmmelige regjeringsdokumentene, inkludert The Guardian, blir utpekt som en katalysator i en rekke opprør mot undertrykkende regimer, ikke minst gjennom å velte Tunisias eks-president Zine al-Abidine Ben Ali.

«The year 2010 may well be remembered as a watershed year when activists and journalists used new technology to speak truth to power and, in so doing, pushed for greater respect for human rights,» sier Amnestys generalsekretær Salil Shetty i en introduksjon til dokumentet. «It is also the year when repressive governments faced the real possibility that their days were numbered.»

Men situasjonen i den arabiske regionen, og andre steder, forblir uforutsigbar: «There is a serious fightback from the forces of repression. The international community must seize the opportunity for change and ensure that 2011 is not a false dawn for human rights», sier Shetty.

Den 432-siders rapporten evaluerer 156 land og territorier, hvor av minst 89 begrenser uttringsfriheten, 98 driver tortur eller andre illegale behandlingsmetoder og 48 har dokumenterte samvittighetsfanger.

Rapporten dekker kun frem til slutten av 2010, noe som gjør at kun begynnelsen av den såkalte arabiske våren – Ben Ali ble ikke avsatt før midten av januar. Men de påfølgende opprørene i Egypt, Libya, Syria, Jemen og Bahrain spredde seg bl.a ved hjelp av mobiltelefon og sosiale nettverk og styrker Amnestys erklæring vedrørende den rollen teknologien og den digitale kommunikasjonen har spilt.

Julian Assange, som har pådratt seg Washingtons vrede gjennom å publisere tusener av hemmelige amerikanske diplomatdokumenter, har blant annet nylig blitt gitt en fredspris for «exceptional courage in pursuit of human rights» av Sydney Peace Foundation.

The Guardians sjefsredaktør, Alan Rusbridger, har nylig sagt at avisen hadde sett på muligheten om å slå seg sammen med The New York Times når det kommer til å publisere sine WikiLeaks revelations på grunn av frykt for at avisen skulle bli forhindret fra å publisere av det britiske rettsvesen hvis den forsøkte å gjøre det alene.

Activists claim purge of Facebook pages

Amnesty International hails WikiLeaks and Guardian as Arab spring ‘catalysts’

Julian Assange awarded Australian peace prize

Guardian ‘could not go it alone’ with WikiLeaks, admits editor

Grunnleggeren av nettstedet WikiLeaks, Julian Assange, er ingen kriminell

Grunnleggeren av nettstedet WikiLeaks, Julian Assange, er ingen kriminell, mener et overveldende flertall av de spurte i 24 land. Det er stor oppslutning om WikiLeaks verden over.

Hele 79 % av de spurte i en meningsmåling Ipsos har utført blant nærmere 19.000 voksne i 24 land fra Argentina til Australia, Canada til Kina, Sør-Afrika til Sør-Korea, sier at de har kjennskap til WikiLeaks og av disse er to av tre uenige i at Julian Assange er en kriminell. Tre av fire mener at det er riktig av WikiLeaks å offentliggjøre hemmelige dokumenter.

Størst oppslutning om WikiLeaks’ virksomhet er det i Sør-Afrika, Tyskland, Russland og Argentina, viser Ipsos-målingen.

I USA har de spurte et helt annet syn på WikiLeaks og Assange. Hele 81 % sier at de har kjennskap til nettstedets virksomhet, og av disse mener 69 % at Assange bør stilles for en amerikansk domstol, mens 61 % mener at det er galt av WikiLeaks å publisere hemmelige dokumenter.

Det amerikanske forsvaret har siktet soldaten Bradley Manning for å ha overlevert store mengder gradert materiale til WikiLeaks og ønsker også å stille Assange, som er født i Australia, men for tiden oppholder seg i Storbritannia, for retten. Assange er krevd utlevert av Sverige i forbindelse med en voldtektssak.

