Category Archives: Russland

NATO øker spenningen overfor Russland

https://i1.wp.com/images2.sina.com/english/world/p/2010/1121/U164P200T1D348928F8DT20101121012036.jpg

USA og NATO har for første gang siden Den kalde krigen tegnet opp en militær strategi for å forsvare noen av de mest sårbare landene i Europa mot trusler fra Russland.

Ifølge en hemmelig rapport fra amerikanske diplomater til NATOs hovedkvarter i Brussel foreslo den amerikanske admiralen James Stavridis å tegne opp forsvarsplaner for Litauen, Latvia og Estland.

Ifølge lekkasjer fra Wikileaks har USA og NATO på initiativ fra USA og Tyskland for første gang siden Den kalde krigen tegnet opp en militær strategi for å forsvare Polen og Baltikum mot trusler fra Russland. Avgjørelsen om at NATO skal utforme en konkret forsvarsstrategi for Polen og de tidligere sovjet-republikkene Estland, Latvia og Litauen, ble tatt i hemmelighet i januar 2010, og har fortsatt ikke blitt offentliggjort.

Rapporten, signert USAs utenriksminister Hillary Clinton, kan markere starten på en større omveltning av NATOs forsvarspolitiske kurs i Europa. USA er beredt på å hjelpe Polen og Baltikum mot trusler fra Russland. Ni NATO-divisjoner, herunder amerikanske, britiske, tyske og polske, har ifølge dokumentene blitt pekt ut til å forsvare Polen og de tre Baltikum-landene dersom Russland går til militært angrep på ett eller flere av de fire medlemslandene.

De foreliggende planene innebærer at Polen skal grupperes sammen med de tre Baltikum-statene i et felles forsvarsprogram kalt ”Eagle Guardian”. I andre forhandlinger har USA også tilbudt seg å sende spesialstyrker til Polen for å styrke sikkerheten mot Russland.

Beslutningen viser overraskende enighet mellom to parter som tidligere har vært i strid om hvordan den vestlige forsvarsalliansen skal forholde seg til Russland. USA har tidligere prøvd å få igjennom forslag om en lignende plan, men har blitt nedstemt av tysk-ledet motstand i Vest-Europa, som ikke har ønsket å provosere Kreml ytterligere.

I rapporten skriver amerikanske utenriksarbeidere følgende: ”Takket være intense, om enn diskrete, forhandlinger har vi overvunnet den motstanden som fantes, og kommet fram til en felles kurs mellom USA og Tyskland.”

Slik planen er beskrevet i rapportene har USA forberedt nord-polske og tyske havner på å ta imot britiske og amerikanske krigsskip. Velinformerte kilder hevder at de første NATO-øvelsene vil finne sted i Polen og Baltikum-landene allerede neste år.

Etter flere år med forsvarspolitisk strid mellom USA og Russland virket det under NATO-toppmøtet i Lisboa i november som at de to partene endelig hadde kommet til en viss enighet, men Russland reagerer sterkt på planene.

Til tross for president Barack Obamas løfter om å forbedre USAs forhold til Russland avslører imidlertid rapportene fra Wikileaks at amerikanske diplomater frykter at en politisk omveltning i etterkant av toppmøtet vil kunne utløse ”unødvendige spenninger” fra Russlands side.

De tre Baltikum-statene ble medlem av NATO i 2004 og har fra da av klaget over at deres behov for hjelp mot Russland har blitt ignorert. De har beskyldt NATO for ikke å overholde ”én for alle, alle for én”-prinsippet, som utgjør kjernen av forsvarsalliansen.

Artikkel fem i NATOs unionsavtale går ut på at alliansen skal stille opp for ethvert medlemsland dersom det blir angrepet. Den eneste gangen artikkelen har blitt satt ut i virkelighet var etter 11. september da europeiske og kanadiske styrker stilte opp for å hjelpe USA.

Øst-europeiske medlemmer i NATO har over lengre tid argumentert for at forpliktelsene til artikkel fem har ingen betydning med mindre NATO tegner opp konkrete forsvarsplaner.

Fjorårets militærøvelse i Russland, der russerne simulerte en invasjon av Baltikum og et atomangrep på Polen, forsterket frykten for Russland blant de tidligere Sovjet-statene.

