Category Archives: Terrorisme

Bin Laden: Fra pengemann til fiende nr. 1.

bilde

Det er noen saudiarabiske forretningsmenn som støtter islamistiske grupper, forteller en ledende bankmann til en amerikansk diplomat i 1993. Som et eksempel nevner han Osama bin Laden.

Bin Laden: Fra pengemann til fiende nr. 1.

Reklamer

Amerikansk eksport av terrorister

Terrorangrepet mot Mumbai i november 2008 ble gjennomført delvis med hjelp fra en amerikaner.

Wikileaks offentliggjør CIA-dokument. Dokumentet, som diskuterer konsekvensene av amerikansk terroreksport, handler om hva som vil skje dersom andre land i økende grad tar inn over seg at terrorister tar seg ut av USA for å gjennomføre angrep i utlandet.

”I motsetning til hva mange tror er ikke amerikansk eksport av terrorisme eller terrorister et nytt fenomen. Det har heller ikke blitt assosiert kun med folk med etnisk bakgrunn fra Midtøsten, Afrika eller Sørasia”, heter det i dokumentet.

Fire eksempler blir listet opp der mennesker i USA har begått eller planlagt terrorhandlinger i andre land. I fjor dro fem muslimske amerikanere, som ble arrestert av pakistanske myndigheter etter tips fra de mistenktes familiemedlemmer, fra delstaten Virginia til Pakistan for angivelig å verve seg til Taliban-bevegelsen for å føre hellig krig. I november 2008 bidro amerikansk-pakistanske David Headley med informasjon til gruppen Lashkar-i-Tayyiba i forbindelse med terrorangrepet i Mumbai, der over 160 mennesker ble drept. Flere amerikanske jøder har støttet og deltatt i voldelige angrep mot det de anser som fiender av Israel. I tillegg kommer at amerikanere av irsk avstamning har bidratt med penger og utstyr til den voldelige motstanden mot britisk styre i Nord-Irland.

Men langt mer alvorlig er nok den terrorisme som den amerikanske regjering og CIA selv eksporterer. John Cooley, en tidligere journalist for US ABC Television Network og forfatter av Unholy Wars: Afghanistan, America and International Terrorism, skriver at muslimske rekrutter i USA ble sendt til Camp Peary, CIAs spiontreningsleir i Virginia, også kjent som farmen, hvor unge afghanere, arabere fra Egypt og Jordan, og selv noen afro-amerikanske såkalt “svarte muslimer” ble opplært i sabotasjeferdigheter.

Afghanistan har i de siste 25 år blitt revet sønder og sammen av USA som sammen med deres allierte i deres krig mot Sovjet brukte landet som et krigsskueplass for at “Sovjet skulle få sitt Vietnam.” Osama bin Laden, som dannet og drev al-Qaeda og den arabiske Maktab al-Khadamat (MAK) ble støttet, både militært og økonomisk, av USA.

Disse velltrente CIA terroristene utgjør på mange måter CIAs hemmelige hær, og det er dette man må ta stilling til når det både kommer til fremtidige terroristaksjoner, det at de aller fleste av dem faktisk er trent opp og står i kontakt med det stadig større etterretningsvesenet som ikke på noen måte kan sees på som særlig demokratisk, ikke minst på grunn av at de for det meste utfører det som er kjent som hemmelige aktiviteter som folk flest sterkt ville ha mislikt hvis de visste hva det var som egentlig pågikk.

CIA-dokumentet konkluderer med at det kan få store utenrikspolitiske følger for USA dersom landet blir ansett som en terroreksportør. Blant annet frykter CIA at andre land kan komme til å kreve amerikanske borgere utlevert. Dersom de ikke blir utlevert, kan disse landene nekte USA å hente ut mistenkte terrorister.

”I ekstreme tilfeller kan manglende amerikansk samarbeidsvilje føre til at andre land selv kan vurdere å hente ut amerikanske borgere mistenkt for terrorisme i utlandet”, heter det i dokumentet.

Dette har skjedd tidligere, påpeker forfatterne av dokumentet. Blant annet gjennomførte britiske etterretningsmyndigheter operasjoner i USA før amerikanerne deltok i andre verdenskrig. Målet var amerikanske borgere som ble mistenkt for å sympatisere med nazistene.

Problematisering av begrepet terrorisme

Wikileaks: USA, den arabiske verden og Iran

Wikileaks forteller at Kong Abdullah i Saudi Arabia og president Mubarak i Egypt ønsker å ta knekken på Iran. Og at John Kerry, som nå leder Senatets utenrikskomité, derfor slår fast at det er «consensus on Iran». William Blum setter dette opp mot den årlige «Arab Public Opinion Poll», som kartlegger opinionen i åtte arabiske land hvor lederne støtter USA.

Et utklipp resultater:

«If Iran acquires nuclear weapons, which of the following is the likely outcome for the Middle East region?» More positive 57%, Would not matter 20, More negative 21.

Amongst those who believe that Iran seeks nuclear weapons, 70% believe that Iran has the right to its nuclear program.

«In a world where there is only one superpower, which of the following countries would you prefer to be that superpower?»

France 55%, China 16, Germany 13, Britain 9, Russia 8, United States 7, Pakistan 6.

«Name TWO countries that you think pose the biggest threat to you.» Israel 88%, US 77, Algeria 10, Iran 10, UK 8, China 3, Syria 1.

«Which world leader (outside your own country) do you admire most?» (partial list) Recep Erdogan [Turkey] 20%, Hugo Chavez 13, Mahmoud Ahmadinejad 12, Hassan Nasrallah [Hezbollah/Lebanon] 9, Osama bin Laden 6, Saddam Hussein 2. (Barack Obama not mentioned)

På basis av dette skriver Blum i resten av den lange artikkelen om arabisk terror rettet mot USA. Det er kanskje ikke helt overraskende at de arabiske folks meninger om USA vil få utslag på en eller annen måte.

From Wikileaks to TSA

Osama Bin Laden – Død eller levende?

Dokumentaren The Conspiracy Files: Osama bin Laden – dead or alive? fra BBC ble vist på NRK 2 tirsdag 9. november 2010. BBC undersøker her noen av de mest populære teoriene om hva situasjonen er for verdens mest ettersøkte mann, al Qaidas leder Osama bin Laden, i sitt forsøk på å gi oss svaret på hva som egentlig er historien bak verdens største og dyreste menneskejakt.

Se video Osama Bin Laden – Død eller levende? – tilgjengelig frem til 16. november 2010.

BBC: Osama Bin Laden: Dead or Alive (2/6)

BBC: Osama Bin Laden: Dead or Alive (3/6)

BBC: Osama Bin Laden: Dead or Alive (4/6)

BBC: Osama Bin Laden: Dead or Alive (5/6)

BBC: Osama Bin Laden: Dead or Alive (6/6)


Osama bin Laden fritatt for 911

Den store krigen

Hver krig sin egen løgn

Med løgn som våpen

Verden – Hva nå?

Lever bin Laden?

I et intervju med avisen Ummat i Karachi den 28. september 2001 fordømte bin Laden terrorangrebet på USA den 11. september samme år. Det var i motstrid med Islams forbud mot angrep på sivile, skal han ha sagt. Han frala seg ethvert medansvar.

Der fremkom mange rapporter om bin Ladens nyreproblemer og behov for dialyse høsten 2001. Der i blant fra Guardian, Times og UPI. Ifølge Pakistans president Musharraf hadde bin Laden importert to transportable dialyseapparater til Afghanistan. Leger har fremhevet at selve behandlingen er dødsens farlig, hvis man ikke har adgang til elektrisitet, rent vann, sterile omgivelser og høyt kvalifisert personale som kan utføre behandlingen og de nødvendige analyser.

