Category Archives: Maktmisbruk

The Revolution will not be Televised, It will be Downloaded: Tunisia

Dokumenter fra Wikileaks kan ha bidratt til president Zine el-Abidine Ben Ali og hans kones fall i Tunisia.

WikiLeaks: U.S. ambassador was warned Tunisia’s Ben Ali was unpopular

Tunisia’s and Ben Ali’s Corruptions: The Wikileaks Revelations

News Analysis – Tunisia Revolution -01-15-2011 – (Part2)

News Analysis – Tunisia Revolution – 01-15-2011 – (Part 3)


Comment-Tunisian Revolution and Lebanese Political Crisis-01-13-2011-(Part2)

Comment-Tunisian Revolution and Lebanese Political Crisis-01-13-2011-(Part3)

Comment-Tunisian Revolution and Lebanese Political Crisis-01-13-2011-(Part4)

Comment-Tunisian Revolution and Lebanese Political Crisis-01-13-2011-(Part5)

Comment-Tunisian Revolution and Lebanese Political Crisis-01-13-2011- (Part 6)

Tunisia’s Wikileaks Revolution, Ctd

Tunisia’s President Flees After Riots Fanned by WikiLeaks

Tunisia: The WikiLeaks connection

Tunisia’s WikiLeaks revolution — RT

Tunisia: The First WikiLeaks Revolution?

Tunisia Protests: Is This The First WikiLeaks Revolution?

Tunisia protesters use Facebook, Twitter and YouTube to help organize and report

Traditional Media Abandon Tunisia to Twitter, YouTube

YouTube Trends: Tunisian Unrest: View from the Streets

Tunisia: That ‘WikiLeaks Revolution’ meme

US Denies WikiLeaks Spurred Revolt In Tunisia

U.S. Calls for Order in Tunisia While Denying WikiLeaks Link to Revolt

Libyan Leader Blames Tunisian Uprising on WikiLeaks

header_bilde

Vis solidaritet med det tunisiske opprøret

Vis solidaritet med det tunisiske opprøret

Julian Assange startet som datahacker, har jobbet som journalist, programmerer og menneskerettighetsaktivist. I 2006 var han initiativtager til Wikileaks, som har vunnet et antall priser, inkludert Economist Magazine New Media Award i 2008. I mai 2010 var Wikileaks den første kandidaten blant dem New York Daily News rankerte som de websider som totalt kan endre nyhetene. Samtidig har Assange mottatt en rekke priser. Leserne av Time Magazine kåret ham til årets navn i 2010 og den italienske utgaven av Rolling Stone Magazine mener han er årets rockestjerne.

Den 15. januar publiserte Aftenposten en tekst med overskriften Har Wikileaks veltet sin første diktator? Undertittelen var En Wikileaks-lekkasje om korrupsjon i presidentens familie kan ha bidratt til å tvinge Tunisias president på flukt. Facebook og Twitter får også sin del av æren.

Protestene mot det undertrykkende regimet i Tunisia begynte med at den høyskoleutdannet gateselgeren Mohamed Bouazizi i den lille landsbyen Sidi Bouzid tente på seg selv for en måned siden. Hans død vakte til live sinnet hos svært mange andre unge som sliter med å få en skikkelig jobb til tross for at de har høyere utdanning.

Den 11. januar fortalte presidenten i International Federation for Human Rights (FIDH), en paraplyorganisasjon med 164 menneskerettighetsgrupper, at de hadde en liste med over 35 stykker som hadde blitt drept av voldsapparatet under demonstrasjonene. Han fortalte videre at de regnet med at det kunne være opp mot 50 drepte, men at dette kun var et estimat.  Menneskerettighetsgruppa Amnesty International estimerer rundt 23 drepte etter angrep fra “sikkerhetsstyrker”.Tunisiere selv forteller selv at det har vært så mange skadde at “det har vært umulig å telle”. Belgacem Sayhi, en lærer og fagforeningsaktivist, fortalte til al-Jazeera at ofrene var rundt 17 og 30 år og at ofrene hadde blitt drept da politiet skjøt med skarp ammunisjon inn i menneskemengden.

De som sto bak protestene fikk vann på mølla fra Wikileaks-dokumenter som beskrev i detalj hvilke korrupsjonsmistanker som fantes mot president Zine el-Abidine Ben Ali og hans familie, melder The New York Times. Særlig trekkes en rapport fra den amerikanske ambassadøren i Tunis frem.

Rapporten, som har tittelen «Troubled Tunisia: what shall we do?» fra 17. juli 2009, ble første gang offentliggjort den 7. desember 2010. Her kom det frem at tunisiere «misliker intenst, og til og med hater, presidentfruen Leila Trabelsi og hennes familie.»

Ved å blokkere flere sider som Facebook og e-posttjenester prøver regimet å hindre organiseringen av flere demonstrasjoner. Journalister og opposisjonelle har siden fortalt at deres kontoer er blitt hacket og tatt over.Al-Quds al-Arabi skrev på Facebook: “Det er en artikkel om den pågående tunisiske krisa, men de tunisiske leserne kan ikke få tak i den. Kan noen publisere den (på facebook)? Takk.”

Men på tross av at presse- og ytringsfriheten blitt innskrenket ytterligere har demonstranter brukt sosiale medier som Facebook og Twitter for å spre videoer av demonstrasjonene og for å be folk om å møte opp på enda flere demonstrasjoner.

«Ingen påstår at Wikileaks og redaktøren Julian Assange kan ta hele æren for å ha veltet det korrupte tunisiske regimet», kommenterer det britiske nettstedet The First Post. «Men varslernettstedets bidrag til Ben Alis fall kan kanskje gi det amerikanske justisdepartementet, som er fast bestemte på å straffeforfølge Assange som spion, grunn til å tenke seg om», heter det videre.

I dokumentene som Wikileaks har offentliggjort kommer det nemlig også meget klart frem at selv om USA setter pris på Tunisias bistand i kampen mot terror, og anser regimet som et bolverk mot islamsk ekstremisme, så ønsker de sterkt en demokratisk endring i Tunisia.
Ben Ali har spesielt vært bekymret for de siste Wikileaks-avsløringene som angår Tunisia. For mens de vestlige maktene viser en klar støtte til det tunisiske regimet i det offentlige, har de i det private malt et knusende bilde av regjeringen.
Amerikanske diplomater skrev, ifølge Wikileaks: “Mens vi deler noen viktige verdier, og landet har en sterk historisk utvikling, har Tunisia store problemer. President Ben Ali er aldrende, regimet hans har stivnet, og det er ingen klar etterfølger […]”.

Og den endringen kan bare komme etter Bin Alis tid, slås det fast i den amerikanske ambassaderapportene fra sommeren 2009.

Konklusjon:

Wikileaks har tydeligvis spilt en stor rolle når det kommer til det som nå skjer i Tnisia, og som kan vise seg å få store ringvirkninger i de arabiske landene, de landene hvor diktaturene blir støttet og holdt oppe av USA/Israel, og som blant annet Norge selger mange våpen til. Dette må jo sees som en stor seier, og vitnesbyrd til hva Wikileaks er i stand til, og som vi bør se langt mer av her i Vesten. En seier for den frie ytring og for demokratriet!

RAPPORTERT: 

Kenyas tidligere president, Daniel arap Moi

Dette kan minne om hva som skjedde i Kenya. En rapport om den tidligere kenyanske presidenten Daniel arap Moi og som viste korrupsjon i milliardklassen laget av Wikileaks ble forsideoppslag i den britiske avisen The Guardian i august 2007. Timingen var ekstremt dårlig for Moi, som var en av statsoverhodet Mwai Kibakis viktigste støttespillere i presidentvalget tre måneder frem i tid.

«Wikileaks er gode til å sende mailer og gi beskjed til aviser når de har noe bra på gang. Rapporten om kenyanske myndigheter viste seg å være virkelig god», sier Rusbridger som mottok Wikileaks rapporten den 31. august 2007. Det endte i valgmålinger som snudde i Kibakis disfavør.

Det har vært drap og korrupsjon utført av kenyansk politi, det har vært amerikanske soldaters tvilsomme metoder på Guantánamo Bay og det har vært detaljerte oversikter over USAs militære utstyr i Irak. Sitert av presse over hele verden.

I juni 2009 fikk varslerstedet en Amnesty Internationals UK Media Award for 2008 for å ha lagt ut rapporten Kenya: The Cry of Blood – Extra Judicial Killings and Disappearances, som omhandlet en rapport av The Kenyan National Commission on Human Rights om politidrap i Kenya, som blant annet viste at kenyansk politi hadde drept 500 personer.

The brutal truth about Tunisia

Tunisia May Be Turning Point in Arab World

Tunisia: Unrest Inspires Activists Across Arab World

European press review: ‘Tunisia ouster is a milestone in Arab history’

Joy as Tunisian President Flees Offers Lesson to Arab Leaders

Analysis: Tunisia – first popular uprising in Arab world

PressTV – ‘Tunisia uprising threatens Arab world’

Tunisia’s «Jasmin revolution» jolts Arab world

Arab World: After Tunisia, Who’s Next?


Reklamer

Wikileaks: Leiesoldater bidrar til kaos

Både under tredveårskrigen og tidligere konflikter var det stort sett leiesoldater som sto for slagene. Ulempene med slike soldater har blitt utdypet av blant annet Machiavelli, som hevdet at leiesoldatene, som dreper mot betaling, ikke er til å stole på. Drivkraften er egeninteressen og ikke befolkningens velferd.

Machiavelli’s livsverk gikk ut på å konstruere en stat som sto imot angrep fra fremmede styrker. I Fyrsten, som for første gang kom ut i 1521 med tittelen Om kunsten å herske, skriver han som historiker, statsmann og filosof om hvilke politisk prinsipper en slik stat må grunnlegges på. På denne måten ble han en viktig bidragsyter til europeisk statsbyggings filosofi.

Fyrsten kan ses i sammenheng med Samfunnskontrakten av Jean-Jacques Rousseau, der Rousseau på sin side forbereder den ideologiske begrunnelsen for den Franske Revolusjon – som samtidig danner bakgrunnen for den norske og amerikanske grunnlov – legger Machiavelli det strategisk/politiske grunnlaget for samlingen av Italia.

Da grensene ble trukket opp på ny rundt de mer moderne og sekulære statene etter krigen vokste også de nasjonale hærene fram, og foregangsfiguren på dette området var kongen i Frankrike, Louis XIV, som først og fremst innførte en nasjonal hær, og sørget dermed for at alle kjempet for ham selv. Med et overordnet hierarki kunne selv høye offiserer bli stilt til ansvar for sine handlinger, og man kunne enklere koordinere ulike type styrker på en slagmark. Som et resultat blomstret Frankrike som militærmakt, og man fikk for første gang en militærmodell som kan minne om den som brukes i dag.

De andre landene fulgte senere etter, og senere internasjonale kriger var ikke i like grad preget av plyndring. Tredveårskrigen, en krig som først og fremst ble utkjempet av leiesoldater som verken brydde seg med religion eller rettigheter, var den siste storkonflikten i Europa hvor leiesoldater spilte hovedrollen. Fredsslutningen i Westfalen i 1648, som kom til å danne grunnlaget for statssystemet i Europa frem til Napoleonskrigene, markerer et skilleår på dette området.