NATO vil forsvare Baltikum

Ny rolle for Nato igjen?

– NATO-Russland-møtet er historisk

Store svakheter i Russlands forsvar

– Russland er en mafiastat

Russisk demokrati uten sjanser

Reklamer

Hemmelig samarbeid for å spenne bein på Russland

Medvedev og Putin (Foto: Vladimir Rodionov/AP)
e-PINE-gruppen skal ha diskutert et svensk forslag om å støtte Russlands president Dmitrij Medvedev for å splitte ham og statsminister Vladimir Putin.

Ifølge lekkasjer fra Wikileaks skal Norden, Baltikum og USA i flere år ha samarbeidet for blant annet å samordne landenes politikk overfor Russland. Landene skal blant annet ha diskutert et svensk forslag om å støtte Russlands president Dmitrij Medvedev i et forsøk på å splitte ham og statsminister Vladimir Putin.

Samarbeidet, som kalles Enhanced Partnership in Northern Europe (e-PINE) og inkluderer Danmark, Estland, Finland, Island, Latvia, Litauen, Norge og Sverige, ble lansert den 15. oktober og møtes på høyest mulig tjenestemannsnivå to ganger i året vekselsvis i USA og Europa. Blant deltakerne er USAs viseutenriksminister Daniel Fried, og fra Sverige blant andre utenriksråd Björn Lyrvall.

Ifølge diplomatrapportene, som er datert i 2007 og 2008, har gruppen som oppgave å koordinere politikken og utveksle informasjon om blant annet Russland, Hviterussland, Moldova og Ukraina. Alle deltakerlandene skal ha samarbeidsproblemer med Russland, og mener det er usannsynlig at det kommer til å bli bedre på grunn av Russlands politiske forandring. De er også enig om at det tosidige forholdet mellom det enkelte deltakerland i gruppen og Russland virker til Russlands fordel.

De ni landene, deriblant Sverige som står utenfor NATO, er enige om å støtte en plan om NATO-medlemskap for Ukraina og Georgia. I august 2008 brøt krigen mellom Georgia og Russland ut, en krig Russland fikk skylden for å ha startet, men etter georgiske provokasjoner.

Høsten 2008, etter at krigen var over, møttes e-PINE og Sveriges utenriksråd Bjørn Lyrvall understreket behovet for å støtte Georgia, og sa at ”business as usual” med Russland ikke lenger var mulig.

Den amerikanske ambassaden i Stockholm slo i juli 2009 fast at utenriksminister Carl Bildt tonet ned sine anti-russiske uttalelser fordi Sverige skulle overta det roterende formannskapet i EU, men hans støtte til Georgia og lobbyvirksomhet i kulissene skal ha fortsatt.

Heather Conley, viseassisterende statssekretær ved European and Eurasian Affairs, beskrev, statsdepartementets 5 års gamle Northern European Initiative (NEI) og sa «Vi vil fortsette vårt positive forhold i Nord Europa og oppnå felles målsettinger som vil tjene oss alle» gjennom e-PINE. «USA og de 8 statene i den baltiske regionen har felles interesser som vi kan fremme tilsammen», fortsatte han med å si.

«Vi vil vedvare å være en del av det multilaterale nettverket av samarbeid som har utviklet seg i denne regionen over det siste tiåret. Vi vil utdype vår dialog vedrørende måter vi kan addressere de gjenværende utfordringene i regionen. Vi vil samarbeide med våre venner for å forlenge suksessen til statene bakenfor de nye grensene til NATO og EU.»

Ifølge Conley kan de saker som E-PINE arbeider med bli delt inn i tre brede kategorier: 1) Politisk sikkerhet, inkludert arbeidet vedrørende terrorisme og ødeleggelsesvåpen, samt samarbeide innen NATO og Partnership for Peace, 2) Sunne samfunn, inkludert det å addressere sykdom, menneskesmugling og miljøsaker 3) Handel, investering, økonomi og handelsbånd.