Ifølge Le Figaro, UPI, Guardian og Times Osama var al-Qaidas leder Osama bin Laden sommeren 2001 innlagt på det amerikanske militærhospitalet i Dubai. Han led av nyresykdom. Under innleggelsen fikk han bl.a. besøk av Larry Mitchell, som ledet det lokale CIA kontor.

I den elektroniske overvåkningen av hulekomplekset Tora Bora i Afghanistan kunne man høre bin Ladens stemme regelmessig inntil den 13. desember – men ikke etter. Ifølge øyenvitner til begravelsen sitert i pakistansk og egyptisk presse ble han begravd den 15. desember 2001, noe som støttes av etterretningskilder.

Al-Jazeera sendte det siste uforfalskede intervju med bin Laden den 27. desember 2001 – altså etter hans tilsyneladende død. I de påfølgende månedene ble bin Ladens fremtreden på denne videoen diskutert i mediene – der i blant i CNN, Telegraph, Time Magazine og CBS. Alle var enige om at han lignet en mann på gravens rand. Selv Bush-administrasjonen innrømmet at videoen kunne være et tegn på at bin Laden var død og at han hadde gitt ordre til at videoen skulle offentliggøres etter hans død. Videoene av bin Laden i etterkant av dette har vært åpenlyse forfalskninger.

Den franske avisen L’Est républicain trykket den 22. september 2006 en rapport som sa at den saudiarabiske etterretningstjenesten nå var overbeviste om at bin Laden var død. Avisen trykte hva som fremsto som en rapport fra den 21. september. Ifølge rapporten skulle saudierne være overbevist om at bin Laden var død. Dødsårsaken skulle visstnok være tyfoidfeber.

”Den informasjon saudierne har innsamlet indikerer at lederen av al-Qaeda under et opphold i Pakistan den 23. august ble offer for et alvorlig tyfustilfelle som førte til at hans indre organer ble delvist lammet”, sto det i rapporten, som ifølge nyhetsbyrået Reuters var stemplet hos den franske etterretningstjeneste.

Men i ettertid har flere, blant annet Frankrikes tidligere utenriksminister Philippe Douste-Blazy, USAs utenriksminister Condoleezza Rice og representanter fra Saudi-Arabia sagt at det ikke finnes slike beviser.

En talsmann for taliban, Mullah Obaidullah, avviste det hele overfor Reuters. ”Taliban har ingen opplysninger om at Osama skulle være død. Det er kun grunnløs propaganda vendt mot Islams hellige krigere”, sa han.

Osama bin Laden er død! meldte Benazir Bhutto under et intervju med den anerkjente engelske journalisten David Frost fra BBC. Ifølge Bhutto ble han myrdet av Omar Sheikh, som også myrdet den amerikanske journalisten David Pearl, i områdene ved den pakistansk-afghanske grensen.

Kun halvanden måned etter dette, den 27. desember 2007 ble hun selv myrdet under et attentat i Rawalpindi, Pakistan, etter å ha deltatt i en PPP kun to uker før valget i 2008 hvor hun var en ledende opposisjonskandidat. Hun ble hardt skadd etter et selvmordsattentat mot et valgmøte hun deltok i og var bevisstløs da hun kom til sykehuset hvor hun ble operert, men døde like etter. Den pakistanske sikkerhetstjenesten ISI hevdet at al-Qaida sto bak mordet.

I april 2009 kunne pakistansk sikkerhetstjeneste informere presidenten i Pakistan, Asif Ali Zardari, om at bin Laden er død. ”Sikkerhetstjenesten mener at han ikke eksisterer lengre, men det er ikke bekreftet. Vi kan ikke bekrefte det”, sa Zardari. Men en kilde fra USAs etteretning tilbakeviste påstanden om bin Ladens død, og hevdet at han er i live og sannsyneligvis fortsatt i skjul i de uframkommelige fjellene ved grensen mellom Afghanistan og Pakistan.

2003

Bush administrasjonen visste å benytte seg av 911 for propagandamessige hensyn gjennom i 2003 å kalle den 11. september for Patriot Day. I en minnetale i forbindelse med toårsmarkeringen av 11. september oppfordret Bush Kongressen til å gi landets ordensmakt enda videre fullmakter i sin jakt på potensielle terrorister og til skjerping av  den omstridte terrorloven Patriot Act.

For å få full effekt sendte USAs utenriksdepartement ut en sikkerhetsadvarsel til amerikanske borgere i utlandet like før minneseremonien. Et nytt terrorangrep var fryktet. Departementet, som hadde registrert økende aktivitet i sin overvåking av mistenkte terrorister, sa det hadde sterke indikasjoner på at al Qaida planla å ramme amerikanske interesser i utlandet.

Offentliggjøringen av en ny videofilm med bilder av bin Laden og hans lege og nærmeste rådgiver Ayman al-Zawahri bidro til frykten.

Nye advarsler

I september 2009, kun 3 dager etter årsdagen for 911, skal bin Laden ha advart amerikanerne mot tette forbindelser til Israel i en 11 minutter lang videosekvens, som ble offentliggjort på al-Qaedas as-Sahab-hjemmeside.

”Tiden har kommet da jeg skal befri dere fra frykt og ideologisk terror fra de neo-konservative og den israelske lobby”, skal bin Laden ha sagt. ”Deres støtte til deres allierte Israel, som har okkupert vårt land Palestina, er årsaken til vår strid med dere”, fortsatte han.

Også Obama skal ha fått gjennomgå. ”Obama og hans regjering har plantet frø, som vil høste hat og hevn mot Amerika”, sa bin Laden. ”Obama er en svekket mann. Han vil ikke være i stand til å stoppe krigen”, sa han.

Bin Laden kritiserte Obama for å følge i sin forgjengers George W. Bushs fotspor og at det amerikanske folk skulle forberede seg på konsekvensene av den politikk som ble ført mot muslimske land som ble ført av Det Hvite hus.

Han skal samtidig ha advart muslimer om at de annullert deres tro hvis de allierte seg med kristne og jøder. ”Vi lever enten under Islams lys, eller vi dør med verdighet. Forbered dere på en lang krig mot verdens vantro og deres agenter”, het det seg.

Men ingen kunne med sikkerhet fastslå at det var bin Laden. Dette på tross for at flere nyhetsbyråer og analytikere vurderte at den var god nok.

USA og 911

Obama-administrasjonen har ennå ikke avgjort om den antatte hjernen bak terrorangrepene 11. september 2001, Khaled Sheikh Mohammed, og fire medtiltalte, skal stilles for en sivil domstol eller et militærtribunal, men talsmenn for Obama har de siste ukene antydet saken vil bli ført for en domstol i New York, i gangavstand fra stedet der World Trade Center lå.

I mars måned kom en ny video hvor bin Laden truer med å drepe amerikanere. Trusselen skal være et forsøk på å hindre at en av de mistenkte etter 11. september-angrepet, Khalid Sheikh Mohammed, blir henrettet.

”Alle amerikanere som blir tatt til fange av al Qaida, blir drept dersom Khalid Sheikh Mohammed blir henrettet”, sier bin Laden ifølge fjernsynskanalen Al Jazeera.

”Det hvite hus ønsker å henrette Khaled Sheikh Mohammed og hans medtiltalte. Den dag USA tar en slik beslutning tar de også en beslutning om at hver og én av dere som kommer i vår varetekt vil bli henrettet”, lover stemmen i lydopptaket som blir antatt å tilhøre bin Laden.

”Vennen deres i Det hvite hus går i fotsporene til sin forgjenger i mange viktige spørsmål, blant annet ved å trappe opp krigen i Afghanistan, undertrykke fangene dere holder, blant dem motstandshelten Khaled Sheikh Mohammed”, fortsetter han, med klar adresse til president Barack Obama.