I dag fortsetter USA i stor grad å benytte seg av private militær- og sikkerhetskontraktører når det kommer til sine militæroperasjoner, og da ikke aller minst i Irak og Afghanistan. De over 300.000 klassifiserte militærdokumentene offentliggjort av Wikileaks viser at «Use of Contractors Added to War’s Chaos in Iraq,» noe som også har blitt rapportert av internasjonalt media. Machiavelli skrev for 400 år siden at leiesoldater ikke var å stole på. All historie til den tid viste dette. I dag er dette glemt.

Fyrsten kan på mange måter sees på som en kokebok i kunsten å herske, og kan betraktes som datidens ”Management” litteratur. Se på Fyrsten i en moderne språkdrakt ved å bytte ut Fyrsten med Leder, leiesoldater og tropper med konsulenter og prinsipat med konsern/bedrift. The Executive av John Paul Harmon er en moderne versjon av Fyrsten.

Beyond WikiLeaks: The Privatization of War

Blackwater USA og leiesoldater generelt

Nye anklager mot Blackwater

Hver krig – En ny løgn

Hvorfor oppfører USA seg slik som dem gjør? Ganske enkelt, profitt og makt. Krigsprofitt er hva USA lever av.

Det beste svaret kan vi få når vi hører hva General Major Smedley Butler fra Marine Corps skrev i 1935 i boken War is a Racket eller Krig er svindelforetagende:

“Jeg gjorde det slik at Mexico ble trygg for USAs oljeinteresser i 1914 og at Haiti og Cuba ble et hyggelig sted å være for guttene i National City Bank som skulle samle inn inntekter. Jeg hjalp til med å voldta et halvt dusin sentralamerikanske republikker for å tjene Wall Street. Jeg hjalp til med å gjøre Nicuragua åpen for Brown brødrene i International Banking House fra 1902 til 1912. Jeg åpnet Den dominikanske republikk for USAs sukkerinteresser i 1916. Jeg hjalp til med å gjøre Honduras klar for USAs fruktselskaper i 1903. I 1927 hjalp jeg Standard Oil å bli uantastet for deres fremferd i Kina.”

Butler anerkjente at han har tilbrakte mye av hans tretti-tre år i Marine Corps som en “overklasse muskelmann for Big Buisness, Wall Street og bankene. Kort fortalt var jeg en pengeutpresser og en gangster for kapitalismen.” Derfor gjorde Butler en effektiv avsløring av en stort sett ukjent sannhet, der militæret tjener de strategiske interesser i korporasjonens former.

Listen av brudd på folkeretten og presidentenes tilrøvelser av Kongressens makt er nesten uendelig land. Saken er den at det blir stadig lettere for presidenter å gå forbi Kongressen og å erklære krig og trekke landet inn i militære eventyr på tross av at de mangler autoritet til å gjøre det når presedens først har blitt satt. USA må derfor, i den internasjonale fredens og harmoniens interesser, opprettholde en demokratisk regjering og unngå en verdenskatastrofe.

I dag truer Bush Venezuela og Ekvador. I morgen Iran? Og etter det, hvem blir neste? Med, som medløper, er president Uribe, some r narkohandler og urbefolkningsslakter (4 millioner flyktninger). Uribe hevder at bevis for at Chavez støtter terrorisme og militarisering av regionen har blitt funnet i Raul Reyes (FARC) sin computer. De kommersielle mediene viser til denne propagandakampanjen for å støtte opp om Bush sin neste krig, men la oss mines hvor mange ganger USA og de same mediene har manipulert oss.

Den østeriske psykiater og psykoanalytiker Wilhelm Reich skrev i teksten Mass Psychology of Fascism “Under innflytelse fra politikere har folkemassene en tendens til å legge ansvaret for kriger på dem som utøver makt på et gitt tidspunkt.

I første verdenskrig var det eierne av krigsindustrien; i andre verdenskrig var det de psykopatiske generalene som ble ansett som skyldige. Dette er å velte fra seg skylden. Ansvaret for kriger faller alene på skuldrene til de samme folkemassene, for de har alle de nødvendige midlene til å avverge krig i sine egne hender. Delvis på grunn av deres apati, delvis på grunn av deres passivitet og delvis aktivt muliggjør de samme folkemassene de katastrofene som de selv lider mer under enn noen andre.

Å legge denne skylden på folkemassene, å holde dem alene ansvarlige, betyr å ta dem på alvor. På den andre siden betyr det å ha medlidenhet med folkemassene som offer at man behandler dem som små, hjelpeløse barn. Det første er holdningen til ekte frihetskjempere. Det siste er holdningen til makttørste politikere.”

I teksten False Flag on Iran fra den 1. januar 2007 skriver Larry Ross at Google har over en million artikler med False Flag on Iran. Mange av disse beskriver hvordan USA eller USA og Israel i fellesskap hemmelig vil lansere en type terrorist angrep på USA og/eller deres allierte, for deretter å beskylde Iran for å stå bak. Dette som en del av en plan for å vinne offentlig støtte for en krig. De truer allerede med atomkrig mot Iran.

Hvis de utførte et slikt angrep, ville de trolig bli betrodd ettersom folk flest ikke klarer å se at deres egne regjering kunne ha stått bak noe så slemt, blant annet på grunn av at man da ville forstå hvor hjelpeløse vi egentlig er overfor våres egne ledere, samt på grunn av at det ikke har kommet frem i det kommersielle mediet det omfang regjeringer har benyttet seg av eller mistenkt for å benytte seg av denne taktikken opp gjennom historien. Hvis ikke offentligheten, inkludert regjeringer, blir informert og alarmert, vil konspiratorene klare å lure deres egne offentligheter og mye av det internasjonale samfunnet.

I dagens situasjon ser det ut til at de fleste verken ønsker eller kan gjøre noe annet enn å fungere som slaver. De aller fleste av de som har tilgang på informasjon og har mulighet til å sette seg inn i hva det er som egentlig finner sted er glade bare de har mat og klær. Det er som stykket om haier og fisker av Bertold Brecht. I tillegg blir de fordummet av sosialisering som fremmer maktens interesser, reklame og løgnaktige politikere. Resten av menneskeheten lever i lidelse og mange av dem går over til populistiske grupperinger som lite annet gjør enn å berike seg av dem. Taliban er et eksempel. Der folk velger å stå hardt mot hardt viser jernhelen seg, slik vi ser det i dagens sørøstlige provins i Meksiko, Oaxaica.

Man undregraver befolkninger og tråkker på deres kultur. Irak er et eksempel. Ser man utviklingen i Irak slik den har vært siden Saddam Hussein ved hjelp av USA kom til makten er dette et trist regnestykke. Det var arabernes stolthet. Best på utdanning, helse, infrastruktur og materiell og kulturell rikdom. Nå er det kun minnene som er igjen. Landet er og vil i enda større målestokk komme til å være, i likhet med blant annet de sørlige delene av Afghanistan, en slagmark.

I tillegg til ovenfor nevnte operasjoner har falske terrorgrupper blitt dannet på oppfordring av dem som de angivelig skal ha angrepet. I tillegg kommer bruken av såkalte falske flaggoperasjoner hvor etterretningsgrupper foretar aksjoner under dekke av å være en terroristgruppe. Preventive metoder er ikke noe nytt, og det er ikke pro aktive heller, hvor man angriper sine egne under dekke av å være noen andre for så i etterkant å kunne angripe dem man har benyttet som dekke.

Nicaragua – Et typisk eksempel

Ronald Reagan, som løy til de amerikanske borgerne om Contra krigen i Nicaragua, hvor man gjennom CIA støttet bevegelsen av kontrarevolusjonære i deres kamp mot Nicaraguas Frente Sandinista de Liberacion Nacional (FSLN) og Sandinista Junta of National Reconstruction i etterkant av at disse hadde veltet Anastasio Somoza Debayle, noe som endte Somoza dynastiet i 1979, og selv tatt makten og fortsatte med å finansiere den etter at Kongressen ekspressivt hadde forbudt ham fra å gjøre det.

Iran-Contras affæren inkluderte flere medlemmer av Reagan-administrasjonen som i 1986 hjalp til med å selge våpen til Iran, en svoren fiende, og brukte profitten til å støtte Contras, som er kortformen for bevegelsen av de kontrarevolusjonære og som var en anti-demokratisk geriljaorganisasjon i Nicaragua som var væpnede motstandere av det nicaraguanske FSLN etter at Anastasio Somoza Debayle i juli 1979 hadde falt, noe som endte Somoza dynastiet. Flesteparten av dem var neokonservative, de som i dag sitter med den øverste makten i USA.

Etter våpensalget ble oppdaget i november 1986 gikk president Ronald Reagan på det nasjonale TV og benektet at det hadde funnet sted, men en uke senere dukket han opp på TV igjen og innrømmet at våpnene faktisk var solgt til Iran, men benektet at det del i en utbytting av gisler. Israel var også dypt involvert ettersom det var dem som hadde kommet med det opprinnelige forslaget om hvordan det hele kunne la seg gjøre. Affæren så dagens lys da en libanesisk avis reporterte at USA hadde solgt våpen til Iran i bytte mot løslatelsen av gisler tatt av Hezbollah.

Iran – Contras

Cuba (1961)

Den 17. mars 1960 samtykket president Dwight D. Eisenhower i CIAs forslag å utruste og trene kubanere i ekil for et angrep mot den nye kubanske regjeringen til Fidel Castro. Han erklærte at det var USAs politikk å hjelpe anti-Castro geriljastyrker. CIA mente seg sterke nok til å velte den kubanske regjeringen etter å ha hjulpet til med å velte andre regjeringer, der I blant den iranske statsminister Mohammed Mossadegh i 1953 og den guatemalske president Jacobo Arbenz Guzmán i 1954.

John F. Kennedy invaderte Cuba under den såkalte Bay of Pigs operasjonen med det til mål å væpne cubanere i eksil i sørvest Cuba for på den måten å velte regjeringen til Fidel Castro i 1961. Operasjonen førte til en rask forverring av de cubanskamerikanske forholdene og til den cubanske rakettkrisen og en konfrontasjon under den kalde krigen mellom Cuba og USA vedrørende Sovjets utplassering av atomraketter på Cuba, året etter.

Operation Puma var et offensivt motangrep, en militær term for ødeleggelse av fiendens fly ved å ødelegge eller forhindre fly eller muligheten til å fly, mot den kubanske regjeringen FAR (Fuerza Aerea Revolucionaria), og ville ha et 48 timers flyangrep over øya for å eliminere FAR og sikre at Brigade 2506 flyene fikk herredømme over luftrommet over øya før landingen av grunnstyrkene ved Playa Giron skulle finne sted, men mislyktes.

Av Brigade 2506 flyene som var forberedt den 15. april 1961 skulle et avledningsfly lage et dekke for årsaken til invasjonen. Douglas B-26B Invaderen brukt for dette bar falsk FAR markører og serienummer 933 og ble fløyet av Mario Zuniga. Før flyet tok av var motoren tatt vekk fra en av flyets to motorer flyttet av vedlikeholdspersonale, skutt på og re-installert for å gi inntrykket av at flyet hadde blitt beskutt fra bakken under sin flyvning.

Zuniga gikk av fra den CIA-drevne basen ved Puerto Cabezas i Nicaragua på en egen, lavflyvende tur over Pinar del Rio, den vestligste provinsen på Kuba og deretter nordøst mot Key West, Florida. Forbi øya klatret Zuniga bratt bort fra Florida stredet til en høyde hvor han ville bli oppdaget av USAs radarinstallasjoner nord for Kuba. På en høyde og med sikker distanse nord for øya bekledde Zuniga motoren med det påforhånd installerte kulehullet, sendte ut et mayday opprop og ba om tillatelse til å lande ved Miamis internasjonale lufthavn.