Enhanced Partnership in Northern Europe (e-PINE) Launched

– Ville splitte Medvedev og Putin

USA, Norge og Russland

Solheim ville ikke opprøre russerne

Erik Solheim har gitt USA beskjed om at Norge ikke vil spille en aktiv rolle i Russlands bakgård.

USA ønsket norsk hjelp i Kaukasus

Erik Solheim skal ha forklart at Norge ikke ville fremmedgjøre Russland.

Hvordan Telenor saken ble løst

Telenors enorme problemer i Russland sto på dagsorden da statsministrene Jens Stoltenberg og Vladimir Putin møttes i Moskva 19. mai 2009.

Telenor og russiske Alfa var i nær fem år i bitter strid om gigantverdiene i den russiske mobiloperatøren VimpelCom, hvor Telenor eier 30 prosent og Alfa eier 44 prosent. De to selskapene eier henholdsvis 56,5 prosent og 43,5 prosent i ukrainske Kyivstar.

Telenor var i perioden 2004–2009 i dyp konflikt med Alfa. I oktober i fjor ble de to gamle stridskjempene enige om å slå sammen VimpelCom og Kyivstar. De to vil eie 38–39 prosent hver i det nye selskapet, VimpelCom Limited, som blir registrert i Bermuda. Hovedkontorene flyttes fra Kiev og Moskva til Nederland og børsnoteres i USA.

En mikroaksjonær i VimpelCom, Farimex, gikk til sak mot Telenor for at det norske selskapet prøvde å stoppe et VimpelCom-oppkjøp i Ukraina. Telenor ble i en domstol i Sibir våren 2009 dømt til å betale erstatning på 1,7 milliarder dollar (10 mrd. kroner).

Telenor nektet å betale ettersom de så det som urimelig. En russisk namsmann svarte da med å ta arrest i Telenors aksjer i VimpelCom, som da var verdt 12 milliarder kroner. Da truslene om tvangssalg kom, kastet den norske regjeringen seg tungt inn i konflikten, siden Staten eier 54 prosent av Telenor. Statsminister Jens Stoltenberg (Ap) tok opp saken med den russiske statsministeren Vladimir Putin og presidenten Dmitrij Medvedev i Moskva den 19. mai.

Stoltenberg håpet de kunne forhindre at aksjene ble solgt før Telenors ankesaker i det russiske rettssystemet kom opp, men da Putin på pressekonferansen etter toppmøtet ble spurt om han ville forhindre tvangssalg av aksjene, reagerte han med forargelse.”Det er fullstendig upassende og ukorrekt spørsmål. Russiske myndigheter har ingen kommersielle interesser i denne saken, her er vi helt nøytrale og uavhengig”, sa han. Heller ikke Stoltenberg ville bekrefte at han hadde fått noen løfter fra Putin.

Men i et dokument sendt fra den daværende amerikanske ambassadøren i Oslo, Benson K. Whitney den 18. juni 2009, som Wikileaks har lekket heter det at Putin hadde lovet Stoltenberg at Telenors VimpelCom-aksjer ikke ville bli solgt før alle Telenors ankemuligheter var uttømt. Putin kan med dette ha reddet Telenor fra å tape milliarder i Russland. I samtaler med Jens Stoltenberg skal han ha lovet å stoppe tvangssalg av Telenors aksjer i VimpelCom.

Telenor ønsker ikke å uttale seg om selskapet visste om noen Putin-garanti, og henviser til Statsministerens kontor (SMK). Men Dag Melgaard, kommunikasjonsdirektør i Telenor, sier Telenor også i etterkant av møtet mellom Putin og Stoltenberg, følte at salgstrusselen var høyst reell. ”Vi var redde for at aksjene ville bli tvangssolgt helt frem til april 2010, da Farimex trakk søksmålet”, sier Melgaard, som berømmer jobben regjeringen gjorde for å løse saken og mener dette presset bidro til at aksjene ikke ble solgt.

Et annet dokument datert den 31. mars 2009, tyder på at utenriksminister Jonas Gahr Støre (Ap) måtte gjennom tøffe forhandlinger med sin russiske kollega Sergej Lavrov. Ifølge amerikanske notater, skal norske UD-kilder i etterkant ha orientert de amerikanske ambassadene i Moskva og Oslo om at samtalene mellom de to var både ”rough and tense.” Lavrov skal ifølge notatet ha beskyldt Telenor for å forhindre russiske investeringer i Ukraina og andre tidligere Sovjet-stater.