Tortur

Khalid Mohammed har selv innrømmet at han står bak terroraksjonen i september 2001, der 2973 mennesker ble drept. President Bush tilsto at han personlig autoriserte tortur av Khalid Sheikh Mohammed, som ble holdt i et hemmelig CIA fengsel hvor han ble waterboarded over 100 ganger.

President Bush: “En slik person som ga oss informasjon var Khalid Sheikh Mohammed… Og jeg er i det ovale rom, og blir fortalt at vi har tatt til fange Khalid Sheikh Mohammed og at de profesjonelle tror han har informasjon nødvendig for å sikre landet. Så jeg spør ”Hvilke midler er tilgjengelig for oss for å få informasjon fra ham?” Og de ga meg en liste av midler. Og jeg sa ”Er disse midlene ansett for å være legale?” Og slik ble det at vi fikk legale meninger før noen bestemmelse var blitt tatt.”

Det burde være åpenbart for en hver at tilståelser under tortur ikke kan benyttes til å dra konklusjoner fra.

Profile: Al-Qaeda ‘kingpin’

Frankrike

Onsdag 27. oktober 2010 ble et opptak hvor al-Qaida-leder Osama bin Laden kritiserer Frankrike for å ha innført forbud mot ansiktsdekkende hodeplagg, samt for å ha sendt soldater til Afghanistan, sendt på den arabiske satellittkanalen Al Jazeera.

Bin Laden advarer også om at landet kan vente seg en utrygg framtid hvis ikke landet slutter å spille en rolle i NATO-operasjonen i Afghanistan. ”Dere kan ta vare på sikkerheten deres ved å avslutte tyranniet mot vårt land, det viktigste er en tilbaketrekking fra den forbannede krigen til Bush i Afghanistan”, sier Bin Laden, som spør ”Hvordan kan dere delta i okkupasjonen av våre land og støtte amerikanernes drap på våre barn og kvinner, og så forvente å leve i fred og sikkerhet?”

”I likhet med at dere så galt har bestemt at dere har rett til å forby muslimske kvinner å bære slør, er det ikke da vår rett å drive ut deres erobrere ved å drepe dem?” spør han retorisk.

”Frankrikes urettferdige behandling av muslimer er årsaken til at fem franske statsborgere er kidnappet i Niger”, sier bin Laden, som fremholder at de er å regne som en hevnaksjon, i et lydopptak. ”Kidnappingen av deres eksperter i Niger er en gjengjeldelse for tyranniet som dere praktiserer mot vår muslimske nasjon”, sier han. De syv gislene ble kidnappet i en gruveby i Niger natten mellom 15. og 16, september. Fem av dem er franske statsborgere, mens de to andre er fra Togo og Madagaskar.

Afghanistan eller Pakistan

Den 18. oktober 2010 hevdet NATO at bin Laden gjemte seg i en bolig nordvest i Pakistan, ikke langt fra der Ayman al-Zawahiri holder til. ”Ingen i al Qaida bor i huler”, sa en NATO-kilde, som ikke vil navngis på grunn av den sensitive etterretningsinformasjonen.

Kilden, som hevder bin Laden har holdt seg innenfor et område mellom den nordvestlige Chitral-regionen på grensen til Kina og Kurram-dalen, som grenser til Tora Bora i Afghanistan, området man trodde bin Laden rømte til etter amerikansk bomberaid mot slutten av 2001, kan heller ikke si noe om hvordan NATO har innhentet sine opplysninger.

NATO-kilden sier videre at opprørerne i Afghanistan og Pakistan rekrutterer mange for hvert år som går. Han viser til at det anslås at det er mellom 500.000 og én million menn mellom 15 og 25 år langs grensen mellom Afghanistan og Pakistan som regnes som misfornøyde. Blant disse er det flest afghanske pashtunere, som utgjør rundt 95 prosent av opprørerne som utfører angrep mest for å tjene penger.

Amerikanske myndigheter sier de i løpet av de siste dagene ikke har sikre observasjoner av verken bin Laden eller Zawahiri, men flere afghanske og amerikanske politikere har den siste tiden hevdet at bin Laden befinner seg på pakistansk side av grenseområdet mellom Pakistan og Afghanistan og at terrorister får trening i pakistanske grenseområder for å angripe NATO-styrker i Afghanistan.

Det er blitt spekulert i om Osama Bin Laden skjulte seg i Waziristan og den pakistanske hæren ble beskyldt for ikke å gjøre nok for å ta den ettersøkte terroristen. NATO mener topplederne i al Qaida lever et relativt behagelig liv, beskyttet av lokalbefolkningen og medlemmer av pakistansk etterretning. Men Pakistan har ved flere anledningen nektet for at de beskytter medlemmer av al Qaida og Pakistans statsminister Yousaf Raza Gilani avviste i desember i fjor at bin Laden gjemmer seg i landet.

”Pakistan kjemper faktisk en krig mot terror. Vi har et godt forsvars- og etterretningssamarbeid med USA. Jeg tror ikke Osama bin Laden er i Pakistan”, sier Gilani, som for tiden er på besøk hos sin kollega Gordon Brown, som har lovet 50 millioner pund, om lag en halv milliard kroner, i støtte til Pakistans kamp mot terror, i Storbritannia.

Et arrestert Taliban-medlem

Uttalelsen fra statsminister Yousaf Raza Gilani ble støttet av opplysninger fra et arrestert Taliban-medlem, som hevdet at bin Laden ikke befant seg i Pakistan, men i Afghanistan. I avhør fortalte mannen, som fortalte at han hadde møtt en pålitelig kontakt som har sett bin Laden i Afghanistan, at bin Laden befant seg i Afghanistan i januar eller februar i 2009.

Talibaneren skal selv ha møtt bin Laden en rekke ganger, men dette var før 11. september-angrepene. ”I 2009, i januar eller februar, møtte jeg en venn. Han sa at han kom fra et møte med sjeik Osama og at han kunne ordne det slik at jeg fikk møte ham”, sier mannen, som forteller at kontakten hans er et medlem av den pakistanske Mehsud-stammen, som skal være ansvarlig for å arrangere møter med bin Laden for al-Qaida-medlemmer som er basert utenlands.

”Han hjelper al-Qaida-folk som kommer fra andre land med å treffe sjeiken, slik at han kan gi dem råd om hva de måtte planlegge i Europa eller andre steder. Men sjeiken oppholder seg ikke på et sted. Denne fyren kom fra Ghazni, så jeg antar at det var der sjeiken oppholdt seg da”, sier Taliban-medlemmet. Bin Laden blir ofte omtalt som sjeiken, en tittel som ofte brukes om eldre og respekterte mennesker i den arabiske verden, men også i andre muslimske land.

Ghazni-provinsen ligger i det østlige Afghanistan, og er en av provinsene der Taliban har styrket sin stilling. NATO- og ISAF-styrker holder seg unna store deler av provinsen Ifølge Taliban-medlemmet, som ifølge en pakistansk sikkerhetstjenestemann har nære bånd til opprørerne både i Pakistan og Afghanistan, oppholder opprørere seg mindre og mindre i Pakistan. ”Pakistan er lite egnet for oss for tiden fordi mange av våre høytstående ledere er blitt martyrer i droneangrep”, sier han.

Opplysningene kunne ikke bekreftes av uavhengige kilder, men den amerikanske terroreksperten Bruce Riedel, som arbeider som analytiker for CIA, sa at historien var troverdig og burde undersøkes. ”Vestlig etterretning har lett etter Osama bin Laden i 7 år, men har ikke klart å skaffe informasjon av en slik karakter”, sier Riedel.