Ipsos Global @dvisory: Julian Assange and WikiLeaks

Bradley Manning

When is a whistleblower not a whistleblower? When he’s a scapegoat. Pfc. Bradley Manning is an unfortunate – and challenging – case in point, and to understand why, we need to see his situation in context:

Breaking the Chain of Command

Daniel Ellsberg: «Bradley Manning Is Acting in the Interest of the United States»

Congressman Dennis Kucinich: «My Experience Dealing With the Department of Defense Regarding Pfc. Bradley Manning Has Been Kafkaesque»

WikiLeaks varsler nye lekkasjer

 

https://i2.wp.com/media.aftenposten.no/archive/01392/WIKILEAKS-BRITAIN__1392343x.jpg

https://i1.wp.com/media.fvn.no/archive/00500/save-wikileaks_500382m.jpg

Den islandske talsmannen for WikiLeaks, Kristinn Hrafnsson, varslet en ny stor lekkasje i løpet av kort tid da han lørdag deltok på SKUP-konferansen for norske journalister i Tønsberg, men røpte ikke annet at de holder på med en ny, stor pakke med lekket materiale.

Hrafnsson var invitert til konferansen for å oppsummere året som har gått siden den første lekkasjen av hemmelig materiale fra USAs krigføring i Irak, Afghanistan og hemmelige notater fra den amerikanske utenrikstjenesten.

Assanges lenge bebudede lekkasje om et stort bankkonsern i USA har ennå ikke blitt offentliggjort. Allerede i november i fjor gikk Wiki-gründeren ut og varslet en «megalekkasje» om en amerikansk bank, men fire måneder senere er ennå ikke disse opplysningene sluppet. Dette ifølge Hrafnsson fordi det er mye informasjon som må analyseres. Men det kommer.

Hrafnsson sier at lekkasjer i framtida kan bli offentliggjort på WikiLeaks’ egen hjemmeside, istedenfor gjennom deres mediepartnere.

Organisasjonen er nå i forhandlinger med flere mediepartnere om den nye lekkasjen, men den britiske avisa The Guardian er ikke lenger blant de privilegerte partnerne etter at avisa og WikiLeaks røk uklar med hverandre i fjor høst, blant annet over avisas omtale av Julian Assange.

Internasjonal aksjonsdager til støtte for Bradley Manning den 19.-20. mars

http://coto2.files.wordpress.com/2011/02/free-bradley-manning.jpg?w=249&h=251

https://i0.wp.com/lh6.ggpht.com/_WPMKi5H2_0A/TXAcw55qtmI/AAAAAAAAIG0/zHpRRn0vpQI/manning%5B5%5D.jpg

Manning is being held at Quantico for allegedly supplying WikiLeaks with a ‘secret’ video recording and thousands of diplomatic cables [EPA]

Bradley Manning Support Network

Courage to Resist – Bradley Manning

Aksjoner

Details about the Quantico rally

Details are also cross-posted at WLCentral

How to host a rally for Bradley Manning

Den 19.-20. mars vil aktivistorganisasjoner og aktivister markere sin motstand mot USAs behandling av den anklagde WikiLeaks varsleren  Bradley Manning (23), som har blitt holdt i isolasjon i nesten 300 dager, anklagd for å publisere klassifiserte dokumenter, inkludert en video som viser amerikanske styrker skyte og drepe 11 mennesker, inkludert to Reuters ansatte i 2007.

Organisatorer ber støttespillere rundt om i verden om å protestere mot den inhumane behandlingen av Manning ved Quantico Brig, noe som fikk P.J. Crowley, statssekretær Hilary Clintons tidligere assistent for offentlige anliggender, sist uke til å erklære var “latterlig og kontraproduktiv og dum.”

Hoveddemoen vil finne sted ved Quantico hvor Manning blir holdt til fange. I tillegg til dette vil Bradley Manning Support Network annonsere demonstrasjoner i byer rundt om i verden, inkludert Minneapolis, London, Montreal, Hague, Phoenix, San Diego og Wien.

Behandlingen av Manning har ført til en internasjonal bølge av kritikk og hans tilstand og forhold er under etterforskning av FNs spesialrapportør for tortur og en nylig kampanje utført av Amnesty International. Varsleren Daniel Ellsberg, som ble kjent gjennom Pentagon Papers under Vietnam krigen og som vil avholde en appell ved demonstrasjonen i Quantico den 20. mars, har kalt Manning “en ny helt.”