Lavrov skal ha foreslått en løsning lik den TNK-BP, et fellesselskap mellom et russisk oljeselskap og britiske BP, kom frem til. BP måtte bite i det sure eple og gi fra seg kontroll i selskapet. Ifølge Melgaard var en slik løsning ikke aktuell for Telenor.

Telenors konsernsjef Jon Fredrik Baksaas var imidlertid veldig fornøyd med Regjeringen, og ikke minst utenriksminister Jonas Gahr Støres behandling av saken. I et journalført brev sendt i fjor vår, som innledes ”Kjære Jonas”, takker Baksaas den norske utenriksministeren for hans personlige engasjement og innsats for å løse Russland-saken.

Baksaas skriver også at uten kontinuerlig politisk oppmerksomhet fra norske myndigheter over flere år ville det ikke vært mulig å vekke den interesse som var nødvendig for å få avsluttet Farimex-saken og herunder tvangssalget av aksjer – og etablert det nye VimpelCom-selskapet.

Utenriksdepartementet har sett dokumentet, men vil ikke kommentere om de fikk noen garantier fra Putin. ”Vi ønsker ikke å kommentere på den amerikanske ambassadens tredjepartsvurderinger som det henvises til i dokumentet”, sier Marte Lerberg Kopstad, kommunikasjonsrådgiver i UD. Departementet vil heller ikke svare på om en eventuell garanti ble videreformidlet til Telenor.

”Det er ikke riktig av norske myndigheter å blande seg inn i en tvist mellom to selskaper, men å påpeke forhold knyttet til rettssikkerheten og til rammevilkår. I samtaler med russerne gjorde vi det klart at vi forutsatte at så lenge saken var til behandling ved russiske domstoler ville det ikke foretas tvangssalg av Telenors aksjer”, sier hun.

Heller ikke Statsministerens kontor (SMK) vil kommentere om Stoltenberg i møtet med Putin fikk garantier, men en uttalelse fra næringsminister Trond Giske på et næringslivsseminar i Oslo i april 2010 kan tyde på at russiske myndigheter spilte en aktiv rolle i å løse Telenor-saken. Russlands første visestatsminister Viktor Zubkov var blant deltagerne og Giske takket her russiske myndigheter for å ha bidratt til å løse Telenors problemer i landet.

Putin grep inn mot Telenor-salg

Telenor spent før Medvedev-besøk

Krever ikke 10 milliarder likevel

Hvordan et fiendebilde av Russland blir konstruert

Ifølge et brev som den amerikanske ambassadøren i Oslo sendte til Washington høsten 2008 mente norske tjenestemenn at Georgia fremprovoserte et russisk angrep i 2008, men la offentlig skylden på Russland, ifølge den amerikanske ambassaden.

I brevet heter det at en ”betydelig andel” av norske tjenestemenn og offentligheten ”skylder på georgisk feilberegning for det russiske motsvaret og er overbevist om at Norge ikke ville gjort de samme tabbene”, skriver tidligere ambassadør Benson K. Whitney.

En rådende oppfatning også blant norske tjenestemenn var, ifølge Whitney, at ”Vesten, med USA i spissen, har skjøvet Russland så langt at et motsvar var uunngåelig.”

Det angivelige norske dobbeltspillet vakte oppsikt i USAs Oslo-ambassade. ”Det er verdt å merke seg at GON (den norske regjeringen) ikke har lagt vekt på dette offentlig, men heller kritisert Russland og kreve at de overholder Folkeretten”, heter det i dokumentet.

Dette henger, ifølge ambassadøren, sammen med at Norge er blant de landene som er mest kritisk til å gi Ukraina og Georgia en såkalt Membership Action Plan (MAP-status).

Oppfatningen fra den amerikanske ambassadøren står i kontrast til uttalelser fra statsminister Jens Stoltenberg to uker senere. Overfor NTB sa Stoltenberg: ”Krigen i seg selv mener jeg ikke endrer vår vurdering av Georgia. Det er ikke noen andre enn NATO og Georgia som skal påvirke om Georgia kan bli medlem eller ikke.”