Saleem Safi

Også den pakistanske journalisten og eksperten Saleem Safi, viss bok var den første som avslørte forbindelser mellom pakistanske religiøse grupperinger og afghansk Taliban, hevdet i fjor høst at bin Laden sannsynligvis fortsatt skjuler seg i fjellområder i Afghanistan.

Safi er ekspert på religiøs ekstremisme med inngående kunnskap om Taliban og al-Qaida. Han har jobbet som journalist i 15 år og er kommentator i urduavisen Daily Jang, og leder et ukentlig debattprogram på Pakistans største nyhetskanal GEO News.

Ifølge Safi eksisterer det sterke bånd mellom Taliban på den afghanske og pakistanske siden av grensen, og det internasjonale terrornettverket Al-Qaida. Men han sier at det er lite som tyder på at Osama Bin Laden befinner seg i Pakistan.

”Den siste videoen med Osama Bin Laden som ble sendt på Al-Jazeera i 2004 ble filmet i et bestemt området i provinsen Konar i Afghanistan”, forteller Safi, som selv har gjort undersøkelser og tidligere besøkt områder i Konar som ligner på der bin Laden går nedover en fjellskråning. ”Bin Laden har dessuten bodd i Konar under beskyttelse av Taliban før 11. september 2001”, forteller Safi.

”Akkurat som det finnes noen områder i Pakistan som er utenfor myndighetenes kontroll, finnes det enda flere og mye større områder i Afghanistan der situasjonen er den samme. Og det har ikke kommet informasjon om at bin Laden skulle ha forlatt Afghanistan”, sier Safi.

”Jeg har sett nye propagandavideoer av Taliban og Al-Qaida som fortsatt driver treningsleire inne i Afghanistan”, sier han, og legger til at det i Afghanistan er områder som er helt avskåret fra omverdenen, som er uten veiforbindelse og som i lange perioder kontrolleres fullstendig av Taliban.

Flere Al-Qaida mistenkte er det siste året blitt arrestert eller drept i kamper i Pakistan. Men Safi peker på at bin Laden og andre av de mest kjente ettersøkte ikke vil bruke de samme metodene for å skjule seg som de mindre kjente. ”Deres identitet er kjent for alle pakistanere, derfor vil de heller holde seg unna befolkede områder”, sier han.

Afghansk Taliban, under ledelsen av Mullah Omar, oppsto i pashtunske områder som en bevegelse mot borgerkrigen og lovløsheten som hadde preget landet i mange år etter at Sovjetunion var kastet ut av Afghanistan. Ifølge Safi er bin Laden helt avhangig av å bli beskyttet av afghansk Taliban. ”Det er foreløpig ingenting som tyder på at Mullah Omar skal ha opphevet beskyttelsen, eller om bin Laden han skal ha forlatt Afghanistan”, sier han.

Konklusjon

Det har vært bredt diskutert hvor vidt bin Laden lever eller ikke. USAs forsvarsminister Robert Gates innrømte i desember 2009 at han ikke hadde den fjerneste idé om hvor bin Laden befant seg. Det har siden desember 2001 en rekke ganger blitt spekulert på at bin Laden skal ha vært død, men gang på gang har det dukket opp nye lydopptak eller videoer av bin Laden hvor han kommenterer aktuelle hendelser. En rapport konkluderte med at Bin Laden var innen rekkevidde i slutten av 2001. Siden da har det kun vært rykter om hvor bin Laden har vært.

Det virker ofte som bin Laden er mer ønsket på frifot og i live, en som død matyr. Helt klart er det at amerikansk etterretning for lengst kunne ha tatt bin Laden om de hadde ønsket det. Og er Osama bin Laden død så er det kanskje ikke ønskelig å fortelle oss det sett fra USAs ståsted. Man trenger kanskje bin Laden og hans like for å begrunne store militære operasjoner verden over. Noen å skremme verdenssamfunnet med. For bin Laden er, lik Emmanuel Goldstein i George Orwells bok 1984, erke-terroristen. Som med bin Laden blir også Goldstein kun sett og hørt på TV, og kan være ingenting annet enn en propagandafabrikasjon av Sannhetsministeriet.

Den 23. mai 2002 skrev Kimberly A. McCloud og Adam Dolnik i Christian Science Monitor at “USA og dets allierte i krigen mot terror må spre bildet av al Qaeda som et enormt, superorganisert terrornettverk og kalle det som det er: en løs samling av grupper og individer som ikke en gang refererer til seg selv som al Qaeda. Flesteparten av gruppene har egne mål innen deres egne land eller regioner, og utgjør ikke en direkte trussel mot USA. Washington må også være forsiktig med å implisere at et hvert angrep ved definisjon, eller trolig, er al Qaeda.”

Kun få timer etter terroristangrepet på Word Trade Center og Pentagon konkluderte Bush administrasjonen, uten videre bevis, med at ”Osama bin Laden og hans al Qaeda organisasjon var hovedmistenkte.”

CIAs direktør George Tenet uttalte at bin Laden hadde kapasitet til å planlegge “flere parallelle angrep med liten eller ingen advarsel”, statssekretær Colin Powell kalte angrepene “en krigshandling” og president Bush uttalte i sin tale til nasjonen at han ikke ville gjøre forskjell på ”terrorister som begår denne form for handlinger og de som huser dem.”

Tony Blair uttalte for sin del: ”Jeg har sett utvilsomme bevis på hans (bin Laden) forbindelse til angrepet den 11. september.” Hva han imidlertidig glemmer å nevne ar at amerikanske regjeringsbyråer, inkludert CIA, samt andre lands byråer, fortsetter å støtte og benytte seg av bin Laden’s al Qaeda nettverk. Dette som deler av sin utenrikspolitiske agenda.

Bin Laden trusselen er resultatet av USAs egne handlinger, som spilte en nøkkelrolle i oppbyggingen av al Qaeda nettverket, og en politikk ført av USA som har gjort Midtøsten til et helvete på jord og økt forskjellene i inntekt og rikdom over hele kloden.

Det er ettertrykkelig dokumentert at de virkelige motivene bak USAs krigføring mot Afghanistan verken er å fange bin Laden eller bekjempe terror, men å vinne kontrollen over de enorme olje- og naturgassressursene i Det kaspiske hav og Sentral Asia, samt benytte seg av Afghanistans geo-strategiske beliggenhet. Det samme kan sies om krigen mot Irak. Det er en kamp om olje og dermed en kamp om økonomisk og politisk hegemoni.

Michel Chossudovsky, som administrerer websiden globalresearch.ca og som blant annet har utgitt boken America’s War on Terrorism, skriver at krigen mot terrorisme er en fabrikkert krig basert på illusjonen om at en mann, bin Laden, lurer det årlig 40 milliard dollar amerikanske etterretningsapparatet trill rundt.

Saken er at krigen mot terrorisme er lite annet enn en krig for å innføre den nye verdensorden, en verdensorden tvunget igjennom av globaliseringen, fremmet gjennom militære midler og dominert av Wall Street og det militærindustrielle kompleks. Den 11. september 2001 ga begrunnelsen for å gå til krig uten grenser, verken geografiske eller tidsmessige.

Washingtons agenda er å ekspandere grensene for det amerikanske imperium for å bedre vilkårene for amerikansk eller global selskapskontroll, samt å installere USA som en sikkerhetsstat, som på alle måter ville være sterkt udemokratisk, noe vi allerede kan føle nå etter at blant annet USA Patriot Acts I og II har blitt innført mens sivile borgerrettigheter har blitt skjøvet til siden.

Voldsspiralen kan bare brytes om Ondskapens akse i Washington blir nedkjempet, fjernet fra regjeringskontorene og erstattet med et regime som tjener en bredere valgkrets enn olje, militærindustrien og de andre multinasjonale selskapene.