Mario Zuniga som var utkledd som Juan Garcia erklærte offentlig at 3 kollegaer også hadde blitt beskutt av FAR. Dette som en del av bedrageriet for å la offensive Brigade 2506 fly å bli omdiregert sikkert til amerikanske flystasjoner viss det skulle oppstå kampskader eller andre nødvendigheter. Men B-26 flyet med markøren Puma Three med Fernandez-Mon og Perez hadde mislykkes fatalt ved havet 30 miles nord for Kuba, mens dets medfly nådde Boca Chica Naval Air Station ved Key West omkring en time før Zuniga hadde nådd Miami.

Det overlevende anonyme mannskapet ble rapportert å ha mottatt politisk asyl den 16. april. Det samme med Mario Zuniga, og at de var på en buss på vei til Miami. Det syntes lite trolig at flyet eller dets mennskap kunne ha returnert til Puerto Cabezas i tide for operasjonene den 17. april, under hvilke B-26s markør Puma One med Crespo og Perez-Lorenzo og Puma Two med Piedra og Fernandez ble skutt ned.

På samme tid som Mario Zunigas annonserte til verden den 15. april 1961 ble B-26 bomberne i Brigade 2506 etter deres angrep spredt rundt karibbean og søkte avledning ved vennlige flyplasser eller fløy den 3 ½ times tilbake til deres base i Nicaragua for å re-væpne og tanke. De flymannskapene som kom tilbake til Puerza Cabezas ble møtt med en kabel fra Washington som ga ordre om å innstille all videre kampoperasjoner over Kuba.

Adlai Stevenson, den amerikanske FN ambassadøren, hadde blitt flau etter å ha fått med seg at den første bølge med flyangrep hadde vært utført av amerikanske fly på tross av hans gjentatte benektelser til FN den 15. april. Han kontaktet McGeorge Bundy, presidentens Special Assistant for National Security som, uklar over den kritiske viktigheten av den andre bølge flyangrep, stanset luftangrepet på tross av Kennedys tidligere godkjennelse av det. På tross av at Kuba hadde forhåndskunnskap om invasjonen var det kubanske flyvåpen (FAR) sårbar på bakken og kunne ha blitt ødelagt viss den andre og tredje bølgen med luftangrep hadde blitt utført slik det var planlagt.

President Kennedy ville at operasjonen skulle se ut som om den var blitt planlagt av de kubanske ekilantene, slik at hans administrasjon kunne hevde uvitenhet og dermed unngå ansvar for invasjonen. Det var den samme årsaken til at landingsstedet hadde blitt flyttet fra Trinidad, som var nær Escambray fjellene, et anti-kommunist opprørssted hvor anti-regjeringsstyrkene ville ha vært i stand til å nå ly i tilfelle noe skulle ha gått galt.

Trinidad hadde ikke kun gode havnefasiliteter for å lande invasjonsstyrken, våpen og forsyninger, men var et kontrarevolusjonært rede hvor et opprør fra befolkningen kunne ha vært mulig. President Kennedy, på tross av CIAs motsigelser, flyttet landestedet til Bay of Pigs området. CIA Chief of Operations, Richard Bissell, hadde valgt Trinidad stedet for de nevnte årsakene, men presidenten insisterte på at det ble flyttet for på den måten å være i plausibel uvitenhet. Stansingen av det påfølgende flyangrepet, endringen av landingsstedet og mangelen på amerikansk luftdekke og støtte under invasjonen, gjorde at operasjonen mislyktes.

Dette var ikke første gang og heller ikke siste gang USA har forsøkt å lage dekkehistorier som begunnelse på invasjon og srap. Hver store krig blir ‘rettferdiggjort’ av hva som kan bli kalt disinformasjon. En kort liste:

1. Vietnam (1964-1975):

Lyndon B. Johnson fikk USA inn i en uerklært krig mot Vietnam da han den 24. november, kun to dager etter drapet på John F. Kennedy den 22. november og kun tre uker etter drapet på den første sørvietnamesiske president Ngo Dinh Diem, den 2. november 1963, erklærte at USA ville fortsette sin støtte av Sør Vietnam, noe som økte den såkalte amerikaniseringen av krigen.

Medialøgnenen var her at Democratic Republic of Vietnams eller Nord Vietnams marinestyrker ble beskyldt av USAs regjering for å gå til angrep mot to amerikanske destroyere, USS Maddox og USS Turner Joy, i Gulf of Tonkin, den såkalte Gulf of Tonkin Incident, den 2. og 4. august 1964. I følge senere forskning, inkludert en rapport utgitt i 2005 av National Security Agency (NSA), fant ikke angrepet sted. Det var kort sagt ikke noen skip som var blitt angrepet.

Medlemmer av administrasjonen til president Lyndon B. Johnson hadde løyet vedrørende hendelsen. Resultatet av var Southeast Asia Resolution, bedre kjent som Gulf of Tonkin Resolution fra 1964, som blant annet ga presidenten makt til å utføre militæroperasjoner uten å erklære krig og han autoritet til å hjelpe et hvert Sørøstasiatisk land viss regjering ble truet av kommunistaggresjon og som tjente som Johnsons begrunnelse for å eskalere USAs involvering i Vietnam konflikten.

Richard Nixon, som i hemmelighet ekspanderte krigen til Kambodsja i 1969 under kodenavnet Operation Menu, som gikk ut på å ødelegge hva som etter offentlige kilder ble antatt å være hovedkvarterene til National Front for the Liberation of Vietnam eller Viet Kong, og som senere eskalerte konflikten med hemmelig bombing i Laos før Kongressen stanset støtten til Vietnam krigen.

Det hvite huset fant det hele på med det til formål å fremtvinge uavhengighet i Vietnam og opprettholde amerikansk herredømme i regionen. Konsekvensen var at millioner døde, genetiske forstyrrelser (Orange Agent) og massive samfunnsproblemer.

2. Grenada (1983): Operation Urgent Fury

Grenada ble i 1983 beskyldt for å installere en kubansk-sovjetisk militærbase. Hva vi senere har funnet ut er at dette var helt feil. President Reagan fant på det hele fra ingenting med det til formål å gjøre slutt på de samfunnsmessige og demokratiske reformene til statsminister Maurice Bishop (som ble myrdet). I følge Reagan kunne ikke USA “la kommunistapaches overta vår private hage…” Konsekvensen: Invasjon av USA, samt Barbados, Jamaika og medlemmer av Organisation of Eastern Caribbean States, brutal undertrykkelse og gjeninnføring av Washingtons kontroll over landet.

3. Panama (1989): Operation Just Cause

USA invaderte Panama og arresterte president Manuel Noriega som ble beskyldt for å smuggle narkotika. Hva vi senere har funnet ut: CIA agent Noriega hevdet at Panama kanalen skulle være uavhengig på slutten av utleietiden, noe som var uakseptabelt for USA. Formålet med invasjonen var å opprettholde USAs kontroll over det strategiske stredet. Konsekvensen var at USAs bomber drepte 2000-4000 sivile og kastet landet inn I en uviss fremtid.

4. Iraq (1991): Mother of all BattlesOperation Desert Shield

Når det kommer til Gulfkrigen i Irak ble irakiske soldater beskyldt for å ha myrdet for tidlig fødte babyer i kuvøser i Kuwait, noe som kom til å spille en avgjørende rolle for å få folk til å støtte krigen. Hva vi senere har funnet ut var at dette var et oppdrag utført av PR firmaet Hill & Knowlton og betalt av emiren av Kuwait med det til formål å forhindre Sørvest Asia fra å vinne uavhengighet mot USAs herredømme og å opprettholde israelsk militærkontroll over regionen. Konsekvensen var utallige ofre under krigen, fulgt av en lang sanksjon, inkludert av medisin, som tok livet av 500.000 barn.

5. Somalia (1993):

Kouchner representerte seg som en helt av en humanitær kampanje i Somalia. Senere hard et blitt oppdaget at 4 amerikanske selskaper, Conoco, Amoco, Chevron og Phillips, hadde brakt to tredjedeler av det oljerike Somalia under seg rett før den pro USA president Mohamed Siad Barre ble kuppet i 1991. Conoco leide sitt Mogadishu selskapsområde til den amerikanske ambassade få dager før marinen ankom, og den første Bush administrasjonens special envoy brukte det til midlertidig hovedkvarter.

Desember 1992 ga Bush ordre om at USAs væpnede styrker sammen med FN skulle via Operation Restore Hope skulle gjenopprette fred i Somalia. Landet led av borgerkrig og sult og ble styrt av krigsherrer. I mai 1993 ble alle som var involvert i borgerkrigen enige om avvæpning ved en konferanse igangsatt av Mohamed Farrah Aidid, den ledende somaliske krigsherre. Av ulike grunner, ikke minst på grunn av frykt for imperialisme, motsatte mange somaliere seg utenlandsk tilstedeværelse. Dette på tross av at de i begynnelsen hadde vist glede. Flere slag i Mogadishu fulgte mellom lokale grupper og fredsstyrkene, der i blant det såkalte Battle_of_Mogadishu. Operation Gothic Serpent var en amerikansk militæroperasjon med det til formål å få bukt med Mohamed Farrah Aidid.

Formålet med det hele var å få kontrollen over en militærstrategisk region. Heller enn en ren humanitær gest gikk USA inn for å vinne kontrollen over oljekonsesjonene. Konsekvensen var at det Somalia ennå ligger i ruiner. Det viste seg umulig å ta kontroll over Somalia, men USA opprettholder landet, hvor blant annet flere Vestlige selskaper har tømt deres giftige avfall utenfor kystområdene, noe som ble et store problem i etterkant av tsunamien i 2006. CIA gikk tungt inn i landet i 2006 da de støttet en alliance av Mogadishu krigsherrer kjent som Alliance for the Restoration of Peace and Counter-Terrorism (ARPCT) mot en milits lojal overfor Islamic Courts Union (ICU) og Etiopia fikk grønt lys til å utføre et angrep i 2007.

6. Bosnia (1992 – 1995):

Bosniakrigen, som fulgte etter en total økonomisk ødeleggelse av Jugoslavia, ble foregått av at det amerikanske PR firmaet Ruder Finn og Bernard Kouchner hadde fordømt de såkalte serbiske utryddingsleirene. Senere har man funnet ut at PR firmaet Ruder Finn og Kouchner løy. Leirene var for krigsfanger klare for utveksling, noe den muslimske bosniske presidenten Itzebegovic innrømte. Formålet med operasjonen var å ødelegge det sosialistiske Jugoslavia, dets sosiale vellferdssystem, og å underlegge området multinasjonal kontroll, få kontrollen over den strategiske Danube elven og balkanisere regionen. Konsekvensen var 4 år med en fryktelig krig for alle nasjonaliteter, være seg bosniere, serbere og kroatere.

7. Yugoslavia (1999):

Under- Medialøgn: Kosovos albanere ble drept av serbere.

– Hva vi senere har funnet ut: Ren oppdiktning som tilstått av NATO offiser Jamie Shea.

– Formålet: Å innføre NATO kontroll over Balkan og transformere det til en World Wide Police Force. Å installere en amerikansk militærbase i Kosovo.

– Konsekvensen: 2000 ofre av NATO bombing. Etnisk utrensing av Kosovo av UCK i dekke av NATO.