Global Bradley Manning Action Days in Support of Accused WikiLeaks Whistleblower

Rally for Bradley! Quantico VA. Sunday, March 20

‘Rebel with a Cause’ Ride, Solidarity Weekend Support Bradley Manning

We are all Bradley Manning! A call to action

Join Amnesty’s Take Action Campaign for Bradley Manning

Payday Men’s Network og Global Women’s Strike til støtte for Bradley Manning

DEFEND BRADLEY MANNING

DEMONSTRATION AT THE US EMBASSY,
Grosvenor Square, London W1
(Marble Arch or Bond Street Tube)
SUNDAY 20 MARCH, 2-6pm

Organised by: UK Friends of Bradley Manning

Bradley Manning is a young, openly gay US Army intelligence analyst, accused of leaking video and documents to WikiLeaks.  He has not yet been put on trial and therefore must be presumed innocent, but since May 2010 he has been jailed, put in solitary confinement and subjected to terrible abuse.

Asked about Bradley Manning’s harsh treatment in US military custody, US state department spokesman P.J. Crowley commented that it was «stupid» and «counterproductive» – he was subsequently forced to resign.

The US government intends to make an example of Bradley Manning and is trying to wipe out a long tradition of whistleblowers – women and men who have exposed the crimes and wrongdoings of governments or those in authority. Bradley Manning’s courageous stand in releasing this information encourages and strengthens our movements against war and for justice.

We endorse the demonstration organized by UK Friends of Bradley Manning and we urge especially anti-war and lesbian & gay organizations, and all who campaign for justice to recognize his contribution and campaign internationally for an end to his persecution.

Payday men’s network and Lesbian, Bi, Trans, Queer Women in the Global Women’s Strike will attend the demonstration – hope you can come!

Wikileaks: Hva og hvem

Varslernettstedet Wikileaks ble opprettet av kinesiske dissenter, journalister, matematikere og teknologer fra oppstartselskaper fra USA, Taiwan, Europa, Australia og Sør-Afrika av organisasjonen Sunshine Press for å beskytte kilder, varslere, journalister og aktivister som ønsker å lekke omstridte private, hemmelige og klassifiserte dokumenter fra anonyme nyhetskilder og nyhetslekkasjer i 2006.

I 2010 satte Wikileaks den politiske dagsorden i flere land. Det bør nå være klart for en hver at en sterk åpenhetskultur på nettet representerer stor makt, og nå, hvis ikke før, at dette kan føre til sterke reaksjoner.

Nettstedet fikk et slags gjennombrudd i den store offentlighet i april 2010 da en video av et amerikansk angrep i Irak fra 2007, hvor en sivil gruppe uprovosert ble utsatt for angrep fra et Apache kamphelikopter øst i Bagdad, Irak, ble publisert på en webside kalt Collateral Murder. 12 personer, inkludert 2 Reuters-ansatte, ble drept.

Menig Bradley Manning (22), som ble arrestert for å ha utført lekasjen etter å ha skrevet om det til sin hackervennen Adrian Lamo, som tystet på ham, var etterretningsanalytiker i det amerikanske forsvaret i Irak, men har har sittet i isolat på basen til U.S. Marines i Quantico, Virginia, hvor han har blitt torturert, siden juni 2010.

Filmen Manning blir mistenkt for å ha spredd vakte sterke reaksjoner verden over. “Dette er en uhyrlig krigsforbrytelse. Journalister som er ute på farlige oppdrag skal beskyttes”, sier Ove Bring, professor i folkerett ved den svenske forsvarshøgskolen, som mener de amerikanske soldatene framstår som “skytegale.

Lekkasjen, og publiseringen av den, er både viktig og verdifull, men på tross for dette er det krefter i USA som vil ha Manning henrettet, noe som bør si en hel del om ytringsfrihetens nåværende tilstand i USA.

Nettstedet har blant annet blitt kjent gjennom i juli 2010 å ha lekket den såkalte Afghan War Diary, en samling på mer enn 76,900 militære hemmelige dokumenter om krigen i Afghanistan, Iraq War Logs, en pakke på nesten 400.000 hemmelige dokumenter, noe som vil si at det er den største militære lekkasjen i historien, og i november for å ha lekket de såkalte U.S. State Department Diplomatic Cables, også kjent som Cablegate, som inkluderer omkring 3 millioner dokumenter vedrørende amerikansk innen- og utenrikspolitikk fra omkring 300 amerikanske ambassader rundt om i verden datert fra 1966-2010.