Bush og de som styrer ham er det som bestemmer hvem som er terrorister, hvem som huser dem, og hvem som kan produsere våpen. Det er lett å forutsi at enhver som motsetter seg den globale spredningen av multinasjonale selskaper og prøver å følge en uavhengig kurs for sin egen utvikling vil bli funnet å krenke menneskeretter, huse terrorister og ellers true USAs ”nasjonale sikkerhet”, med skjebnesvangert resultat.

Fordi den nåværende globaliseringsprosessen øker ulikhetene og fattigdommen, vil protester og opprør stadig oppstå. USAs svar er skrevet i klartekst i krigen mot terrorismen og det samtidige framstøt for “frihandel” og nedskjæringer i de offentlige utgifter hjemme og ute. Washington-aksen utkjemper med andre ord en krig mot de fattige som lett vil gå i ett med krigen mot terrorismen, i den grad de fattige vil bli drevet til motstand, og motstand vil bli tolket som terrorisme.

De store selskapene, politikerne og det militære går hånd i hånd. Mediene er en del av det hele. Enhver krig er avhengig av effektiv og målrettet propaganda. Da må virkeligheten vike – også i USAs kamp mot terroristene. Sannheten er enhver krigs første offer. Bin Laden skal i de siste årene ha forflyttet seg i store områder i landet. Helt fra Chitral-fjellene nær grensen til Kina til Kurram-dalen nær den afghanske grensen. Men han er vell for lengst død og begravet, og utgjør i dag neppe noen fare for noen som helst.

Bin Laden reiser i sine taler spørsmålet. ”Hvorfor skal fred og framgang være et privilegium som er reservert for befolkningen i de landene som angriper og undertrykker andre land?” Han har selvsagt rett. De som stemples som terrorister, foretar en vold mot land som selv dreper langt flere uskyldige og således også terroriserer langt flere uskyldige sivile.

Afghans opprørere

David Lynch setter spørsmålstegn ved hva som fant sted 911

Den amerikanske regissøren David Lynch satte spørsmålstegn ved hva som egentlig fant sted 911 på Hollandsk TV, men på spørsmål om det var USAs egen regjering som sto bak sier han at spørsmålet rett og slett at det hele er for stort for folk å tenke på og at det heller ikke er noe folk ønsker å tenke på, men at det er mange ting som ikke passer med Bush Administrasjonens versjon av hva som foregikk – den offentlige versjonen.

Lynch, som gjorde sin regidebut med filmen Eraserhead i 1977, en film som ble karakterisert som surrealistisk og rar, og enkelte trodde at den ikke ville kunne bli sluppet fordi den var altfor sær, men som raskt fikk kultstatus, er kanskje mest kjent for sin film Elefantmannen fra 1980, samt hans meget omtalte TV-serie Twin Peaks, som ble laget i 1990. I 1999 overrasket han mange med filmen The Straight Story, som ble nominert til en Oscar.

I 2005 startet han David Lynch Foundation For Consciousness-Based Education and Peace. Stiftelsen gir stipend til studenter som vil lære trancendental meditasjon (TM), og finansierer forskning på TM og dens effekt på læring. Lynch har selv praktisert TM siden 1973, og skriver om dette i boken Catching the Big Fish fra 2006.

Niels Harrit i Oslo – september 2010

Niels Harrit i Oslo – september 2010 – II

Hvem sine terrorister?

Den amerikanske Pulitzer Prize vinnende New Yorker magazine journalist og Washington DC. baserte forfatter Seymour Hersh kunne i mars 2007 rapportere om at den libanesiske neokonservative regjeringen ga støtte til Fatah al-Islam for på den måten å knuse shia gruppen Hezbollah. Hersh beskylder Det hvite hus for ikke å være rasjonelle når: “Vi støtter sunniene hvor hen vi kan mot shiaene … Vi holder på med å skape … sekterisk vold.” Han mener dette er en politikk som nå har “bitt oss i halen.”

Hershs arbeid vant første gang anerkjennelse da han under Vietnam krigen i 1969 eksponerte My Lai massakren, et massemord på 347 til 504 forsvarsløse vietnamesere, for det meste kvinner og barn, utført av den amerikanske hær i 1968 i landsbyen My Lai, noe han mottok Pulitzer Prize for International Reporting i 1970. I senere tid har hans rapporter om det amerikanske militærets mishandling av fanger ved Abu Ghraib fengselet i 2004, samt hans rapport om de amerikanske planene om Iran, som inkluderte bruken av atombomber mot landet i 2006, vekket oppmerksomhet. Han mottok i 2004 sin femte George Polk Award for Magazine Reporting. Den første ble gitt ham som Special Award i 1969.

I et intervju på CNN Internationals Your World Today sa Hersh at man i følge en avtale mellom visepresident Dick Cheney, den utøvende nasjonale sikkerhetsrådgiver Elliot Abrams og den saudiske nasjonalsikkerhetsrådgiver Prince Bandar bin Sultan, som er en meget innflytelsesrik saudisk politiker og som var Saudi Arabias ambassadør til USA fra 1983 til 2005 for deretter å bli utpekt som generalsekretær for det nasjonale sikkerhetsrådet av King Abdullah bin Abdul Aziz i 2005, ga hemmelig støtte til sunni gruppen Fatah al-Islam gjennom det saudiske regime som en motvekt mot shiaenes Hezbollah.

Hersh har selv snakket med folk i den i libanesiske regjeringen som har gitt uttrykk for at årsaken til at man tolererte de radikale jihadist gruppene var at de ble ansett for å være motvekt til Hezbollah. Han legger til at: “Som du vet, så gikk vi inn i krig i Afghanistan gjennom å støtte Osama bin Laden på slutten av 1980-tallet. Med Bandar og folk som Elliott Abrams er ideen den at saudiene har lovet oss at de kan kontrollere … jihadistene.” Men som Vali Nasr, en ledende fellow ved Council of Foreign Relations (CFR), har notert seg: “Sist gang Iran var en trussel, var saudierne i stand til å mobilisere den værste typen islamske radikale. Etter at man har fått dem ut av boksen, kan man ikke sette dem tilbake igjen.”

Uavhengig av Hersh skrev Hezbollah eksperten Franklin Lamb, som er forsker ved American University of Beirut, og forfatter av Hezbollah: A Brief Guide for Beginners, lignende anklager, bare mer detaljerte. I følge ham hadde statssekretærassistenten David Welch forhandlert med saudierne og Saad Hariri fra den USA støttede Fouad Siniora regjeringen om å kanalisere hjelp til Fatah al-Islam, slik at sunni gruppen kunne angripe Hezbollah. Hezbollah selv erklærte at ”Vi føler at det er noen der ute som vil få libanons hær inn i konfrontasjon og en blodig kamp… for å velkjente prosjekter og mål,” og kalte for en politisk løsning på krisen.

Stikk i strid med dette kunne Michael Young fra Reason Magazine, et ledende liberalistisk magasin fra Reason Foundation, som i følge dem selv arbeider for ”verdiene av individuell frihet og valg, begrenset regjering og markedsvennlig politikk”, samt professor Barry Rubin, som er professor ved Interdisciplinary Center (IDC) i Herzliya, Israel, og direktør for det neokonservative Global Research in International Affairs (GLORIA) Center ved IDC, som blant annet har vært en Fulbright og Council on Foreign Relations (CFR)/National Endowment for the Humanities International Affairs stipendiat, melde at Fatah al-Islam og dets militante palestinske leder Shaker al-Abssi, som døde i september 2007, var en syrisk agent som forsøker å destabilisere den libanesiske regjeringen.