8. Afghanistan (2001):

– Medialøgn: Bush ville hevne 9/11 og ta tilfange Bin Laden.

– Hva vi senere har funnet ut: Det er ingen bevis for eksistensen av al-Qaida, men Taliban foreslo å utlevere Bin Laden, som ikke er på FBIs liste over ettersøkte for 9/11. Snarere taler stadig mer for at det var USA selv, for ikke å glemme Israel, som star bak operasjonen 9/11.

– Formålet: Å få militær kontroll over den strategiske asiatiske regionen og å bygge et oljerør gjennom Afghanistan for å kontrollere energiforsyningen i Sør Asia.

– Konsekvensen: Langtidsokkupasjon og massiv økt opiumproduksjon og -handel.

9. Irak (2003): Operation Iraqi Liberation (senere Operation Iraqi Freedom)

Etter 9/11 og den etterfølgende krigen i Afghanistan og krigen mot terror var Irak nå fokus for oppmerksomheten. Før den 11. september 2001 var det krefter innen George W. Bush sin administrasjon som var tilhengere av en politikk som tillot angrep mot stater som kunne være en fare for USAs sikkerhet, en politikk som første gang ble formulert av senere viseforsvarssjef Paul Wolfowitz. Etter 9/11 styrket denne nykonservative gruppen ledet av forsvarssjef Donald Rumsfeld sin posisjon og ledet politikken frem til det som har fått kallenavnet Bush-doktrinen som forandret USA sin utenrikspolitikk og tillot landet å gå til forskuddskrig mot andre land.

I Irak var medialøgnen blant annet at Saddam Hussein hadde farlige masseødeleggelsesvåpen, og et hemmelig atomvåpenprogram, og at Irak støttet terroristorganisasjoner som al Qaida og var villig til å forsyne dem ned masseødeleggelsesvåpen. Det viste seg i ettertid at mye av de bevisene USA presenterte var uten hold, og at Bush-administrasjonen hadde ignorert råd fra egen etterretningstjeneste, samt at noen «bevis» var blitt produsert for anledningen. Kontakten mellom al-Qaida og Irak har heller ikke blitt bevist. Det hvite hus hadde ilagt seg oppgaven å falsifere (Libby case) og å skape falske rapporter.

Invasjonen_av_Irak, eller er den amerikansk-ledete invasjonen av Irak, som varte fra den 20. mars til den 1. mai 2003, da president George W. Bush erklærte at hoveddelen av de militære operasjonene var avsluttet, var begynnelsen på den pågående krigen i Irak og kan sees på som fortsettelsen av Gulfkrigen i 1991 med en lavintensiv krig hvor USA og Storbritannia angrep Irak i perioden mellom de to krigene.

Krigshandlingene startet etter at en 48-timersfrist gitt av Bush og som krevde at Iraks president Saddam Hussein og hans to sønner, Uday og Qusay, skulle forlate Irak utløp. Det irakiske parlamentet, som var utpekt av Saddam Hussein, avviste enstemmig USAs ultimatum.

Koalisjonstroppene invaderte ifølge USAs president George W. Bush landet for å ”avvæpne Irak for masseødeleggelsesvåpen, stoppe Saddam Husseins støtte til terrorisme og for å befri det irakiske folk.” Man ville frigjøre Irak fra et udemokratisk terrorregime som hadde ført en folkemordpolitikk overfor den kurdiske minoriteten, blant annet ved hjelp av kjemiske våpen. Man har senere funnet ut av at formålet var å ta kontroll over alle oljeressurser og få muligheten til å utpresse rivaler: Europa, Japan, Kina… Konsekvensen er at Irak ligger i kaos og borgerkrig og at forholdet for Iraks kvinner er dårligere enn noen gang siden.

I mars 2007 frigjorde USAs forsvarsdepartement en hemmeligstemplet rapport som bekreftet at amerikansk etterretning ikke hadde informasjon om direkte forbindelse mellom al-Qaida og Saddam Husseins regime, eller at Irak hadde masseødeleggelsesvåpen. Etterretningsinformasjon gikk til en avdeling i forsvarsdepartementet som skulle samle og analysere informasjonen og lage rapporter til den politiske ledelsen. Etter påtrykk fra viseforsvarsminister Wolfowitz fikk disse etterretningssammendragene et innhold som ikke alltid stemte med informasjonen bak, og som var med på å avgjøre/begrunne invasjonen.

Det er ingen tvil om at Bush administrasjonen har ført kursen mot tyranni videre mer enn de fleste opp gjennom historien, både i USA og verden generelt. “Bush har forårsaket mer harme enn Richard Nixon” uttalte Carl Bernstein, journalisten som sammen med Bob Woodward eksponerte Watergate skandalen i Washington Post, og la til ”Nixon og hans menn løy og misbrukte konstitusjonen, noe som forårsaket forferdelige konsekvenser, men de ble stanset. Bush-administrasjonen ble ikke stanset, og de har forårsaket langt mer harme,” i et intervju med Washington Post.

I 2006 publiserte Bernstein en tekst i Vanity Fair magasinet, hvor han er medreaktør, og oppfordret til senatsetterforskning av presidentadministrasjonen til George W. Bush. Bernstein arbeider for tiden på en biografi av Hillary Rodham Clinton, som er gift med Bill Clinton, var førstedame av Arkansas fram til hun ble førstedame av USA fra 1993 til 2001, og som er dommer, juniorsenator fra New York, medlem av Demokratene og nå presidentkandidat.

Bernstein, som vant Pulitzer prisen for offentlig tjeneste i 1973 har blant annet uttalt ” Realiteten er at media i dag trolig er den mektigste av alle våre institusjoner og at de, eller rettere sagt vi journalister, for ofte ødsler vår makt og ignorerer våre forpliktelser. Konsekvensene av vår ansvarsfraskrivelse er det stygge synet av idiotkultur!” “Vi er på vei til å skape hva som fortjener å bli kalt en idiotkultur. Ingen idiotsubkultur, som alle samfunn har boblende under overflaten og som kan forsynes oss med harmløs moro, men kulturen i seg selv. For første gang har den merkelige, den dumme og den frekke blitt vår kulturelle norm, selv vårt kulturelle ideal.”

10 Venezuela – Ekvador – (2008 ?):

I Venezuela er medialøgnen at Chavez skal støtte terrorisme og importere våpen, samt at han er en fryktelig diktator. Men sannheten er at mange av medialøgnene, slik som at Chavez skyter på folk, er anti-semitt og militarist, har blitt avslørt. På tross av dette fortsetter løgnene med det til formål å gi USAs største selskaper kontroll over kontinentets olje og andre resursser og som derfor er redd den demokratiske og samfunnsmessige frigjøringen av Latin Amerika. Konsekvensen er at Washington leder en global krig mot hele Latin Amerika gjennom økonomisk sabotasje, utpressning, installering av amerikanske militære baser ved naturressurser…

Konklusjon:

Hver krig kommer etter ført å ha blitt forsøkt rettferdiggjort gjennom en massiv medialøgnkampanje. Og listen er langt fra å være komplett! Å stanse krig er å fordømme medialøgnene desto før jo bedre.

Stort sett oversatt fra Michel Collon

På lista ovenfor kan føres kriger som den mot Libanon i 2006 og Georgia i 2008. Dette på tross av at disse krigene ikke direkte har blitt fort av USA. På tross av at det går et skille mellom de krigene som direkte blir utført av USA og de som indirekte blir utført av USA er de same kreftene som star bak, den såkalte vestlige imperialisme med USA og Israel, tidligere Storbritannia, i spissen.

En person som lider av indre tvang til å lyve kalles mytoman eller, noe misforstått: lystløgner. Består USAs og verdens ledende elite av lystløgnere?

The Revolution will not be Televised:

Irsk dokumentar om kuppforsøket mot Chavez i Venezuela i april 2002

Falsk flagg og kommende Iran krig

New 9/11 To Be Blamed On Iran

USA og Storbritannia – Hva nå?

Bakerkommisjonens rapport og fremtiden

USA hjar bombet 21 land etter 2. verdenskrig

Kapitalismen og idiotkulturen

Det er ikke minst den kalde krigen og krigen for å vinne hjerter og tanker, en frase nå brukt i Irak krig kontekst og som blir sett på som et våpen for å vinne krigen mot terrorisme, som førte oss til en såkalt idiotkultur og til apatiske samfunnsborgere, selv om man godt kan trekke linjen enda lenger tilbake, til tiden under Den store depresjonen på 1930-tallet, den store krisen i den kapitalistiske økonomien under mellomkrigstiden, hvor millioner av mennesker vendte seg mot kapitalistene. ”Politikk er skyggen som storkapitalen kaster over samfunnet”, uttalte venstrepopulisten, filosofen, psykologen og utdanningsreformatoren John Dewey.

Svaret fra det angloamerikanske establishment var et propagandakorstog av ekstraordinær intensitet. Den første lov som uttrykkelig gjorde det til en forbrytelse å argumentere for revolusjon ble vedtatt av Kongressen allerede i 1940, Alien Registration Act, også kjent som Smith Act.

En rekke ”amerikaniseringskampanjer” ble satt i gang for å brennemerke streiker og demonstrasjoner som ”upatriotiske.” Fagforeningene ble utropt til ”arbeidernes fiender” og det ble sagt at sosialdemokratiet var ”infisert av kommunisme”. Dette nådde et crescendo i 1950-årene med den inkvisisjonen som gikk under navnet McCarthyisme, oppkalt etter Joseph R. McCarthy, en konservativ republikansk senator fra Midtvesten, Wisconsin, som etter en antikommunistisk og nasjonalistisk valgkamp i 1946 hadde blitt valgt inn i senatet hvor han ble sittende til 1957.

Det hele kan bli sett på som en mildere form for Moskvaprosessene, en betegnelse på tre offentlige rettssaker som ble avviklet i Oktoberhallen i Fagforeningenes hus i Moskva i 1936, 1937 og 1938 mot omkring 50 kommunister. De tilsto å ha forberedt forbrytelser rettet mot partiet og den unge sovjetstaten. Flere av dem krevde dødsstraff mot seg selv, og alle tilkjennega dyp anger og skam over egne forbrytelser. Den offentlige anklager, Andrej Vysjinskij, hadde en enstemmig sovjetpresse bak seg, da han forlangte at ”disse gale hundene skal skytes – hver eneste en av dem.” Med få unntagelser ble de dømt til døden og henrettet. Selv vestlige journalister og diplomater støttet denne oppfatning. Således kunne USAs ambassadør i Moskva, Joseph Davies, rapportere hjem, at ”det er bevis hinsides en hver tvil for forræderianklagen.”

McCarthy ble uten tvil den viktigste representant for jakten på radikale og andre ”undergravende elementer” i USA i begynnelsen av 1950-årene. Han var en aggressiv og hensynsløs politiker, som brukte alle tilgjengelige midler for å nå sine mål. Han var en demagog, og hans arbeid var preget av hans sterke ønske om makt og innflytelse.

CIAs kamp mot kommunisme ble en global kamp mot selvstyre. CIA støttet fascistiske antikommunistiske regimer over hele jorden og da spesielt i Afrika, og en konstant krigssituasjon ble skapt, noe som ledet frem til forferdelige lidelser for uskyldige menn, kvinner og barn. Ordinære amerikanere så disse urolighetene gjennom linsen til av den kalde krigs propaganda og ga finansiell støtte og makt til CIA.

