Category Archives: Miljø

Japan ble advart mot at sikkerhetsanstaltningene ved deres atomkraftverkene kom til å ha alvorlige problemer ved sterke jordskjelv

Grafikk: Dra markøren over bildene og se satelittbilder av landskapet før og etter tsunamien

Allerede for 3 år siden, i desember 2008, skal Det internasjonale atomenergibyrå (IAEA) ha advert japanerne om at de japanske sikkerhetsforskriftene for atomkraftverkene var utdaterte og at sterke jordskjelv ville bli et ”alvorlig problem” for deres atomkraftverk.

Informasjonen kommer fra et lekket amerikansk ambassadedokument som avisen Daily Telegraph, som skriver at bekymringene kom opp under et G8-møte om atomsikkerhet i Tokyo i 2008, gjengir opplysninger fra.

Den amerikanske ambassaden refererte til advarselene fra en ekspert fra IAEA i en meddelelse til utenriksministeriet i Washington.

“Han forklarte at sikkerhetsveiledningene for seismisk aktivitet kun har blitt revidert 3 ganger i løpet av de siste 35 årene, og at IAEA var ved å revurdere dem”, heter det i dokumentet om tjenestemannens advarsler.

“ Foredragsholderen påpekte at jordskjelv som nylig har funnet sted, i noen tilfeller har vært kraftigere enn det verkene var bygget til og at det er et alvorlig problem, som nå inngår i jordskjelvssikringsarbeidet”, heter det videre.

Ifølge WikiLeaks-dokumentene motsatte den japanske regjeringen seg å lukke et annet atomkraftverk i den vestlige delen av landet selv om der var bekymring for om det kunne klare et kraftig jordskjelv. Verket var bygget til å motstå jordrystelser på 6.5 etter richterskalaen. Fredagens jordskjelv ble målt til 9.0.

Tokyo Electric Power Co (TEPCO) løy om de alvorlige sikkerhetsproblemene på sine kernekraftverk og i 2002 måtte TEPCOs sjef og 4 medlemmer av ledelsen gå etter avsløringen rundt selskapets forsøk på å skjule sikkerhetsproblemene.

Fukushima-verket, som eies av el-sekskapet TEPCO, og som Statens Pensjonsfond Utland – det såkalte oljefondet – har investert i, har siden skjelvet og den påfølgende flodbølgen blitt rammet av flere nedsmeltninger i sine 6 reaktorer.

Under forsøkene på å slukke reaktorene som har blitt påtent har medlemmer av Japans hær vært satt inn. Imidlertid er militærledelsen utilfreds med de informasjoner om sikkerhet og risiko den har mottatt.

Blant annet har 4 soldater blitt skadet ved en eksplosjon selv om TEPCOs personale hadde forsikret at det ikke var noen risiko, noe som har fått hæren til å trekke sitt mannskap tilbake og ifølge japanske medier uttrykke utilfredshet.

Japan – et synkende skip?

Japans økonomi i ruin

Tsunamibølger rammer Japan-kysten etter jordskjelv

Norge har investert oljepenger i Japans atomkraftindustri

Debatten om atomkraftverk raser

Reklamer

Månelandingen – falske forhåpninger som har latt Norge fortsette sin fatale oljepolitikk

Statoil-direktører skal ha varslet amerikanske diplomater allerede i 2008 om at regjeringens månelandingsplan på Mongstad kunne sprekke, ifølge lekkede WikiLeaks-dokumenter.

I den første helgen i desember 2010 varslet regjeringen at arbeidet med å utvikle teknologi for CO2-håndtering på Mongstad vil bli ytterligere forsinket. Tall fra statsbudsjettet for 2011 viser at et anlegg på Mongstad er beregnet å koste 20-25 milliarder kroner. Mulig kreft- og helsefare ved bruken av aminer til CO2-fangstteknologien har skapt ytterligere usikkerhet om prosjektets fremtid.

En landsomfattende meningsmåling Respons Analyse har gjort for Bergens Tidende, Aftenposten, Adresseavisen og Stavanger Aftenblad viste den 7. desember 2010 at færre enn halvparten tror den planlagte fullskala CO2-rensingen på Mongstad-anlegget blir virkelighet. 1.000 personer deltok i undersøkelsen. Drøyt én av fem tror renseanlegget aldri blir bygget, mens 34 prosent ikke har noen mening om saken.

Ifølge WikiLeaks lekkede dokumenter skal Statoil-direktører allerede i 2008 ha varslet amerikanske diplomater om at regjeringens månelandingsplan på Mongstad kunne sprekke. USAs daværende ambassadør Benson K. Whitney skrev hjem allerede i mars 2008 om at den fastsatte datoen trolig ville komme til å sprekke.

I notatene fra ambassadøren skriver han at at direktører i Statoil ”tok avstand fra regjeringspolitikere som offentlig har fastsatt ferdigstillelse av Mongstad til 2014, og de avfeier politiske føringer og uttaler at prosjektet bare blir videreført hvis det er forretningsmessig fornuftig.” Dette på tross for at regjeringen helt fram til i mai i år sto fast på at det var mulig å bli ferdig med renseanlegget i 2014.