Dette samstemte med det Samir Geagea, leder i den utøvende delen av det høyrekonservative Lebanese Forces (LF), som tidligere var en milits, men som i etterkant av borgerkrigen, i 1994, ble illigalisert av de libanesiske og syriske etterretningstjenester i Libanon og den pro-syriske regjeringen, men som kom tilbake som et politisk parti etter den neokonservative Sedertrerevolusjonen i 2005, som resulterte i en tilbaketrekking av syriske tropper fra Libanon, kunne rapportere.

I desember 2006 rapporterte Le Monde at en topp FN offiser hadde blitt informert av Palestine Liberation Organization (PLO) representanter i Libanon, Abbas Zaki, om et komplott av Fatah al-Islam for å drepe 36 anti-syriske figurer i Libanon. PLO sikkerhetsagenter konfronterte senere gruppen og arresterte 6 av dem, mens 4 andre ble løslatt og en syrier og en saudiaraber ble gitt over til det libanesiske militære. De libanesiske myndighetene har anklagd organisasjonen for å ha vært involvert i bombingen av to minibusser i februar 2007, som drepte tre mennesker og skadet mer enn 20, og har hevdet at gruppen er en front for den syriske etterretningstjenesten i Libanon. Både Fatah al-Islam og den syriske regjeringen benektet samarbeidet.

Syrias ambassadør Bashar Jaafari svarte de libanesiske anklagene om at Syria støttet Fatah al-Islam at flere av organisasjonens medlemmer hadde blitt fengslet for 3 eller 4 år i Syria for å ha samarbeidet med al-Qaeda og at de etter løslatelse hadde forlatt landet. I følge Jaafari: ”Hvis de kommer til Syria, vil de bli fengslet” og ”De slåss ikke for palestinernes sak., de slåss for al Qaeda.” I mai 2007 erklærte Arab League ”sterk fordømmelse av de kriminelle terroristhandlingene utført av terroristgruppen Fatah al-Islam,” og la til at gruppen ”ikke hadde noen forhold til det palestinske spørsmålet eller Islam.”

Al-Abssis første militante aktiviteter kan bli sporet til forbindelsene han etablerte med en sekulær palestinsk militant gruppe kalt Fatah al-Intifada i Libya, etter at det brøt med Fatah bevegelsen i 1983. Fra Libya flyttet al-Abssi til Damaskus hvor han lagde nære bånd til Fatah al-Intifadas nestkommanderende Abu Khaled al-Omla. Syriske myndigheter arresterte al-Abssi i 2000 og fengslet han i 3 år for å ha smugglet våpen og ammunisjon mellom Jordan og Syria. Derfra, etter USAs invasjon i 2003, dro han til Irak og kjempet sammen med grupper relatert til al-Qaeda. I 2004 ble han dømt til døden in absentia av en jordansk militærrett for å ha vært involvert i drapet på den amerikanske diplomaten Laurence Foley, etter at syriske myndigheter hadde nektet å utlevere ham for retten. Abu Musab al-Zarqawi ble også dømt til døden for å ha drept Foley og mistenkt for å samarbeide med al-Abssi.

Al-Abssis dro til Syria hvor han møttes med al-Omla, som hjalp han med å flytte til Libanon hvor han og en gruppe han møtte i Irak etablerte seg i hovedkvarteret til Fatah Al-Intifada i Helwa i det vestlige Beqaa i 2005. I mai 2006 var hans gruppe engasjert i en væpnet konfrontasjon med libanesiske soldater som førte til drapet av en syrier ettersøkt av Damaskus for å ha kjempet i Irak. Den syriske etterretningen forhørte seg da med al-Omla, en granskning som konkluderte med at det var nær koordinering mellom al-Omla og al-Abssi, som hadde blitt holdt skjult for de syriske myndighetene og for den pro-Damaskus generalsekretæren av Fatah al-Intifada, en palestinsk militant faksjon dannet av Said al-Muragha, bedre kjent som Abu Moussa, noe som har gjort at gruppen ofte har blitt kalt Abu Moussa Faction.

Navnet Fatah er identisk navn med det til den større PLO tilknyttede Fatah bevegelsen, som offisielt refererer til seg selv som Palestinian National Liberation Movement (PNLM), men Fatah al-Intifada er ikke en del av PLO. Abu Musa trakk seg fra lederskapet på 1990-tallet og generalsekretærposten gikk over til å bli holdt av al-Omla, mens Abu Fadi Hammad fungerer som den regionale generalsekretæren i Libanon. Opprinnelig en del av det større Fatah, brøt Fatah al-Intifada seg ut av denne under PLOs deltagelse i den libanesiske borgerkrigen i 1983. Dette på grunn av forskjellen mellom Abu Moussa og Yassir Arafat over et antall saker som blant annet militær strategi og korrupsjon. Fatah al-Intifada valgte en mer radikal vei enn det generelt apolitiske Fatah. I følge Abu Moussa var den libanesiske borgerkrigen ikke en sekterisk konflikt, men en form for klassekamp.

På 1980-tallet hadde Fatah al-Intifada begått en rekke angrep mot Israel, inkludert på israelske sivile, og samarbeidet sent på 1980-tallet med Arafats Fatah, men dens opposisjon til Oslo-avtalen i 1993, samt PLOs motstand mot diktaturet til Hafez al-Assads regime i Syria separerte dem og Fatah al-Intifada klarte ikke å sikre en rolle i dagens palestinske politikk.

Fatah al-Intifada ble dannet med syrisk støtte og vant raskt flere palestinske geriljaer som var desillusjonerte med Arafats rolle i Fatah og PLO. Disse angrep dem som var lojale overfor Arafat i Fatah, mens flere radikale PLO organisasjoner forholdt seg på sidelinjen. Kampene ledet til store tap på begge sider, og hjalp Syria med å øke dets innflytelse inn i de palestinsk-holdte territoriene i Libanon. Fatah al-Intifada falt raskt under for den dominerende syriske hær og kom til å bli ansett for å være en syrisk marionetteorganisasjon.

I årene mellom 1985 og 1988 tok Fatah al-Intifada del i den såkalte Leirenes kamp, et syrisk forsøk under den libanesiske borgerkrigen på å fjerne PLO fra dets flyktningleire støttet av shia bevegelsen Amal og noen palestinske avvisningsfaksjoner som var en politisk koalisjon dannet i 1974 av radikale palestinske faksjoner som motsatte seg Ti-punkts programmet adoptert av PLO i sitt 12. Palestinian National Congress (PNC) møte og som ble ansett for å være det første forsøket på kompromiss fra PLO sin side og det første forsøket på å komme til en tostats løsning. Samtidig ble målet til PLO en demokratisk binasjonal stat hvor jøder og arabere skulle ha de samme rettighetene i en fremtidig palestinsk stat.

Mistanker mellom den Arafat-ledede mainstream og mer hardline faksjoner innenfor og utenfor PLO, har fortsatt å dominere organisasjonen siden og ofte resultert i paralyse eller hindret videre aksjon. Israel på sin side så Ti-punkts programmet som farlig ettersom det gir det palestinske lederskapet mulighet for å forhandle med Israel om saker hvor Israel kan gå i kompromiss, men med det til formål å utnytte kompromisset for å oppnå bedre en posisjon for å angripe Israel, noe som førte til at de kalte programmet for Step/stage Program. Israelsk høyreside har ikke minst på grunn av dette alltid gått imot å lage kompromiss.

Etter et samlet av den syriske hæren, et antall palestinske og libanesiske grupper kontrollert eller støttet av Damaskus, inkludert Fatah al-Intifada, Popular Front for the Liberation of Palestine – General Command (PFLP-GC), as-Saiqa eller Vanguard for the Popular Liberation War, Amal, den syriske Palestinian Liberation Army (PLA) og deler av Palestine Liberation Front (PLF), ble PLO kastet ut av Libanon på slutten av 1980-tallet.