Ambassadør Whitney, som beskriver nordmenn tørt som ”dialogelskende” som ”ikke det hele tatt ønsker å akseptere at russisk bruk av makt er en mulighet som bør vurderes”,  mente konflikten ga muligheter for å få endre på Norges holdning til Russland og at angrepet kunne benyttes som en vekker for Norge om at Russland kan være klare for å bruke makt.

”Nå har vi en mulighet til å styrke Norges engasjement i NATO og å forsterke vårt bilaterale forhold”, skrev Whitney, som så med velvilje på det han mente var en gryende endring i norsk strategisk politikk.

”Norske tjenestemenn og offentligheten tror ikke Russland noen gang vil angripe Norge militært, men enkelte er mer oppmerksom på at Russland er villige til i det minste å vurdere bruk av makt som et legitimt verktøy i internasjonal politikk”, skriver Whitney, som har vært svært skeptisk til den rødgrønne regjeringen.

– Mener Georgia hadde seg selv å takke

Et veiskille mellom NATO land og Russland

I en fortrolig samtale med sin franske motpart, uttalte forsvarsminister Robert Gates at demokratiet i Russland er borte, og at landet styres av oligarker. Uttalelsen kom i februar i år, da de to diskuterte Frankrikes salg av en ny type krigsskip til Russland. ”(R. Gates) bemerket at russisk demokrati har forsvunnet, og at landet er blitt et oligarki drevet av sikkerhetsorganisasjonene”, sto det i lese i et av dokumentene publisert av Wikileaks.

Den krasse formuleringen kom som en del av argumentasjonen for å stanse salget av skipene i Mistral-klassen, som ble kraftig fordømt av Georgia og flere andre land. Gates skal ha forsøkt å presse den franske forsvarsministeren Herve Morin, men ble grundig avvist, ifølge depesjen fra den amerikanske ambassaden i Paris.

Morin understreket at han personlig hadde argumentert for salget og at man var nødt til å stole på Russland når de sa at skipene kun ville bli brukt til å forsvare landet, og ikke i aggressiv krigføring. Salget av skipene ble til slutt gjennomført uten at USA offisielt fordømte handelen.

Meldingen fra ambassaden til Washington viser også at Frankrike er svært kritiske til planene om et rakettskjold i Europa, og særlig ønsket om å koble det til NATO. Den franske forsvarsministeren mente at skjoldet ville gi innbyggerne en falsk trygghet, og understreket at forsvarsbudsjettene i de fleste europeiske land har gått ned de siste årene.

På juleaften i 2010 annonserte Kremlin og Elysee Palace at en avtale hadde blitt oppnådd for russisk kjøp av to fransk Mistral-klasse krigsskip, med to til planlagt i neste forhandling. Presidentene Dmitry Medvedev og Nicolas Sarkozy utbyttet kongratulasjoner over handelen. Elysee Palace beskrev handelen consummation som en seier for Frankrike og dets marineindustri med 1000 franske jobber garantert for de første to skipene i de fire første årene fremover.

Mens denne handelen har pågått har flere bilaterale våpenavtaler blitt utført mellom NATO land og Russland uten referanse til hva det vil si for NATOs forsvarsplanlegning eller sikkerhetsinteresser.

Forhandlingen rundt Mistral skipene synes å ha åpnet en bølge av våpensalg til Russland for vesteuropeiske våpenindustrier. Forhandlingene ble påbegynt før NATOs Lisboa møte den 20.-21. november, men russisk konfirmasjoner ble holdt i vent frem til møtet var over. Møtet kan derfor bli ansett som en markering for et historisk veiskille i forholdet mellom ulike NATO land og Russland.

Mistral and Other Arms Sales to Russia Mark NATO’s First Post Summit Defeat (Part Two)

Mistral and Other Arms Sales to Russia Mark NATO’s First Post-Summit Defeat (Part One)

Hva har Vestens demokrati å lære Russland?