“Next release is 7x the size of the Iraq War Logs. intense pressure over it for months. Keep us strong” var beskjeden fra Wikileaks, som 2 timer senere ble fulgt opp med: “The coming months will see a new world, where global history is redefined.” Den varslede lekkasjen kunne dermed dreie seg om nærmere tre millioner dokumenter.

Avsløringene var antatt å være av en så graverende karakter at det amerikanske utenriksdepartementet forberedte seg på et “worst-case scenario.” Bare i det amerikanske forsvarsdepartementet satt det 100 personer klare til å drive ”skadebegrensning” når det var blitt klart hvilke ”bomber” som ligger i materialet.

Ifølge en artikkel fra det tyske nyhetsmagasinet Der Spiegel omfatter lekkasjene 251.287 telegrammer fra USAs utenrikstjeneste, samt 8.000 diplomatiske meldinger. Mesteparten av materialet, med unntak av et fra 1966, er fra etter 2004, der i blant er 9.005 dokumenter fra januar og februar i år. Over 130.000 dokumenter er uklassifiserte, mens 40.5 %, eller omkring 100.000 filer, er klassifisert som “konfidensielt” og kun 6 % eller 15.652 filer er hemmelige, men ingen av dem er stempelet topphemmelige.

De første 220 av de 251,287 dokumentene ble publisert simultant av  El País (Spain), Le Monde (Frankrike), Der Spiegel (Tyskland), The Guardian (Storbritannia) og The New York Times (USA) den 28. november. Disse 5 avisene hadde på forhånd mottatt alle dokumentene , og WikiLeaks lot disse avisene få velge ut dokumenter før de ble tilgjengelig på Wikileaks egen nettside.

WikiLeaks planlegger, på grunn av dokumentenes globale spennvidde og betydning, å publisere alle dokumentene i faser på over flere måneder med en fart på omkring 80 dokumenter dagen, noe som vil føre til at materialet ikke er tilgjengelig for offentligheten før om 10 år, men da dokumentene nå, ikke minst gjennom Aftenposten, som hevder å ha mottatt dem gratis og uten forpliktelser, blir spredd til stadig flere nyhetskanaler skjer spredningen av dem stadig raskere.

Man har valgt å publisere flere ”bolker” av dokumenter. Før jul hevdet Assange at mange tusen interndokumenter fra en stor amerikansk bank vil bli offentliggjort over nyttår og at de lekkede dokumentene ville komme til å synliggjøre ”korrupsjonens økosystem”, noe som førte til at verdien av aksjene i Bank of America, som man antok var den banken det ble hetydet til, falt med over 3 prosent.

Bank of America, en av USAs førende banker, stoppet senere i desember transaksjoner for Wikileaks, og gikk dermed sammen med andre institusjoner, slik som MasterCard, PayPal, Visa Europe og andre, som nekter å betjene den omstridte hjemmesiden.

Assange fordømmer hva han kaller “en ny form for McCarthyisme” i det amerikanske erhvervsliv. ”Det er en ny form for Business-McCarthyisme hvor man forsøker å frata vår organisasjon de pengene som den har bruk for og hvor man forsøker å frata meg de pengene som mine advokater har bruk for når de skal beskytte mot utlevering til USA”, sa Assange i en kommentar til erklæringen fra Bank of America.

Nå sist ble Palestine Papers, som inkluderer 1.600 hemmelige dokumenter vedrørende forhandlinger mellom de palestinske myndighetene og Israel fra 1999 til 2010, publisert via Al-Jazeera, noe som ble katastrofalt for Fatah og de palestinske myndighetene da det ble kjent hvor langt de var villige til å gå for å oppnå en avtale. I tillegg kom at man kunne se at Israels forhandlere ikke hadde vært villige til å gi en millimeter, noe som ytterligere har svekket troen på forhandlinger.

Årsaken til at de kommersielle mediene har valgt å samarbeide er kanskje fordi den fjerde statsmakt, mediene, på tross av alt har en slags etikk om at hva som skjer skal få offentlighetens lys, at de rent faktisk ser at de har noe å tjene på det på det økonomiske planet eller at de har gått lei av den pålagte sensuren og ønsker å frigjøre seg, i alle fall til en hvis grad, fra den sittende maktelite.