Langt fra å handle om en konflikt mellom muslimer og kristne, var den libanesiske borgerkrigen en konflikt med like mye splid innen som mellom de religiøse gruppene. Leirenes krig var en av flere mindre kriger mellom medlemmer av samme religion, på tross av at det var mellom ulike sekter. Konflikten kan sammenlignes med konflikten mellom det høyrekonservative Lebanese Forces, først og fremst en kristen maronittisk gruppe, og Michel Naim Aouns kristen kontrollerte Lebanese army. Aoun, som i dag leder Free Patriotic Movement (FPM) parti, samarbeider i dag med de pro-syriske gruppene Hezbollah og Amal.

Fatah al-Intifada ble under den libanesiske borgerkrigen redusert til å bli en liten del av Syrias nettverk av militser, med liten eller ingen uavhengighet. Den ble en liten faksjon i de palestinske flyktningleirene i Syria og Libanon, hvor den klarte å organisere under paraplyen til syriske militære tilstedeværelse frem til 2005 og er en del av det syrisk-støttede arbeidet for å få innflytelse på palestinsk politikk. Den støtter opp om syriske initiativer og er et kjernemedlem av den syrisk-ledede koalisjonen av palestinske grupper basert i Damaskus, men har lite eller ingen innflytelse utenfor disse landene, og det er ingen kjent eller offisiell Fatah al-Intifada tilstedeværelse i de palestinske territoriene. Gruppen har ikke vært involvert i vold mot Israel siden før og regnes ikke som en trussel.

Al-Omla skal etter dette ha beordret al-Abssi om å forlate det vestlige Beqaa, som er nær grensen til Syria, og å i stedet dra til flyktningleire i det nordlige Libanon. Kort tid senere ga den palestinske sikkerhetskomiteen i al-Badawi flyktningleiren i Tripoli to medlemmer av al-Abssis gruppe til den libanesiske militæretterretning. Al-Abssi skal deretter ha bestemt seg for å bryte med Fatah al-Intifada og etablere hans egen ekstremistiske og religiøse gruppe, Fatah al-Islam, som satte opp sitt hovedkvarter i den palestinske flyktningleiren Nahr al-Bared i det nordlige Libanon.

I følge Alastair Crooke, som har arbeidet i nesten 30 år i MI6, den britiske etterretningstjeneste, og som nå arbeider for Conflicts Forum, en tenketank i Beirut: “Den libanesiske regjeringen åpner plassen for disse menneskene å komme inn. Det kan være veldig farlig” og fortsatte med “I ble fortalt at innen 24 timer kan de bli gitt våpen og penger av folk som presenterer seg selv som representanter av den libanesiske regjeringens interesser, trolig for å gjøre det av med Hezbollah.” Den største av gruppene, Asbat al-Ansar, befinner seg i Ain al-Hilweh flyktningleir og har mottatt våpen og forsyninger fra den libanesiske internsikkerhetsstyrke og milits assosiert med Siniora regjeringen.

I følge Crooke består Fatah al-Islam av omkring 200 medlemmer, tok over områder som tidligere hadde tilhørt Fatah al-Intifada. Den benekter å ha bånd til Syria og skal ha vært involvert i konflikt med den syriske regjeringen. I følge flere aviser skal den ha sympati for al-Qaida og ha gått inn i samarbeid med salafister fra andre land, slik som Pakistan, Jordan, Algeria og Bangladesh, men fortsatt vært opptatt av palestinsk politikk, og blitt sett på med stor skepsis av den større palestinske bevegelsen, slik som PLO grupper og Hamas.

Det fjerde høyeste ledende medlemmet av Fatah al-Islam, Saddam al-Hajdib, og hans bror Khaled Khair-Eddin al-Hajdib, var blant de mistenkte bak en mislykket bombing på et tysk commutertog i 2006. Bombene, som i følge tyske etterforskere ville ha drept flere hundre mennesker, eksploderte ikke på grunn av feil i mekanismene.

Saddam el-Hajdib, som ble arrestert ved sentralstasjonen i Kiel samme år, ble drept av den libanesiske hær under konflikten mellom Fatah al-Islam og den libanesiske hær i 2007. Det har kommet rapporter som viser at han var på vei til Danmark og at han hadde Odense imam Abu Bashars telefonnummer i sin lomme, dette på tross av at Bashar benekter å ha kjent til al-Hajdib.

Jihad Hamad, som var med på aksjonen, flyktet etter det mislykte angrepet til Libanon og forsøkte å gjemme seg før han anga seg selv til de libanesiske myndighetene i Beirut få dager senere. I følge Hamad, som hevder at han ikke ante at det var en bombe, var det Muhammad tegningene i Jyllands-Posten, som al-Hajdib så på som et angrep på Islam, samt drapet på al-Qaida in Iraq lederen Abu Musab al-Zarqawi, som førte til at de foretok seg angrepet, som i følge de tyske sikkerhetstjenestene opprinnelig var planlagt for FIFA World Cup i 2006, flere uker tidligere, men som de mistenkte hadde gått bort fra ettersom de forutså hvor store skadene ville ha blitt.

En annen episode Fatah al-Islam deltok i var den såkalte Libanon konflikten i 2007, som begynte den 19. mai 2007 da politiet gikk til kamp mot mistenkte i et bankran, hvor bankranere stakk av med 125.000 dollar, en dag tidligere i Amyoun, en by sørøst for Tripoli. I følge Ashraf Rifi, lederen for den libanesiske innenrikssikkerhetsstyrke, ble bankranerne sporet opp til en leilighet i Tripoli som viste seg å være et kontor for Fatah al-Islam. De væpnede militante motsatte seg arrest og en tre dagers lang skuddveksling fulgte mellom sikkerhetsstyrker og militante, og endte med at den siste Fatah al-Islam militante eksploderte seg selv. Men det var i Nahr el-Bared flyktningleiren at den største kampen foregikk.

Den 20. mai sa en talsmann for Fatah til det palestinske nyhetsbyrået WAFA at det såkalte Fatah al-Islam verken var en del av eller relatert til Fatah eller PLO og at gruppen hadde utført flere angrep mot palestinske flyktninger i Libanon og ba de palestinske flyktningene om å isolere dem. PLO representanten i Libanon, Abbas Zaki, møttes med de libanesiske myndighetene for å informere dem om at gruppen besto av ekstremister og ikke var tilknyttet den palestinske agenda. Palestinske flyktningene led, flere ble drept og såret. En al Qaeda militæroffiser advarte den libanesiske regjeringen om å stanse angrepene på Fatah al-Islam eller ”vi vil rive ut deres hjerter med feller og omringe deres plasser med eksplosive bokser, og angripe alle deres forretninger, begynne med turismen og slutte med annen råtten industri… Vi advarer dere for siste gang, og etter det vil det bli elver fylt med blod.”

Den 2. september 2007 tok den libanesiske hæren kontroll over Nahr el-Bared leiren. 39 Fatah al-Islam medlemmer, inkludert al-Abssi, ble drept mens de forsøkte å komme seg ut av flyktningleiren. Frem til da hadde antallet døde libanesiske soldater kommet opp på 158, antall militante på minst 222, og i tillegg hadde flere sivile måttet bøte med livet.

Alt dette fant sted nesten samtidig med Kampen om Gaza, en militærkonflikt mellom Hamas og Fatah som fant sted mellom den 7. og 15. juni 2007 på Gazastripen.