I 1954 brukte bedriftssponset propaganda i USA halvparten av det beløpet som gikk til skolebøker. Omfanget av korstoget var ”svimlende”, skrev utgiveren av Fortune. Alex Carey, samfunnsforskeren som lagde en pionerstudie på begrepet ”amerikanisering” slo fast at de tre mest markante politiske utviklingstrekkene i det 20. århundre var ”veksten av demokratiet, veksten av korporativ makt, som vil si kapital- og organisasjonsmakt, og veksten i korporativ propaganda som middel til å sikre korporativ makt mot demokratiet”.

Media er hovedleverandøren av denne korstogspropagandaen og har gjennom å ta for seg en del positive begrep tømt dem for sine ordboksdefinisjoner, og fylt de opp med en ny og ”politisk korrekt” betydning, på lik linje med snittet i øyet i Dovre-gubbens Hall eller nytale i George Orwells 1984.

Det hele har etter hvert kommet til å bli orwellisk, som beskriver en situasjon, ide eller forhold som George Orwell identifiserte som fiendtlig for velferden i et fritt samfunn. En holdning og en politikk av kontroll gjennom propaganda, misinformasjon, benektelse av sannhet og manipulasjon av fortiden, inkludert den såkalte upersonen, en person viss fortid er fjernet slik som det blir praktisert av moderne repressive regjeringer.

Det hele får tankene i retning av Sionismens vise menn, som blir ansett for å vær opphavet til moderne konspirasjonsteori litteratur og som tar form av en instruksjonsmanual til et nytt medlem av eldre, som beskriver hvordan de vil styre verden gjennom kontroll av media og finans, og skifte ut den tradisjonelle samfunnsorden med en basert på massemanipulering.

Hvem protokollen er skrevet av er av mindre interesse, også det om den er skrevet av jødiske og kristne sionister eller frimurere, eller om det synarkiet eller samrøret mellom verdens mektigste er helt tilfeldig. Kanskje dreier det seg langt mer om et system eller en struktur enn en konspirasjon, selv om det er mye som tyder på det. Det holder med å lukke opp øynene for å se at mye av hva den beretter om i realiteten har skjedd.

I tillegg kommer at nærmest ingen politiske ledere har noen som helst etiske skrupler slik at de samarbeider etter beste evner uansett hvor fiendtlige de ellers måtte være overfor hverandre så lenge de deler samme interesse vedrørende å bekjempe en tredje fiende. Såkalt realpolitikk. Som regel på bekostning av sivilbefolkninger. Og langt fra å representere sine hjemland, representerer etterretningsbyråene som regel kun interessene til de øverste klassene, landenes elite. Svært ofte er denne elite og etterretningsbyråene så sammenkludret at man heller ikke her kan se noen forskjell.

Om fascismen kommer til USA vil den være pakket inn i det amerikanske flagg er en velkjent setning, til Norge kom den i etterkrigstiden innpakket i sosialdemokrati. Vi blir lettvint med i USAs og Israels kriger for fred og demokrati. Selv om vi vet at det egentlig handler om noe ganske annet. Norske flaggselskaper som Statoil, Norsk skog og Telenor, bare for å nevne noen, er med på å fremme oransje revolusjoner og markedsliberalisme, noe som egentlig betyr at man raner andre stater for naturressurser, samt korrupsjon og brudd på menneskerettighetene.

Realpolitikk kaller politikerne det. Sneversynt og livsfarlig er det. Det er totalt urealistisk å tro at jorden har kapasitet til å handskes med en slik politikk under lenger tid. Men så betyr egentlig begrepet realpolitikk kun det å svanse etter maktens pipe. Mennesker er i Norge som i de aller fleste andre land, kun kanskje i enda større målestokk ettersom landet til de grader er homogenisert og styrt fra oven av kapitalister og politikere i skjønn forening, slaver for kapitalen, som i lang tid av vår historie, faktisk helt frem til John Calvin med kalvinismen og Martin Luther under reformasjonen, ble sett på som skitten og ugudelig, Mammon. Ikke for at paven og paveveldet var så mye bedre.

Den katolske kirke har gjennom sine agenter fremmet fascisme like til i dag. Men kapitalen, ikke minst etter de store borgerlige revolusjoner på 1800-tallet hvor folkets blod ble ofret for at en ny klasse skulle reise seg, en klasse bestående av industrikapitalister og bankere, ble den dominerende faktor, og et slør ble dannet mellom folket og de som ble sittende med den reelle makten. Oligarkene tok først makten i den vestlige verden og setter seg nå inn ved maktapparatene over stadig større deler av verden.

Stadig mer føler man at mørkets fyrste, som beskrevet i Ringenes herre, og da ikke aller minst i filmen, på tross av at den blir portrettert som afrikanere og arabere, hører hjemme blant oss som har grunnlagt et vanvittig industrielt forbrukersamfunn hvor målet er å produsere og forbruke i størst mulig målestokk og hvor noen få lever i overflod, mens alle andre lever i tenners gnissel. Det er liten tvil, nå som over 655.000 mennesker har blitt drept i Irak og Vest Asias sivilisasjon har blitt pulverisert, om at vi nå lever i en ny kolonitid og gjennomlever en krise i verdensøkonomien.

Industrialiseringen tok fatt i 1700-tallets England. Også dette som et resultat av de endringene som fant sted i kjølvannet av reformasjonen. Det ble laget et skille mellom mennesker og naturen, som skulle voldtas og dens hemmeligheter lokkes ut. Det var et paradigmeskifte og Rosekorsordenen sto sterk med folk som Isac Newton, Rene Descartes og Francis Bacon. Man gikk fra et åndelig til et matrealistisk perspektiv. Kunnskap fremfor visdom. Patriarkalske forbilder og hierarkisk struktur. Solen, som i seg selv skulle gi liv og varme, ble ensidig styrket på bekostning av moder jord.

Det ble kamp om ressurser, kolonisering og merkantilisme. Oppdagelsesferder eller rettere sagt plyndringstokter. Målet var å få tak på stadig mer gyllent metall og mineraler. Kriger og utryddelser av hele menneskegrupper fulgte. Sivilisasjoner ble pulverisert. Makten ble hele tiden sentralisert og samlet på stadig færre hender. Fra å være frie ble mennesker i stigende grad å se på som slaver. Fra å leve i mangfoldige og komplekse gikk samfunnene over til å bli ensformige og kalde. Prosessen som allerede hadde funnet sted i Europa gjentok seg i stadig fjernere områder helt til hele verden var blitt erobret.

Globalisering, også kjent som amerikanisering, er lite annet enn det som i gamle dager ble kalt imperialisme. Og mens imperialismen ble fulgt av et kor om hvordan man nå skulle sivilisere den barbariske verden, heter det nå at vi fører krig for menneskerettigheter og fred. Mens USA ofrer seg og tar seg av den skitne jobben, tar EU og Norge, som ikke like sterkt ønsker å arbeide for menneskehetens lykke, men som heller arbeider for å fremme særegne interesser, seg av mer oppryddingen av samfunnene der hvor USA har trått til. Det er som å lese George Orwell 1984.

Under hele denne tiden har menneskehetens tekniske arbeidsredskaper blitt stadig mer maskinelle. Olje har vært drivkraft nummer en og krigene for den har vært mange. Resultatet har vært forurensing i en slik grad av metrologer i dag sier at vi har kommet over bristepunktet og at det ikke er noen vei tilbake. Uansett hvor mye vi klarer å stanse den stigende forurensingen så vil det med andre ord ikke hjelpe. Klimaendringer blir sett på som den verste trusselen for menneskeheten, samtidig som ingen ønsker å gjøre noe med det. Det er ikke mulig at alle kan leve som i Norge. Verden har ikke kapasitet. Så i stedet for å finne langsiktige løsninger som kan gavne alle, ønsker man å hindre videre utvikling i visse områder. Det hele virker surrealistisk.

På samme måte som våpenhandlere i alle land står sammen på grunn av at de setter kapitalen som øverste mål og ikke for eksempel hjemlandets interesser eller for den saks skyld menneskehetens, noe som fører til at amerikansk våpenindustri kan selge våpen til Iran slik som fant sted i slutten av krigen mellom Irak og Iran, er sammenblandingen mellom etterretningsgrupper og terroristgrupper en så stor floke at det som oftest er umulig å lage noe skille.
Ofte benytter etterretningsorganisasjonene seg av terrorristgrupper og CIA var en av nøkkelspillerne vedrørende dannelsen av for eksempel al Qaeda, som foruten å bli benyttet i krigen mot Sovjet i Afghanistan ble brukt i Bosnia og i oppsplittelsesprosessen i Jugoslavia.

CIA var i samarbeid med blant annet Inter-Services Intelligence of Pakistan (ISI), en av nøkkelspillerne vedrørende dannelsen av al Qaeda på begynnelsen 1980-tallet. I følge den tidligere utenrikssekretæren og leder for underhuset, Robin Cook, var al Qaeda lite annet å anse enn CIAs computerfiler over de tusener av afghanske mujahedinere som ble rekruttert og trent med hjelp fra CIA til å bekjempe russere. Det var med andre ord USA med Zbigniew Brezinski som ledende person som i sin kalde krig mot Sovjet produserte al Qaeda i sin destabiliseringskampanje i Sentral Asia. Sovjet skulle få sin Viet Nam krig. En kampanje som førte til lidelser og død for millioner av mennesker.

Bin Laden har nærmest blitt en logo i den såkalte krigen mot terror, som har blitt gjennomskuet som noe ganske annet for lang tid siden. Det er uvisst om al Qaeda og bin Laden ennå opererer og hvor vidt de er deler av USAs etterretningsstruktur.

I tillegg kommer at nærmest ingen politiske ledere har noen som helst etiske skrupler slik at de samarbeider etter beste evner uansett hvor fiendtlige de ellers måtte være overfor hverandre så lenge de deler samme interesse vedrørende å bekjempe en tredje fiende.

Ikke kun er interessene til terroristene og etterretningen som oftest den samme, de tjener begge på den andres styrke, men etterretningsorganisasjonene benytter seg av terrorristgrupper etter eget behov. Ikke finner man terrorisme stemplet kun rammer utpekte grupper og ikke kan sees på som noe annet et politisk tricks, men stempelet kommer og går på de enkelte gruppene ettersom de viser samarbeidsvilje eller ikke og ikke på grunnlag av deres aktivitet.

Det iranske mujahedin, også kjent som sazmaan-e mujahedin-e khalq-e Iran og People’s Mujahedin of Iran (PMOI), et politisk parti som går inn for å velte Irans regjering og sette seg selv ved lederskapet i stedet og som utgjør hovedorganisasjen i National Council of Resistance of Iran (NCRI), er en typisk slik gruppe som CIA benytter seg av på tross av terrorstempelet og hvor man faktisk tenker å fjerne stempelet på tross av at deres aktiviteter har endret seg noe særlig.

Surprise – The Very Dark Side of U.S. History

Paul Wolfowitz advarte om et Pearl Harbor lignende angrep før 9/11

Stundom skjer ett og annet som passer de krigslystne. I september 2000 ble det av folk i Bush administrasjonen, Project for a New American Century (PNAC), en bevegelse som ønsker amerikansk hegemoni på kloden og som stort sett jobber i full åpenhet, sagt, og skrevet i dokumenter som Rebuilding America’s Defenses, at man ”trengte en katastrofal og katalyserende hendelse, slik som et nytt Pear Harbor”, for å få frie tøyler til å sette sine infame og vanvittige planer ut i live. Hvis ikke ville transformasjonsprosessen, på tross av at den vil skape revolusjonær endring, komme til å ta lengre tid.