Varslersiden WikiLeaks har mektige fiender, men også mange støttespillere

Russiske embedsfolk, hvor av enkelte har foreslått at Assange bør få Nobels fredspris, synes å støtte Wikileaks. Dmitri O. Rogozin, Russlands ambassadør til NATO, har erklært at arrestasjonen av Assanges demonstrerer at det ikke er noen reell pressefrihet i Vesten. Han mener Assange er offer for politisk forfølgelse og at det hele vitner om manglende respekt for menneskerettigheter.

Nå midt i propagandakampanjen mot Kina, som har gjort lite annet enn å gjøre Nobels fredspris til en krigspris, eller pris til spredelse av nyliberalisme, spurte Putin på en pressebrifing torsdag: ”Hvorfor er Assange gjemt bort i fengselet? Er det demokrati?” Han mener WikiLeaks-saken viser at Vesten ikke har noen rett til å belære Russland om demokrati.

Det er jo ikke så lenge siden president George W. Bush på et G8 toppmøte i St. Petersburg i Russland sa til president Putin at amerikanere vil at Russland skal utvikle en fri presse og fri eligionsutøvelse slik som i Irak, noe Putin svarte “Vi vil absolutt ikke ha samme type demokrati som i Irak.” Det kan med sikkerhet slåes fast at ingen i hele verden vil ha den type demokrati som USA har innført i Irak. For første gang i historien har Sharia lovgivning blitt innført.

Putin ble rasende da han gjennom Wikikeaks lekkasjene ble klar over at han var blitt kalt Batman. I et av notatene som inneholder korrespondanse mellom USAs utenriksstasjoner og det amerikanske utenriksdepartementet kommer det fram at USAs forsvarsminister Robert Gates kritiserte det russiske demokratiet. Gates skal ifølge notatet ha: ”observert at det russiske demokratiet var borte og at regjeringen var et oligarki som ble styrt av de hemmelige tjenester.”

Andre amerikanske diplomater skal ha omtalt Russland som en mafiastat, og sagt at partnerskapet mellom Putin og president Dmitrij Medvedev kan sammenlignes med forholdet til Batman og Robin, noe som langt på vei antyder at Medvedev er Putins nikkedukke.

Putin benekter alle anklagene og påpekte at USA har et valgsystem hvor vinneren av presidentvalget har færre reelle stemmer enn taperen. Han henviser blant annet til valget der Al Gore fikk flere stemmer enn George W. Bush.

”Når vi snakker med våre amerikanske venner, og forteller dem at det er problemer med dette systemet, så får vi følgende beskjed fra dem: ”Ikke bland dere i våre interne saker. Dette er vår tradisjon, og det vil fortsette sånn”, skal Putin ha sagt i et intervju med CNNs Larry King. ”Vi blander oss ikke inn i deres saker. Men overfor våre kolleger, så vil jeg gjerne råde dem til ikke å blande seg inn i det suverene valget til det russiske folket”, sa Putin.

I forhold til Batman & Robin-sammenligningen mente Putin at hensikten trolig var å angripe og svekke enten ham selv eller Medvedev. ”Men for å være helt ærlig med deg, så mistenkte vi ikke at dette ville bli gjort med så mye arroganse, med et så kraftig støt og på en så uetisk måte”, sa han. ”Dette handler om vår samhandling, som er en viktig faktor i den nasjonale politikken i vårt land”, sa Putin.

Ifølge de hemmelige dokumentene mente amerikanske diplomater at det var svært sannsynlig at Putin kjente til planene om å drepe den russiske dissidenten Alexander Litvinenko, som ble forgiftet på en London-pub i november 2006. Videre antyder den amerikanske ambassadøren til Moskva, John Beyrle, at Russland er gjennomsyret med korrupsjon i flere statlige instanser.

Men demokratidesputten mellom de to nasjonene er langt fra ny. Etter en pågående konflikt mellom de to stormaktene om USAs ønske om å stasjonere et rakettskjold i Øst-Europa, noe Russland hevder vil minelegge Russlands inngangsparti, svarte Bush kritikken fra president Putin, som kritiserte USA for manglende demokrati, og pekte på Guantanamoleiren spesielt, med å hevde at Russland har sporet av fra demokratiske reformer. Bush understreket at Russland ikke er USAs fiende, og at: ”USA kan holde på et vennskap og samtidig skyve en nasjon i retning demokrati.”