Bush administrasjonen for eksempel har forsøkt å kneble massemediene, og da især med hensyn til krigene i Afghanistan og Irak. Wikileaks blir nå sett på som en seier ettersom man har ekspandert uttrykksfriheten og brutt med denne selvpålagte og pålagte sensuren.

Men det må bli laget et skille mellom Wikileaks databanker, som kan være en verdifull kilde av informasjon i sin egen rett, og mekanismene for hvordan lekkasjene, brukt som kildemateriale av de kommersielle mediene, blir transformert til nyheter.

Mye av den informasjonen Wikileaks har kommet ut med og som har blitt ansett som “sensasjonelle” av de kommersielle mediene er stor sett gammelt nytt for dem som har fulgt med i de siste årene. I tillegg kommer at en del er ren sladder, som i seg selv kan være spennende, men som er uten mye av interesse for for forståelse av samfunnet generelt. På tross av dette har organisasjonen på mange måter revolusjonert medieverden.

I dokumenter som Vision 2020 osv. har USA at de skal ha ubegrenset kontroll over havet, jorda, himmelrommet og – cyberspace. Full-Spectrum Dominance er et militærkonsept hvor en militærstruktur oppnår kontroll over alle elementer av kamprommet; land, luft, hav, rom og – cyberspace.

Wikileaks bryter med hele denne tankegangen og den kontrollen maktapparatet sier de skal anskaffe seg. Det hele kan derfor oppfattes som en informasjonskrig, hvor det er essensielt å finne ut av om wikileaks er oppriktig eller om det er en “false flagg operasjon” satt igang for å få stengt mulighetene for at slik informasjonen skal kunne bli offentliggjort.

Nettstedet hadde en database med mer enn 1.2 millioner dokumenter innen et år etter sin lansering og ble opprinnelig lansert som en bruker-redigerbar wiki, men har med tiden gått over til å benytte seg av en mer traditional publiseringsmodell og aksepterer ikke lenger brukerkommentarer eller redigering.

Det er en internasjonal frivilligbasert organisasjon, som siden januar 2007 har blitt representert i offentligheten av blant annet den australske internetaktivisten Julian Assange, som beskriver seg selv som medlem av Wikileaks’ rådgiverstyre. Per juni 2009 hadde nettstedet 5 ansatte og over 1200 medarbeidere. Det blir finansiert av private donorer, som alle er anonyme, og tar ikke i mot penger fra statlige myndigheter eller store selskaper.

Wau Holland Foundation, som har sitt hovedkvarter i Berlin, håndterer det meste av donasjoner og utgifter forbundet med driften av Wikileaks. Organisasjonen har sitt utspring i hackergruppen Chaos Computer Club (CCC), som skapte frykt hos IKT-direktører i vestlige land på 1980-tallet, ble ledet av den beryktede hackeren Herwart ”Wau” Holland-Moritz, som var en dinosaur i hackerkretser – før han hadde fylt 30 år.

”Wau” Holland-Moritz var en kraftig motstander av all form for sensur og sammenlignet sensuren i statskontrollerte fjernsynskanaler og medier med kirkens informasjonskontroll i middelalderen. Det er mye av den samme ideologien fra Holland som Wikileaks-grunnleggeren Assange føler tre tiår senere med offentliggjøringen av hemmeligstemplede dokumenter.

Leser man Wikileaks manifesto fra august 2010, samt en tidligere versjon fra desember 2006, som heter Konspirasjon som styreform, kommer det klart frem at Assange, som er forfatteren, er sterkt inspirert av boken Imperiet (2000) av de nymarxistiske filosofene Michael Hardt og Antonio Negri. Her beskriver de hvordan verden i dag er dominert av en autoritær global nettverksmakt, et amerkanskdominert imperium.

I manifestet skriver Assange at det trengs motkrefter for å angripe den nåværende “nykorporatistiske” og “autoritære konspirasjon,” det USA-dominerte imperium, som undertrykker den individuelle og kollektive vilje til frihet, sannhet og selvrealisering. Assange vil avsløre imperiets skjulte dagsordener, misinformasjon, hykleri og løgner. Wikileaks lover å utfordre imperiet og avsløre de konspirative nettverkene, slik at friheten skal gjenskapes og den usynlige regjering skal ødelegges.