Karl Rove, som lenge var den nærmeste rådgiveren til Bush, sa nylig: ”Av og til sender historien ting til deg, og 9/11 kom til oss.” Bush oppfattet tragedien som en sjanse. Istedenfor å håndtere aksjonen til flykaprerne som en internasjonal forbrytelse – for det var den -, lanserte de en global krig mot ”terrorisme”.

Samtidig som all etterretning rundt hva som egentlig hadde foregått 911 ble forsøkt dysset ned ble angrepet brukt som påskudd til krig mot land de lenge hadde hatt lyst til å angripe. Sammenbruddene av tvillingtårnene gir alle som ser på assosiasjoner om kontrollerte eksplosjoner, ikke et sammenbrudd på grunn av flystyrtene. Uansett hvordan det hele har seg så er den offisielle versjonen, det påskuddet makten brukte til å sette i gang den falske krigen mot terror, for lengst tilbakevist som nærmest blank løgn.

Vi vet nå i hvilken grad våre politikere forteller oss løgner. Hvor er for eksempel masseødeleggelsesvåpnene i Irak? Både Bush og Blair blir rettsforfulgt. Det er tydelig at de praktiserer filosofen Leo Strauss teser om at man kan ta seg fri til å juge for massene for på den måte å få ting unnagjort. Abram Shulsky, som produserte en stor del av usannhetene om irakiske atomvåpen, uttalte at Strauss hadde lært ham at bedrag er et vanlig middel i politikken.

Wolfowitz Warned of ‘Surprises like Pearl Harbor’

A New Pearl Harbour

A New Pearl Harbor

Med løgn som våpen

Norges vei mot krig og terror – .: NIFS :.

US planned war in Afghanistan long before September 11

Da Blitz ble tatt ut før Norges inntreden i Irak koalisjonen

USA støtter en ny verdensorden

Cowboyene kommer

Oil Empire

Med løgn som våpen

Den 11. september 2001 – Bruddet med det gamle

I følge Garborg: “Den amerikanske statsledningen benytter seg av imperiets språkbruk og maktens arroganse, skriver Gunnar Garbo. De som driver med statlig terror bruker det som George Orwell kalte newspeak, som inkluderer en rekke ulike ord med dobbelt betydning, for å rettferdiggjøre sine tiltak og gjemme virkelige grunner til det som skjer. Så kan for eksempel tortur kalles dyptgående forhør og leiesoldater betegnes sikkerhetsfolk. Journalistene har en plikt til å avsløre misbruken av språket, men de dominerende mediene i Vesten har under “krigen mot terrorismen” lydig gått med maktens språkbruk, skriver Garbo.”

Saken er den at Den nye verdensorden, langt fra å være en konspirasjonsteori, eksisterer i dagens verden. Derfor betegnes alle krefter som kjemper i mot en ytre makt, ikke hvilken som helst, men mot USA og den vestlige verden, nå en stadig mer internasjonal og global elite bestående av forretningsfolk og politikere/byråkrater, for terrorister og kriminelle hvor internasjonale lover, slik som Geneve konvensjonen, ikke lenger gjelder og leiesoldater, kjøpt og betalt på lik linje med alt annet i det kapitalistiske verden, betegnes som sikkerhetsfolk. Det er ikke lenger noen krig, kun rettsvesen og lovens lange arm. USA, landet som fungerer som City upon a Hill ved siden av Israel, det lovede land, lager lovene og fungerer som verdenspoliti. Med militærbaser rundt om i hele verden står de klar til hugg.

Joint Vision 2020 var et dokument utgitt i år 2000 av USAs forsvarsdepartment hvor det het seg at det var behov for såkalt fullt spekter dominans på slagmarken. Joint Vision 2020 konseptet har senere dannet grunnlaget for USAs militære doktrine. Man akter å opprette en militær struktur som har full kontroll over alle elementer av kamprommet, som vil si i lufta, på land og i undergrunnen, så vel som det elektromagnetiske spekteret og informasjonen, ved hjelp av land-, luft-, maritim og plass baserte ressurser. Konseptet innebærer at motstanderens frihet er under fullstendig kontroll. USA har hevdet at de akter å gjøre dette selvstendig, eller i koalisjon med andre. Det fremgår av intensjonsavtalene at dette innebærer betydelige investeringer i en rekke sektorer; dominerende manøre, presisjonsengasjement, fokusert logistikk og full-dimensjonal beskyttelse.

Det man ser nå er enn videre flere ulike regionale sentre som reiser seg og vil ha sitt å si. Men som Zbigniew Brzezinski sier så har man i etterkant av den andre verdenskrig gjennom den kalde krigen, ettersom man kjempet om utformingen av den, hvordan den til slutt skulle komme til å se ut, NGOer, multinasjonale eller transnasjonale organisasjoner og -selskaper, som til og med har inngått i det nye FN, hvor nå også selskaper har sluppet til, fargerevolusjoner og økonomisk og diplomatisk press, samt propagandakampanjer for å vinne Hearts and Minds bygget opp en verdensorden. Det hele minner om akkadierne i Mesopotamia, som dannet verdens første imperialistiske, multietniske, samfunn og amorittenes transformasjon av den sumeriske sivilisasjon til et mer kapitalistisk innrettet samfunn.

Russland holdt på å gå neden om og hjem etter at oligarker, som tidligere hadde drevet med svart handel, med Boris Yeltsins introduksjon av Harvard refermer, forsynte seg raskt av landets ressurser. Dette var en overgangsperiode. Det samme hadde USA gått igjennom på 1930-tallet da folk som hadde solgt alkohol under forbudstiden forsynte seg av landets ressurser. Disse gjennomførte hva som ble kjent som handelskuppet.

I Kina har man funnet en balansegang mellom markedsliberalisering og statskapitalisme. En styrtrik elite styrer hele landet. Det hele ser ut til å fungere som noen maurtuer hvor dronningen utgjøres av en samlet tropp bestående av styrtrike mennesker med politisk kapital. Og disse tenker ikke på det enkelte mennesket, som forsvinner sporløst i den globale verden. De tenker på seg selv og hvordan de kan greie seg best mulig. Ofte på tross av folkets interesser.

The NY Times examines the military’s propaganda effort:

The 1,200-strong psychological operations unit based at Fort Bragg turns out what its officers call “truthful messages” to support the United States government’s objectives, though its commander acknowledges that those stories are one-sided and their American sponsorship is hidden.

Hoping to counter anti-American sentiment in the Muslim world, the Bush administration has been conducting an information war that is extensive, costly and often hidden, according to documents and interviews with contractors, government officials and military personnel.

The campaign was begun by the White House, which set up a secret panel soon after the Sept. 11 attacks to coordinate information operations by the Pentagon, other government agencies and private contractors.

A military contractor placed more than a thousand articles in the Iraqi and Arab press. Iraqis might guess from their sunny news broadcasts that certain radio stations are operated by the U.S. military, but those stations hide their U.S. ties.

All this because polls have convinced the military that it lacks the credibility to sell its message honestly. Proving Iraqi opinion correct, the military instead resorts to deceit to win the hearts and minds of Iraqis. Exposure of the propaganda effort will cement the belief that the U.S. can’t be trusted. Relying once again on their darkest instincts, Bush’s people have found another way to impair U.S. interests (and image) in Iraq.

Zbigniew Brzezinski warns of false flag attack to trigger Iran war

War and the “New World Order”

The outrageous strategy to destroy Russia [Voltaire]

A War In The Planning for Four Years – How Stupid Do They Think We …

After Iraq: The Making of a New World Order?

WW3 – What is the New World Order (NWO)?

Document: New world order: George Bush’s speech, 6 Mar 1991

Foreign Affairs – The New New World Order

Globalization – The Octopus of the New World Order

Newspeak Dictionary

Decoding Bush’s Newspeak

Terrorized by ‘War on Terror’ – washingtonpost.com

Representations of the unreal: Bush’s Orwellian newspeak

Devil’s Dictionary of the Bush Era | AlterNet

Hearts and Minds (Vietnam)

‘Hearts and Minds’ in Iraq

Phillip Knightley: The battle for our hearts and minds

BBC News | Russia’s new oligarchs

BBC NEWS | Russia’s oligarchs: Their risky routes to riches

The Russian Oligarchs of the 1990′s: Boris Berezovsky …

Smedley Butler – Wikipedia

The Business Plot to Overthrow Roosevelt

Transnational Corporations – Social and Economic Policy – Global .

The history of transnational corporations (TNCs)

Transnational Corporations

Planet of Slums | Capital & Class

Poor and Rich – The Facts | March 1999 | New Internationalist

Iraq’s Mercenaries – With A Licence To Kill

Mercenaries in Iraq

Democracy Now! | Our Mercenaries in Iraq: Blackwater Inc.

Honduras: Iraq mercenaries recruited | World War 4 Report

US hires mercenaries for Iraq role – Iraq – www.theage.com.au

Mercenaries ‘R’ Us | War on Iraq | AlterNet

CorpWatch : IRAQ: Mercenaries Mount Offensive

Blackwater, private military firms, Iraq war, outsourcing

Jeremy Scahill: Our Mercenaries in Iraq

737 U.S. Military Bases = Global Empire | AlterNet

US Military Bases Directory

American Military Bases Around the World

The Worldwide Network of US Military Bases

14 `enduring bases’ set in Iraq

Revealed: Secret plan to keep Iraq under US control

Full-spectrum dominance – Wikipedia

Full Spectrum Dominance

Hver krig sin egen løgn

Krigsprofitt er hva USA vil ha. Det er derfor de oppfører seg som de gjør. Det er dette svaret man kan trekke som konklusjon etter å ha lest hva generalmajor Smedley Butler fra Marine Corps skrev i 1935 i boken War is a Racket eller Krig er svindelforetagende hvor han bl.a skriver:

“Jeg gjorde  slik at Mexico ble klar for USAs oljeinteresser i 1914, slik at Haiti og Cuba ble et hyggelig sted å være for guttene i National City Bank for å samle inn inntekter. Jeg hjalp til med å voldta et halvt dusin sentralamerikanske republikker for å tjene Wall Street. Jeg hjalp til med å gjøre rent i Nicuragua for Brown brødrene i International Banking House fra 1902 til 1912. Jeg åpnet Den Dominikanske Republikk for USA sukkerinteresser i 1916. Jeg hjalp til med å gjøre Honduras klar for USAs fruktselskaper i 1903. I 1927 hjalp jeg Standard Oil med å bli uantastet for deres fremferd i Kina.”

Butler anerkjente at han hadde tilbrakte mye av hans tretti-tre år i Marine Corps som en “overklasse muskelmann for Big Buisness, Wall Street og bankene. Kort fortalt var jeg en pengeutpresser og en gangster for kapitalismen.” Derfor gjorde Butler en effektiv avsløring av en stort sett kjent sannhet, der militæret tjener de strategiske interesser i korporasjonens former.

Listen på USAs intervensjoner og brudd på folkeretten, for ikke å glemme presidenters tilrøvelse av Kongressens makt er nesten uendelig land. Saken er den at det blir stadig lettere for presidenter å gå forbi Kongressen og å erklære krig og trekke landet inn i militære eventyr på tross av at de mangler autoritet til å gjøre det når presedens først har blitt satt. USA må derfor, i den internasjonale fredens og harmoniens interesser, anskaffe en demokratisk regjering og unngå en verdenskatastrofe.