Fatah-Hamas konflikten, også referert til som den palestinske borgerkrigen, eller Wakseh, som betyr ydmykelse, ruin og kollaps som resultat av selvpåført ødeleggelse, blant palestinere, begynte i 2006 da Fatah og Hamas i desember begynte å kjempe mot hverandre om herredømmet. Dette ikke aller minst på grunn av den stadig forverrede situasjonen foranlediget av Israels og den vestlige verdens både økonomiske og diplomatiske sanksjoner. Dette på tross av at konflikten mellom de to allerede hadde begynt i 2005 etter døden til PLO lederen Yasser Arafat den 11. november 2004. International Committee of the Red Cross (ICRC) regner med at over 550 mennesker ble skadd og minst 118 drept under kamp i uken opp til den 15. juni. Både Fatah og Hamas vil ha kontrollen over de palestinske territoriene.

Kampen resulterte i at Hamas tok kontrollen over Gazastripen og satte opp en de fakto regjering, som hevder å være den legitime regjeringen, ikke kun på Gazastripen, men over alle de palestinske områdene. Fatah, som på alle tenkelig sett var innsauset av blant annet Mossad og CIA, kontrollerer Vestbredden, og anser seg for å være den legitime palestinske regjering.

Fatah al-Intifada

Fatah al-Islam

“Dem” og “oss” – Tanken bak Krigen mot terrorisme

Vi lever i en verden hvor dem som fører Krig mot terrorisme, samtidig er dem som skaper terrorismen. Ikke kun indirekte ved å gå til imperialistiske kriger, men også direkte ved å støtte terrororganisasjoner. For eksempel ble al-Qaeda, som de fleste har hørt om, skapt av USA. Dette i deres kamp mot det ateistiske og kommunistiske Sovjet. Men al-Qaeda ble også støttet under Irak krigen, som en del av amerikanernes splitt og hersk strategi, samt for å forhindre shiaene i Irak å komme til makten.

Formålet er å ta over stadig større deler av kloden, som skal gjøres åpen for de vestlige multinasjonale selskapene. Dette mens vanlige borgere i Vesten både lider under den stadig større velstandsforskjellen mellom de som har og ikke har, samt trusslen om terroristangrep. 911 ble smeltet inn i oss via TV og nyhetsmedier og ble en del av vår virkelighetsforståelse. Dette samtidig som befolkningen i de landene som blir angrepet både lider av den krig som blir ført mot dem, samt det å måtte leve under frykten for de terroristene USA støtter.

På toppen av det hele kommer Muhammed tegninger og annen Islam kritikk, noe som virker sårende for de allerede hardt utprøvde befolkningene. Gjennom propaganda blir det malt et endimensjonalt bilde av den sivile befolkningen i de landene man kriger mot, noe som ikke minst fører til rasisme blant vanlige borgere i Vesten. Alle muslimer blir ansett for å være fundamentalister, noe som fører til konflikt mellom “dem” og “oss”.

På denne måten, gjennom frykt og splitt og hersk, kan Vestens eliter, samt fundamentalistene som blir støttet, beholde makten.

Den skjulte krigen mot Iran

Hvem sine terrorister?

Problematisering av begrepet terrorisme

Wikileaks: Terrorisme

Saudi Arabia

Ifølge WikiLeaks-dokumentene er er saudi-arabiske donorer fremdeles de viktigste økonomiske støttespillerne til militante sunnigrupper som al-Qaida.

Qatar

Den lille staten Qatar, regnet som en av USAs allierte, er ifølge en kilde i det amerikanske utenriksdepartementet en «versting» i kampen mot terrorisme, grunnet frykt for represalier.

Destabilisering i Iran

Mahmoud Ahmadinejad (Foto: Saman Aghvami/Ap)

Irans president Mahmoud Ahmadinejad beskylder krefter i Vesten og Israel for å stå bak bombeattentatene hvor en iransk kjernefysiker ble drept i dag.

Obama administrasjonen har gått videre med et hemmelig program, som ble startet under Bush administrasjonen. Formålet med planen, som kom til å bli kalt Bush Black Ops Plan, var å destabilisere Irans ledelse, noe som kan føre til regimeendring, skrev magasinet The New Yorker på sin hjemmeside. Artikkelen ble skrevet i 2008 av magasinets stjernejournalist Seymour Hersh, som før har stått bak oppsigtsvekkende avsløringer av denne og tidligere regjeringer.

Jundallah

Den iranske regjeringen beskyldte i juli vestlige land og Israel for å stå bak en bombeaksjon, som kostede 27 mennesker livet i byen Zahedan i den sørøstlige delen av landet. Anklakerne kom selv om både EU, USA og FN har fordømt aksjonen og til tross for at den militante sunnimuslimske gruppen Jundallah har påtatt seg skylden for aksjonen, som ble utført av to selvmordsbombere. Iranske myndigheter har anholdt 40 personer i forbindelse med aksjonen. Alle anklages for å ha ”skapt uro” i Zahedan.

”Blant de grupper i Iran som har litt støttet av USA er Jundallah”, sier den tidligere CIA-offiser Robert Baer. Vali Nasr, som er utenrikspolitisk analytiker fra Council on Foreign Relations (CFR), beskriver den sunni militante organisasjonen Jundallah, som har blitt skapt for å skape en baluchi islamsk stat i det sørøstlige Iran og deler av Pakistan, som en ondsinnet organisasjon med mistenkelige tråder til terrornettverket al-Qaeda.

Party for Free Life in Kurdistan

Israel og USA har samarbeidet i deres støtte til den kurdiske motstandsgruppen Party for Free Life in Kurdistan, som blant annet har utført hemmelige oppdrag inne i Iran, som en del av destabiliseringskampanjen mot landet. Pentagon har etablert hemmelige forhold til kurdiske, azeriske og baluchiske stammefolk, og har støttet deres arbeid for å undergrave regimets autoritet i det nordlige og sørøstlige Iran. Den kurdiske gruppen skal ha mottatt utstyr og trening, samt en liste over mål i Iran av interesse for USA.

Muldvarp i Iran

Dokumentene viser samtidig at USA har førstehåndsetterretning uten å ha ambassade i Tehran og med ytterst begrenset amerikansk tilstedeværelse i landet.

Nye eksplosjoner i Iran

En universitetslærer i atomfysikk ble drept og tre personer ble skadd da to bilbomber eksploderte i Irans hovedstad Teheran mandag morgen, opplyser iransk fjernsyn. De skadde er en annen atomfysiker og konene til begge to. Den drepte er Majid Shahriari ved Shahid Beheshti-universitetet i Teheran, mens atomfysiker-kollegaen, Fereidoun Abbasi, som har en doktorgrad i kjernefysikk, og jobber med kjernefysisk forskning, skal være alvorlig skadd.

Bombene skal ha vært festet under bilene til de to universitetslærerne. Ifølge statlige medier ble angrepene utført av ”terrorister” og skal ha blitt plassert på bilene av menn som kjørte motorsykler. Angrepene skal ha skjedd på to ulike steder i Teheran.

Irans president Mahmoud Ahmadinejad beskylder krefter i Vesten og Israel for å stå bak bombeattentatene hvor en iransk kjernefysiker ble drept i dag. «Man kan utvilsomt se at Israel og vestlige regjeringer står bak attentatet som dessverre fant sted», sa Ahmadinejad på pressekonferansen.

Ingen har så langt tatt på seg skylden for å stå bak bombeangrepene, men den iranske innenriksministeren, Mostafa Mohammad Nijar, hevdet tidligere i dag at CIA og Mossad kunne stå bak angrepene.

Iran hevder at landets atomprogram utelukkende har fredelige hensikter, men en rekke vestlige land mistenker iranske myndigheter for å ha planer om å utvikle atomvåpen.

–Vesten og Israel står bak attentat