Denne nye uttalelsen fra Putin falt etter at journalister ba ham om en kommentar til at Russland omtales som et udemokratisk land i amerikanske diplomatdokumenter, som er lekket av WikiLeaks. ”Som de sier på landet, enkelte folks kyr kan si mø, men deres burde ti stille. Jeg ønsker å kaste ballen tilbake til våre amerikanske kolleger”, sa Putin på brifingen, som han holdt sammen med Frankrikes statsminister François Fillon.

Assange ble fredag ifølge sine advokater flyttet over til en avsperret del av fengselet Wandsworth i London. Ifølge fengselsmyndighetene av hensyn til “hans egen sikkerhet.” Så langt har Assange motsatt seg utlevering fra Storbritannia, og advokatene har varslet at de vil ta saken til høyesterett om nødvendig. Assange selv har hevdet at anklagene fra Sverige er et ledd i en svertekampanje mot ham, satt i scene av amerikanske myndigheter for å stanse publiseringen av de mange hundre tusen hemmeligstemplede, amerikanske dokumentene fra krigene i Afghanistan og Irak, og nylig fra den amerikanske utenrikstjenesten.

Bush slår tilbake mot kritikken fra Putin: – Russlands demokratiske reformer har sporet av

– USA minelegger Russlands inngangsparti

Putin irritert over å bli kalt Batman

Assanges advokat spår spionasjesiktelse i USA

US embassy cables: The Litvinenko affair: conspiracies abound

WikiLeaks cables: Alexander Litvinenko murder ‘probably had Putin’s OK’

WikiLeaks cables condemn Russia as ‘mafia state’

Who really wields power in Russia

US embassy cables: Brown and Medvedev initiate tentative thaw

WikiLeaks cables: UK on constant alert to Russian espionage

Flere saker

Wikileaks: Frankrike

I en fortrolig samtale med sin franske motpart, uttalte forsvarsminister Robert Gates at demokratiet i Russland er borte, og at landet styres av oligarker. Uttalelsen kom i februar i år, da de to diskuterte Frankrikes salg av en ny type krigsskip til Russland. ”SecDef (Gates) bemerket at russisk demokrati har forsvunnet, og at landet er blitt et oligarki drevet av sikkerhetsorganisasjonene”, sto det i lese i et av dokumentene publisert av Wikileaks.

Den krasse formuleringen kom som en del av argumentasjonen for å stanse salget av skipene i Mistral-klassen, som ble kraftig fordømt av Georgia og flere andre land. Gates skal ha forsøkt å presse den franske forsvarsministeren Herve Morin, men ble grundig avvist, ifølge depesjen fra den amerikanske ambassaden i Paris. Morin understreket at han personlig hadde argumentert for salget, og at man var nødt til å stole på Russland når de sa at skipene kun ville bli brukt til å forsvare landet, ikke i aggressiv krigføring. Salget av skipene ble til slutt gjennomført, uten at USA offisielt fordømte handelen.

Meldingen fra ambassaden til Washington viser også at Frankriske er svært kritiske til planene om et rakettskjold i Europa, og særlig ønsket om å koble det til NATO. Den franske forsvarsministeren mente at skjoldet ville gi innbyggerne en falsk trygghet, og understreket at forsvarsbudsjettene i de fleste europeiske land har gått ned de siste årene.

Wikileaks: Tyskland

Der Spiegel siterer dokumentene på at amerikanske diplomater skal ha vært svært kritiske til flere tyske regjeringsmedlemmer. Utenriksminister Guido Westerwelle beskrives i et av dokumentene som inkompetent, forfengelig og USA-kritisk. Forbundskansler Angela Merkel får bedre skussmål, men beskrives som konfliktsky og lite kreativ i et dokument fra mars 2009. I et notat som er sendt til Washington fra USAs ambassadør i Berlin, Philip Murphy, beskrives Merkel som “sta, risikosky og sjelden kreativ.”

Bånd til Russland

Ifølge et amerikansk notat fra 2008 skal amerikanske myndigheter for noen år siden ha bedt Norge og flere andre land om å overtale Tyskland til ikke å opprette for tette bånd til Russland. I tillegg til Norge skal amerikanerne ha forsøkt å presse Canada, Japan, Tyrkia og EU til å påvirke Tyskland.