I dag truer Bush Venezuela og Ekvador. I morgen Iran? Og etter det, hvem blir neste? Med, som medløper, er president Uribe, som er narkohandler og urbefolkningsslakter (4 millioner flyktninger). Uribe hevder at bevis for at Chavez støtter terrorisme og militarisering av regionen har blitt funnet i Raul Reyes (FARC) sin computer. De kommersielle mediene viser til denne propagandakampanjen for å støtte opp om Bush sin neste krig, men la oss mines hvor mange ganger USA og de same mediene har manipulert oss.

Hver krig sin egen løgn

Hver krig sin egen løgn – 2

John Pilger: War on Democracy

Keiserens nye klær

Den 11. september 2001 og USAs påfølgende annonsering av Krigen mot terrorisme, som stadig flere av oss innser ikke eksisterer men kun er en begrunnelse for imperialistisk politikk og ekspansjon, var et skifte som stadig flere betegner som et politisk maktkupp.

Dagen markerte starten på en ny æra, en tidenes privatiserings- og liberaliseringsbølge i tråd med Naomi Kleins nye bok Sjokkdoktrinen: Katastrofekapitalismens fremmarsj. I følge Klein er røvertokter i den offentlige sfære i katastrofens kjølvann, kombinert med behandlingen av katastrofer, katastrofekapitalisme. Hun tegner et bilde av en systematisk omorganisering av samfunn i kjølvannet av kriger, kriser og katastrofer regissert av økonomiske liberalister i samarbeid med politiske og økonomiske eliter, IMF og Verdensbanken hvor målet er profitt. En slags jungelens lov.

I følge Klein er det en helt klar sammenhengen mellom den globale kapitalismens stadig økende makt og USAs kriger det siste tiåret. Selskapstopper og statsledere brukte med andre ord den 11. september til å øke sin makt og sine privilegier på flertallets bekostning. Millioner har blitt drevet ut i nød og fattigdom, mens internasjonale selskaper og storkapitalister har kjøpt opp landenes mest verdifulle naturressurser og selskaper til gi-bort-priser. Selskapene som fikk milliardkontrakter etter USAs invasjon i Irak var i mange tifeller de samme selskapene som fikk kontraktene om å gjenoppbygge New Orleans.

I tillegg har rasismen og angrepene på demokratiske rettigheter økt, noe man ikke aller minst ser resultatet av i de siste ukers kamper i Danmark, som langt fra kun handler om Muhammed karikaturer foruten diskriminering av muslimer generelt. Man trenger kun å bytte ut ordene jøde med muslim for å få tankene til å flytte seg til en tid vi ikke ønsker å tenke tilbake til.

En stat bruker ofte en ytre fiende, gjerne skapt av staten selv for å samle egen befolkning bak ledernes paroler. På mange måter var derfor USA og Sovjet, som motparter, sterkt avhengige av hverandre. Den kalde krigen var med andre ord en nødvendighet for begge parter. Men USA ble etter Sovjets fall nødt til å skape seg en annen ytre fiende. Man valgte Sørvest-Asia.

Krig er ikke kun grådighet, Saddam er ikke kun en syndebukk. Det verst tenkelige for dem som sitter med makten, den globale elite, er ikke terrorister, men mangelen på dem. Det å ikke ha noen fiender. Er det ingen trusler, må de bli skapt. Dette har funnet sted i århundrer. Gamle triks. Krig er en avledningsmanøver. Det dreier i seg i siste ende om hvem som styrer skipet, verdenen.

USA har nå bruk for Osama bin Ladin. De har bruk for at han er på flukt. Han er deres symbol for hat og frykt, for den ”nødvendige” permanente krig. Han skal ikke finnes. Det er ingenting som kan være bedre for USA og andre nasjoners korrupte ledelser enn krigen mot terror. Kapitalistene klarer alle deres problemer, alle deres motstandere på en gang.

Det verste USA antagelig kunne tenke seg var en fredelig verden. Både USA og kapitalistene ville bli slått konkurs. Det er en sterk lobbygruppe som arbeider med å produsere våpen, dessuten er det mange arbeidsplasser. Til og med Keynes mente at en krig i ny og ned ville føre et land ut av en kapitalistisk krise.

Den sørafrikanske diamantbaronen og frimureren Cecil Rhodes, som erklærte det såkalte Rhodesia uavhengig fra Storbritannia og satte opp Rhodes-Milner Round Table Groups, som bla la grunnlaget for fremtidige organisasjoner som Council on Foreign Relations (CFR), Trilateral Commission (TC) og Bilderberg Group, uttalte etter å ha deltatt på et arbeidermøte i London at kolonikrig ville forhindre borgerkrig. Spørsmålet var hva man ville mest – ha en krig mot fjerne områder eller krise i eget hjem. Imperialisten Cecil Rhodes var ikke i tvil.

I følge Cecil Rhodes, nære venn, journalisten Stead, skal Rhodes i 1895 ha sagt “Jeg var i går i Londons East End, arbeiderkvarteret, og overværte der et møte hvor arbeiderne diskuterte maktforholdene i samfunnet. Og da jeg hadde hørt de ville talene, som var et eneste skrik om brød, og gikk hjem, var jeg mer enn noen sinne overbevist om imperialismens viktighet … Min store ide er løsningen av det sosiale problem, nemlig slik at vi kolonipolitikere for at beskytte det forente kongerikes 40 millioner innbyggere mot en morderisk borgerkrig må skaffe nye landstrekninger, som kan oppta befolkningsoverskuddet og skaffe nye avsetningsområder for de varer, de fremstiller i deres fabrikker og miner. Imperiet, det har jeg altid sagt, er et magespørsmål. Vil man unngå borgerkrig, må man være imperialist.”

Chamberlain holdt frem imperialismen som “den sanne, vise og sparsommelige politikk”, i det han betonte den konkurranse som England møtte på verdensmarkedet fra Tysklands, USAs og Belgias side. Han mente at redningen lå i monopolene. Det ble startet karteller, syndikater og truster og man begynte å bemektige seg de ennå ubesatte delene av verden.

”Enten er dere med oss eller imot oss.” Slik har USA vært alltid, siden Monroe Doktrinen ble dets utenrikspolitikk i 1823, da de erklærte at Latin-Amerika mer eller mindre var USAs egen bakgård og at de amerikanske kontinenter tilhørte USA.

Nå er Bush der med sin egen doktrine, som ikke kun går ut på at USA kan operere over hele verden, men at USA også skal ha lov til å starte kriger, for å unngå dem. Denne doktrinen, anser at USA – alene, siden ingen andre har denne retten – har rett til å angripe ethvert land som det hevder er en potensiell utfordring til USA, sier den kanskje fremste amerikanske krigskritikeren Noam Chomsky. Så om USA hevder et land en eller annen gang truer USA, kan USA angripe landet, uansett grunn.

Bush-doktrinen har ikke kun blitt benyttet for å utføre en såkalt forebyggende krig mot Irak, men mot en hver stat som vil kunne komme til å bli en konkurrent til verdensherredømme. Rettere sagt en krigsdeklarasjon mot hele verden.

Manikeismen, en av de store gamle iranske religioner dannet av skriftene til profeten Mani, som vokste opp i Babylon, Mesopotamia, som på den tiden var en del av det persiske imperiet, inkluderte troen på dualismen, noe som har gjort at ordet manikeansk har kommet til å bety dualistisk, et perspektiv hvor man deler varden opp i svart og hvitt, godt og ondt osv.

I følge Bush erklærte man seg som fiende av alt godt og seg selv som terrorist hvis man ikke støttet ham i hans krig. Man var enten med eller mot. Hvis man ikke støttet ham i hans krig, ”korstoget”, som han selv valgte å kalle det, erklærte man seg som fiende av alt hva Bush sto for og dermed seg selv som terrorist. Han utelukket dermed mennesker i selv å ta et fritt valg.

Fra det tidspunkt kan man med andre ord med rette si at et hvert selvstendig tenkende menneske ble terrorist. For hvem vil vell med fri vilje delta i et korstog nå i moderne tid. Med et slag hadde Bush utelukket mennesker fra å ta et fritt valg. Og til tross for at han senere har gått bort fra korstogsterminologien i verbale vendinger ser det ikke ut til at han har gjort det i praksis.

Det faktum at Bush talte om korstog, en erklæring som han forsøkte å endre på senere, da han gikk over til å bruke det samme språket som sin far og heller tale om den amerikanske livsstilen. Mange, blant annet Norges tidligere utenriksminister, hevdet at vi nå sto ovenfor en ny type krigføring. En uke senere var fly sendt mot den persiske bukt, og USAs krig mot terrorisme hadde begynt.

I følge Ibn Khaldoun innebærer korstogsterminologien at vinneren påtvinger hans verdier og språk til den som har tapt, noe som først og fremst gjelder land i Sør, men også for FN systemet som helhet og alle de andre multinasjonale organisasjonene, som USA att på til bryter ned ved i likhet med det gamle Romerriket å gå fra et multilateralt til et bilateralt verdenssystem.

Washington-aksen har oppdaget at krig og å kle seg opp i flaggets farger nettopp er det som var nødvendig for å få folks oppmerksomhet vekk fra dagliglivets bekymringer og i stedet støtte opp om USA når man går til krig mot en liten motstander, og flere kanskje står for tur.

Å tro at motparten rett og slett er ond er en forenkling av verden til det ugjenkjennelige, noe som er farlig og lett å benytte seg av for å manipulere. Myten om motstandernes ondskap har blitt brukt propagandamessig for å skremme folk. Bush viste med dette at han var en religiøs fanatiker, som unngikk en hver form for dialog. Dette ettersom man ikke kan debattere med noen som er onde. Løsningen blir derfor krig.

En av de ledende neokonservative ideologer, Leo Strauss, forutsatte at mennesker verken er født frie eller like, men at man må dekke over forakt for frihet, rettssikkerhet overfor den vanlige borger. Massene må holdes i alarmberedskap, ved at det spilles på frykt for deres liv og familie. Et eksempel er tidligere viseforsvarsminister og assistent for Dick Cheney, Paul Wolfowitz, en av arkitektene bak Irak-krigen, og som i etterkant av invasjonen med entusiasme snakket om hvite/edle løgner, velmente bedrag, og masseødeleggelsesvåpen.

I følge Håvard Koppang, Handelshøyskolen BI, i teksten USAs sterke Israel-lobby har straussianerne i Bush-administrasjonen hatt betydelig innflytelse til å utforme en aggressiv utenrikspolitikk. Ett eksempel er tidligere viseforsvarsminister og assistent for Dick Cheney, Paul Wolfowitz – en av arkitektene bak Irak-krigen – og som i etterkant av invasjonen med entusiasme snakket om hvite/edle løgner, velmente bedrag, og masseødeleggelsesvåpen.

Del V av Rebuilding America’s Defenses kalt Creating Tomorrow’s Dominant Force publisert av Project for the New American Century (PNAC), som blant annet lobbierte for krig mot både Afghanistan og Irak, inkluderer setningen “Transformasjonsprosessen, selv om den skaper revolusjonær endring, vil trolig bli lang hvis ikke en katastrofe og katalyserende hendelse slik som et nytt Pearl Harbor inntreffer.”

Professor David Ray Griffin, forfatter av The New Pearl Harbor: Disturbing Questions about the Bush Administration and 9/11, benytter seg av denne setningen til å argumentere for at PNAC medlemmer innen Bush administrasjonen var innblandet i angrepet den 11. september. Det hele vare et forvarsel om hva som skulle komme til å skje. Det ville i tilfelle ikke være første gang USAs administrasjon ville ha vært innblandet i terror mot egen befolkning.