Opposisjonen har tidligere kritisert regjeringen for å holde tilbake informasjon om tidssprekken for CO2-lagring på Mongstad ved valget i 2009. De nye dokumentene heller mer bensin på vårens glødende debatt.

Under sin halvårlige pressekonferanse i desember slo statsminister Jens Stoltenberg (Ap) fast at det over lang tid var knyttet usikkerhet til Mongstad-prosjektet, og at dette var offentlig kjent i 2008.

”Det kom fram i Statoils planer, ett år før forslaget ble lagt fram for Stortinget. Det har vært kjent at flere har stilt spørsmål om framdriften. Vi ba Gassnova gå gjennom dette, og det var kjent før vi la fram saken for Stortinget”, sier Stoltenberg.

Tidligere Sp-leder Åslaug Haga, som da var olje- og energiminister, ba statsminister Jens Stoltenberg om å stryke ordet ”månelanding” fra sin nyttårstale i 2007. Bruken av begrepet var omstridt i regjeringsledelsen ettersom flere fryktet at regjeringen ville få svi for å skape ekstra høye forventninger hvis det ble vanskelig å gjennomføre prosjektet.

Stoltenberg sa senest i oktober 2010: ”Jeg mener fortsatt månelanding er et godt bilde på det teknologiske spranget vi skal gjøre.” For et knapt halvår siden ble det klart at fullskala rensing av Mongstad måtte utsettes til tidligst 2018, og i statsbudsjettet som ble lagt fram tirsdag, ble det varslet enda en mulig kostnadssprekk og ytterligere forsinkelser.

Nikolai Astrup, som representerer Høyre i Stortingets energi- og miljøkomité, betegner Wikileaks lekkasjen som en skandale. ”Det er sannsynlig at også regjeringen har fått tilsvarende informasjon. Statoil har åpenbart formidlet et syn til USAs ambassade i 2008, mens Stortinget først ble informert våren 2010. Hvis Stortinget skal kunne fatte riktige beslutninger, må informasjonen kommuniseres til Stortinget – ikke bare til fremmede stater”, sier Astrup.

Ved å love en månelanding, et begrep som skulle bli brukt for å vise hvordan Norge skulle sette seg et langsiktig mål om å bli det første landet til å utvikle renseteknologi for CO2-utslipp, slapp regjeringen press fra miljøorganisasjoner som ellers ville ha krevd større fremskritt på miljøfronten ved å komme med falske forhåpninger.

Månelandingen, som kan sies å være en av Norges største dekkoperasjoner, har derfor ikke kun kastet blår i folks øyne, men også forsinket arbeidet med å gjøre noe med det stadig mer presserende klimaspørsmålet. Månelandingen har forsinket arbeidet for å redde klimaet samtidig som den har fungert som en unnskyldning for at Norge skal kunne fortsette sin meget destruktive oljepolitikk under imaget av å være en fredelskende klimavennelig oljenasjon, noe som ikke kan være lenger fra sannheten.

WikiLeaks: – Informerte om Mongstad-sprekk i 2008

Høy skepsis til månelanding

Sa nei til å spare 100 millioner

Prisøkning fra 700 millioner til 5,1 milliarder: Stoltenberg: – Noe dyrere

Vil lokke brasilianere og kinesere til Mongstad

Ble advart mot ”månelanding”

Regnskog-milliarder åpner oljedører

– Oljesand-utvinningen har vært ute av kontroll

Ifølge Wikileaks-dokumenter fortalte den tidligere miljøvernministeren i Canada, Jim Prentice, om sjokket han fikk etter å ha hørt debatten om ”dirty oil” under en konferanse i Bergen, Norge, den 27. mai 2009 til USAs ambassadør til Canada, David Jacobson. Miljøministeren mente hans egen regjering sov i timen. Statoil er bare én av svært mange aktører som driver med oljesand i Canada. Likevel er det norske selskapet det eneste som er nevnt i redegjørelsen fra ambassadøren.

Prentice ba et uavhengig utvalg vurdere hva Canada burde gjøre med forskning, overvåking og lovgivning rundt de omstridte oljesand-prosjektene. Nå er rapporten klar og regjeringen innrømmer at den har manglet kontroll med oljesandprosjektene. Utvalget, som var spesielt opptatt av den totalen mangelen på oversikt over miljøkonsekvensene ved oljesandutvinning, har pekt på flere svakheter, og nå varsler den nye miljøvernministeren i Canada, John Baird, grep.

Blant annet blir det pekt på at det ikke finnes vitenskapelig dekning for regjeringens forsikringer om at utvinningen, som blant andre Statoil er del av, er miljømessig forsvarlig. Rapporten peker også på ”betydelige svakheter i myndighetenes forvaltning”, altså ansvarsfordelingen mellom regionale og nasjonale myndigheter. I innstillingen fra utvalget heter det at ”fram til denne situasjonen er utbedret, vil usikkerhet og mistillit prege offentlighetens syn på miljøoppfølgingen og oversikten til regjeringen.”

– Oljesand-utvinningen har vært ute av kontroll

Fryktet for Canadas miljøimage

Stopp arktisk oljeboring på Grønland!