Wikileaks har vært under konstant trussel om å bli stengt siden de startet opp. Trusselen har dels kommet fra amerikanske myndigheter, dels fra næringslivet og uavhengige miljøer som kan karakteriseres som må betegnes som kriminelle eller halvkriminelle. Assange har blitt forfulgt av amerikanske agenter og mottatt trusler i kjølvannet av avsløringene.

Mens det amerikanske justisdepartement tenker på om de skal anklage Wikileaks’ Julian Assange under spionasjeloven fra 1917 har Robert Meeropol, sønnen til Julius og Ethel Rosenberg, de eneste amerikanske borgerne som har blitt henrettet under denne loven i hva som har blitt beskrevet som den mest kontroversielle dødsdommen i amerikansk historie, utgitt en erklæring til støtte Wikileaks kalt My Parents Were Executed Under the Unconstitutional Espionage Act – Here’s Why We Must Fight to Protect Julian Assange, hvor han forsvarer Assange.

Radikale organisasjoner har prisbelønnet Wikileaks. I lengre tid har de kommersielle mediene holdt seg innenfor hva Noam Chomsky har beskrevet som “the manufactured consensus”, som vil si at de har holdt seg innenfor rammene av hva som er akseptert av den politiske eliten.

En kritikk av væpnet politisk kamp er at maktapparatene vil kunne møte denne volden med hardere midler. Dette gjelder også for uttrykksfriheten. En av konsekvensene av Wikileaks’ lekkasjer kan være at det blir strengere kontroll på det materialet Wikileaks lekker, noe som gjør at færre kan få adgang til denne informasjonen. Informasjon som bør være offentlig tilgjengelig i et reelt demokrati. Men på tross av dette mener jeg det er essensielt at vi i vår kamp mot urett og for fred og frihet blir nødt til å ta i bruk de verktøyene vi kan ta i bruk – før man eventuelt velger å stramme inn.

Trolig blir alle reaksjoner i Wikileaks-affæren lagt merke til og notert slik at man vet hvem som er med eller ikke, hvem det er som støtter, eller ikke støtter, de enkelte informasjonsbildene og dermed hvem man bør overvåke. Terrorisme begrepet blir i dag brukt om langt flere enn dem som bærer bomber, for å si det mildt.  Mye blir gjennom Wikileaks brakt opp i det offentlige rom, tema som ellers ville være vanskelig og ta lang tid å bringe på banen, men som kan gi interessante reaksjoner.

I neste nummer at Utveier vil vi se videre på WikiLeaks i Norge, hvor hele 763 meldinger, som ble sendt fra USAs ambassade i Oslo til Utenriksdepartementet i USA i årene fra 1966 til 2010, har blitt lekket. Dette være seg om Mullah Krekar, månelandingen på Mongstad, kjøpet av jegerfly, det omdiskuterte rakettskjoldet, overvåkningen av norske borgere og nordområdene, samt om det diplomatiske forholdet mellom USA og Norge, og det som USA har valgt å kalle”femmerbanden”, som vil si gruppen som blir ansett for å være båkmakere innen NATO.

Se: cablesearch.org

Politiet venn med kvinne som anmeldte Assange

En sentral person i svensk politi som etterforsker voldetksanklagene mot WikiLeaks-grunnlegger Julian Assange, er god venn med den ene av de to kvinnene som har anmeldt Assange, skriver avisen Expressen.

En sentral person i svensk politi som etterforsker voldetksanklagene og er politiets forhørsleder i Assange-etterforskningen har både personlige og politiske koblinger til en av de to kvinnene som har anmeldt Julian Assange for seksuelle overgrep. Dette ikke minst gjennom at de begge er engasjerte i det sosialdemokratiske partiet.

Personlige hilsninger på nettet avslører at forhørslederen og kvinnen som anmeldte Assange hadde kontakt siden april 2009 – 16 måneder innen Assange politianmeldtes for blant annet voldtekt. Den kvinnelige forhørslederen har også kommet med svært nedsettende karakteristikker av Assange på nettet. På sin egen facebook side hyllet han for to uker siden kvinnenes advokat og beskrev Assange som den ”overdrevne opphausende sprekkferdige boblen.”