Bakgrunnen skal ha vært frykt for at forholdet mellom Tyskland og Russland skulle bli for tett. I notatet pekes det også på at det på denne tiden var uenighet internt i den tyske regjeringen når det gjaldt forholdet til Moskva, spesielt mellom daværende utenriksminister Frank-Walter Steinmeier og Tysklands forbundskansler Angela Merkel om dialog med Moskva.

En muldvarp i FDP

Der Spiegel viser videre til dokumenter som tyder på USA har en “muldvarp” i den liberale regjeringspartneren FDP, og dermed på inne i den tyske regjeringen. Informanten beskrives som “ung og fremadstormende” og rapporterer direkte til ambassadør Murphy i den amerikanske ambassaden.

I notatet, som skal ha blitt sendt til Washington den 9. oktober i fjor, kort tid etter forbundsdagsvalget, går Murphy ut fra at dokumentet ikke blir offentliggjort. Det kommer ikke klart fram om beskrivelsene kommer direkte fra Murphy selv, eller om de kommer via kilden.

Avsløringene av livet i tysk politikk er så detaljerte at Der Spiegel bemerker at “USA er bedre informert om hemmelighetene i tysk politikk enn de tyske politikerne selv.”

Wikileaks: Russland

I dokumentene som nå er lekket kommer det hardt skyts mot Russland og dets ledere. I et notat fra den amerikanske ambassaden i Moskva i 2008 sammenlignes forholdet mellom statsminister Vladimir Putin, som blir kalt “alfabikkje” og ”flokkleder”, og president Dmitrij Medvedev som forholdet mellom “Batman og Robin” – en klar indikasjon på hvordan ambassaden ser på maktforholdet i Moskva.

På forhånd, i slutten av oktober, fikk vi vite at WikiLeaks satt på en mengde informasjon om spesielt Russland. ”Kreml bør forberede seg på en bølge av avsløringer om Russland”, sa Assange til den russiske avisen Izvestia. ”Vi har kompromitterende materiale om Russland, deres regjering og om dine forretningsmenn. Men ikke så mye som vi skulle ha ønsket. Vi kommer til å publisere dette materialet snart”, la han til.

Ikke nok med det, Assange påstår også at materialet har han fremskaffet med amerikansk hjelp. ”Vi har fått hjelp fra amerikanerne, som gir oss store menger materiale om Russland”, sa han.

Russiske sikkerhetseksperter sier at uansett hva som måtte komme frem, så er det ikke som blir i nærheten av å være så inkriminerende som de enorme arkivene om amerikanske militærhemmeligheter fra krigen i Afghanistan og Irak. Likevel, en annen WikiLeaks-talsperson, Kristinn Hrafsnnon, sa til Kommersant at russerne kommer til å finne ut en mengde interessante ting om landet sitt.

”Hvis WikiLeaks kommer til å legge frem opplysninger om hemmelige bankkontoer og offshore virksomheter til den russiske eliten, vil effekten være sjokkerende”, sa Stanislav Belkovsky, den Kreml-baserte politiske analytikeren og partneren til finansmannen Boris Berezovsky, som for tiden er i eksil i Storbritannia. Han sier at de fleste russerne ”vet” at politiske ledere og forretningsmenn har gjemt milliarder av dollar i utenlandske kontoer, men bevisene for noe sånt, vil være eksplosive.

Men ifølge Sergei Strokan, utenriksspaltist i Kommersant, vil mediedekningen av slike avsløringer være minimal i Russland. ”Vi kan forvente oss en minimal dekning, uten noen faglige detaljer fra de ledende russiske nyhetsbyråene. Det kan bli litt diskusjon i internettfora, men det kommer ikke til å være noen bredere politiske ettervirkninger”, skriver han.

Ifølge The Guardian inneholder dokumentene anklager om at russiske etterretningstjenester bruker mafiasjefer for å gjennomføre kriminalitet. Forholdet er angivelig så tett at landet har blitt en “mafiastat”.

WikiLeaks forbereder avsløringer om Russland og Kina