Ifølge Expressen veide de innledende avhørene av Assange tungt da påtalemyndigheten bestemte seg for å anholde ham i august i fjor. Forhørslederen vil ikke selv kommentere opplysningene, men henviser til politiets pressetalsmann Ulf Göranzon. Han sier at han ikke kjenner til opplysningene om at de to kvinnene er venner.

Assanges svenske advokat Björn Hurtig synes det er bra at opplysningene kommer fram, og han skal selv informere sin klient i løpet av torsdagen. ”Dette stiller spørsmål ved hele den innledende etterforskningen”, sier Hurtig, som sier også at han selv reagerte på at begge kvinnene gikk til politistasjonen hvor den aktuelle forhørslederen arbeidet.

Assange og hans forsvarere har flere ganger kritisert det svenske rettsvesenet. De mener at Assange ikke har noen mulighet til å få en rettferdig behandling i Sverige. Assange mener at de svenske overgrepssaken er politisk motivert og knytter den til WikiLeaks’ lekkasjer av amerikanske hemmeligstemplede dokumenter.

Assange selv frykter at han etter hvert vil bli utlevert fra Sverige til USA, hvor enkelte politikere har tatt til orde for at Assange bør tiltales for spionasje og dømmes hardt.

En britisk domstol besluttet for to uker siden at Assange kan utleveres til Sverige. Dommeren avfeide da at Assange ikke vil få en rettferdig behandling i Sverige. Avgjørelsen er anket, og Assange befinner seg fortsatt i Storbritannia.

Polisen vän med kvinna som anmälde Assange

Politiet venn med kvinne som anmeldte Assange

Assange utleveres til Sverige

Bradley Manning risikerer dødsstraff – Ennå en Rachel Corrie?

https://wikileaksno.files.wordpress.com/2011/03/bradley_manning-1255b1255d.jpg?w=300

Pentagon har nå utvidet tiltalen mot Bradley Manning, som mistenkes for å ha lekket store mengder hemmeligstemplede dokumenter til WikiLeaks. Saken mot ham skulle etter planen ha kommet opp i juli i fjor, men er siden utsatt. I mellomtiden, siden mai 2010, har han sittet i varetekt, hvor alt tyder på at han blir torturert. Nå risikerer han dødsstraff.

Pentagon har fra før utferdiget en tiltale i tolv punkter mot Manning, som anklages for omfattende brudd på USAs føderale straffelov og militærlov. Nå utvides tiltalen med ytterligere 22 punkter, blant dem et punkt om at Manning ”har bistått fienden”. Dersom han blir funnet skyldig etter tiltalen, kan han straffes med døden.

Pentagon forsikrer imidlertid om at det ikke vil bli lagt ned påstand om dødsstraff, men opplyser at Manning risikerer livsvarig fengsel. ”De nye tiltalepunktene reflekterer bedre omfanget av forbrytelsene Manning er anklaget for å ha begått”, sier en talsmann for det militære aktoratet, kaptein John Haberland.

Pentagon har ennå ikke knyttet Manning direkte til WikiLeaks, men mistenker ham for å ha lastet ned store mengder hemmeligstemplede dokumenter som han fikk tilgang til gjennom jobben som etterretningsanalytiker i Irak, for deretter å overlate dem til nettstedet.

PayPal gjenåpner kontoen til støtte for Bradley Manning

Manning mottar massiv støtte fra krigsmotstandere

Julehilsen fra Bradley Manning

Stopp torturen av Bradley Manning og forfølgelsen av Julian Assange

Demonstrasjon til støtte for varsleren Bradley Manning

Wikileaks: Bradley Manning

Friheten i fare i USA

Et spørsmål om ytringsfrihet

Bradley Manning Support Network

Quick Facts: Wikileaks suspect Bradley Manning

Bradley Manning Jailed Naked

GOP Congressman Mike Rogers Suggests Death Penalty For Wikileaks Whistleblower

WikiLeaks: guilty parties ‘should face death penalty’

Bradley Manning may face death penalty

Anonymous plans defense for Bradley Manning – promises a media war

Bradley Manning – Wikipedia