Det amerikanske forsvarsdepartementets planlagte ”Operation Northwoods” i 1962. Etter CIAs mislykkete og illegale Bay of Pigs-invasjon i Cuba og president John F. Kennedys motvilje til å erklære krig mot Cuba i 1962 planla Det amerikanske forsvarsdepartementet den falske flagg operasjonen Operation Northwoods, som inkluderte simulerte og reelle terrorhandlinger både innenfor USAs egne grenser og i utlandet. Castro skulle gis skylden for alle disse terrorhandlingene. Formålet var å overtale kongressen og folket om riktigheten av å gå til krig mot Cuba.

Helt siden angrepet på Pear Harbor den 7. desember 1941 har det versert rykter om at angrepet var en Provoke an Attack and Let It Succeed (PALIS) operasjon fra de amerikanske myndigheters side. Den amerikanske president Franklin D. Roosevelt (FDR) var ivrig etter å involvere USA i den annen verdenskrig, men han hadde problemer med befolkningen som var lite interessert i å gå inn i krigen. I tillegg hadde han problemer med noen fascistiske elite­grupper i USA som var sympatisk innstilt til Hitler, der i blant hadde bestefaren til Bush, Bush Prescott, støttet Hitler helt fra 1920-tallet.

Brzezinski advarte i fjor Senatets utenrikskomite om at et angrep på Iran kunne bli lansert etter en oppsatt provokasjon i Irak eller et falsk flagg-terrorangrep i USA. Vi lever med andre ord i en etterretnings- og terroristverden hvor det nesten er umulig å vite hvem man blir angrepet av, fiendtlige terrorister eller sin egen stat.

Provokasjonen i Hormuz-stredet, som forbinder oljetrafikken mellom Persiabukta og omverdenen, vitner om at USA søker en militær konfrontasjon med Iran. De iranske båtene USA hevdet truet de amerikanske, viste seg ved nærmere ettersyn kun å ha nærmet seg de amerikanske for å undersøke registreringsnumrene som var uleselige.

De amerikanske opptakene som ble offentliggjort av hendelsene var med andre ord falske. Det hele viste seg å være en Tonkin-gulf lignende hendelse, i følge en offisiell NSA deklassifisert rapport en falsk flagg operasjon som tjenestegjorde som Lyndon Johnsons begrunnelse for å trappe opp sitt engasjement og som blir sett på Vietnam krigens start.

Men samtidig som denne gruppen mennesker, selskaps- og regjeringsledere, samt etterretningsagenter, er det også folk som ønsker å avkle makten. Angrepene ble den 11. september drøftet i EU-parlamentets regi den 26. februar. Dette en måned etter at det japanske parlamentet drøftet saken. Lederen av Japans demokratiske parti, Yukihisa Fujita, som etterlyser selvstendig granskning fra den japanske regjeringen, presenterte der fotobevis for utenriks- og forsvarskomiteen og stilte kritiske spørsmål både vedrørende den offisielle historien om 9/11 og Krigen mot terrorisme. Hele 24 japanere skal ha blitt drept i terrorangrepene.

Da dokumentaren 9/11 Mysterier, en totimers multimedia presentasjon, foto- og videobevis hentet fra over 3000 websider og 10 dokumentarer som forbinder hvordan og hvorfor hendelsene den 11. september 2001 og som gir rom for ulike perspektiv og gjør tilskuerne i stand til selv å trekke konklusjonene, ble vist for japansk TV på showet Sekai Maru Mie den 15. oktober 2007, vekket dette også japanske tilskueres interesse.

Arrangementet EU-parlamentet avholdt var lukket for publikum, men journalister og politikere kunne få være til stede. Initiativtaker var den italienske journalisten og EU-parlamentarikeren Giulietto Chiesa, som har laget dokumentaren Zero – 9/11: Europe for an Independent Commission of Inquiry, som bygger på en åtte måneders undersøkelse og intervjuer i Europa og USA og peker på en rekke selvmotsigelser, manipulasjoner, løgner og utelatelser fra den offisielle, amerikanske kommisjonen (OCT) fra 2004.

Chiesa er i tillegg medlem av en EU-kommisjon som gransker ulovlige fengsler i Europa og har vært med på å granske CIAs ulovlige bortføringer i tillegg til hemmelige fengsler. Hans mål med debatten 26. februar var å få etablert en uavhengig kommisjon til å granske den 11. september-hendelsene.

I tillegg til Chiesa selv, var blant annet Andreas von Bülow, som på 1970- og 80-tallet var statssekretær i det tyske forsvarsdepartementet og minister for forskning og teknologi og som har skrevet den kontroversielle boken CIA og 11. september, der han går langt i å påstå at amerikanske myndigheter visste om og lot terrorangrepene skje, samt Fujita og den internasjonale 9/11 sannhetsbevegelsen, som betviler den offisielle versjonen av 11. september og ønsker en uavhengig granskning, representert ved Ray Griffin, invitert til å holde innlegg om saken.

Debatten finner sted få uker etter at utgivelsen av en bok i USA som setter spørsmålstegn ved uavhengigheten til den offisielle granskningskommisjonen som leverte sin rapport i 2004. I følge boken The Commission: The Uncensored History of the 9/11 Investigation av Philip Shenon er kommisjonens leder, Philip Zelikow, en nær venn av Condolezza Rice. De hadde kontakt under granskningen og Zelikow skal ha undertrykt informasjon om at Rice ble advart mot et terrorangrep så sent som 4. september 2001.

”Seier og ikke sannhet er målet for etterretning”

I tillegg til den allerede beskrevne uerklærte krigen mot og i Iran sender USA også økonomiskle hitmen og sjakaler, har diplomatisk krigføring med sanksjoner og forbud mot en rekke land. Nylige deklassifiserte dokumenter som etterforskerne Jeremy Bigwood og Eva Golinger har fått fatt i under Freedom of Information Act (FOIA) viser at mer enn 97 millioner dollar fra US Agency for International Development (USAID) har gått til separatistprosjekter, såkalt “desentralisering” og “regional autonomi”, og opposisjonspartier i Bolivia siden 2002. Det er på denne måten at USA forsøker å holde fast på sitt imperium.

Det absurde er at man også i Norge anerkjenner hva USA driver med av kriminell virksomhet, mens man fokuserer på hva dem som står opp i mot USA gjør for noe ”galt”. Det hele et kynisk spill hvor hva som skjer stort sett er irrelevant ettersom det er interessene bak som er det interessante. Menneskerettigheter, ytringsfrihet og demokrati blir i dag mer enn noe annet misbrukt til å få gjennomslag for sine ideer på. Vi vet nå i hvilken grad våre politikere forteller oss løgner. Hvor er for eksempel masseødeleggelsesvåpnene i Irak? Både Bush og Blair blir rettsforfulgt. Det er tydelig at de praktiserer den neokonservative filosofen Leo Strauss’, mannen som står for det svarteste menneskesyn og de farligste maktbegreper den menneskelige tanke ennå har fostret, teser om at man kan ta seg fri til å juge for massene for på den måte å få ting unnagjort.

Den amerikanske regjertingsetterretningsanalytiker Abram Shulsky, som produserte en stor del av usannhetene om irakiske atomvåpen, uttalte at Strauss, som døde i 1973, hadde lært ham at bedrag er et vanlig middel i politikken. I USA virket Strauss gjennom en karismatisk lærergjerning og et utrettelig forfatterskap, og elevene hans spredte seg etter hvert til alle amerikanske eliteuniversiteter. I samarbeide med Joseph Cropsey ga han ut en stor grunnbok kalt History of Political Philosophy, et verk som overtok den toneangivende plass på de amerikanske studerendes pulter etter George Sabines grunnbok A History of Political Theory. Siden hans død har han blitt ansett for å være en intellektuell far av neokonservatismen i USA.

Shulsky var direktør ved Office of Special Plans (OSP), en Pentagon enhet skapt av Paul Wolfowitz, også kjent som Wolfowitz of Arabia for hans opptatthet av å styrte Iraks Saddam Hussein som det første skritt i en forvandling av hele det arabiske Midtøsten og ansett for å være hovedarkitekten bak Washingtons globale strategi etter den 11. september 2001 med dens kontroversielle forebyggelsespolitikk, og Douglas Feith, og ledet av Feith, som eksisterte fra september 2002 til juni 2003 for å supplere senior Bush administrasjonen offiserer med rå etterretning eller ren løgn (Stovepiping) angående Irak for på den måten å få en unnskyldning for å kunne erklære krig (Rationale for the Iraq WarGuardian articles on the subject):

(se bl.a: Operation Rockingham, Downing Street Memo, Iraq Dossier, Dodgy DossierSeptember Dossier, Operation Mass Appeal, Bush-Aznar memo, Bush-Blair memo, Iraq document leak 18 September 2004, Iraq disarmament crisis, Niger uranium forgeries, Iraqi aluminum tubes order, Alleged Iraqi Mobile Weapons Labs, Plame affair, Opinion on legality of war by UK Attorney General, Yellowcake forgery).

Shulsky ble leder Iranian Directorate (ID), en Pentagon enhet dannet i 2006 for å behandle etterretning vedrørende Iran i kontekst av diplomatiske og militære konflikt mellom USA og Iran og som har blitt sammenlignet med OSP. ID, sammen med Office of Iranian Affairs i Statsdepartementet, har lite annet som mål enn å ødelegge for regjeringen i Tehran.

Shulsky, som var den som trylte frem alle de såkalte bevisene på eksistensen av Saddam Husseins masseødeleggelsesvåpen og forbindelser til terrorgrupper, som overbeviste Tony Blair om riktigheten av et militært angrep, skrev i boken Silent Warfare: Understanding the World of Intelligence, som han skrev sammen med American Enterprise Institutes (AEI) Gary Schmitt, at ”sannhet ikke er målet” for etterretningsoperasjoner, men seier, som passer godt med det straussianske synet på bruken og formidlingen av kunnskap. I et 1999 dokument, Leo Strauss and the World of Intelligence, som også ble skrevet sammen med Schmitt, skrev Shulsky at “Strauss’ syn certainly får en til å tenke på den mulighet at det politiske liv kan være nært forbundet med bedrag. Det antyder at bedrag er normen i det politiske live.”

Straussianerne, som inkluderer nøkkelfigurene blant de neokonservative strateger bak Bush-administrasjonens aggressive utenriks- og militærpolitikk, blir betraktet som en sekt og har tatt Strauss’ forsvar for ”den skjulte sannhet” til seg. Dermed blir løgn og bedrag et legitimt politisk instrument. Leo Strauss hadde tanker om de noble løgner. For at borgerne skal ha borgerbevissthet og være en blanding av herrer og soldatvepser, mente Strauss at filosofer ikke skal si direkte hva de tenker på. Det er for farlig. Filosofene bør i politikken utøve sin innflytelse indirekte ved å finne på noble løgner. Med myten om masseødeleggelsesvåpen får de oss til å gå i krig, som vil si å drepe hundretusener av irakere, myten om det verdensomspennende terrornettverket får oss til å stå som offerlam, mens vi venter på å bli sikkerhetsklarert uten sko og belte.

To andre innflytelsesrike straussianere er Weekly Standards sjefredaktør William Kristol, sønn til Irving Kristol, en av grunnleggerne av den neokonservative bevegelsen, og den høyrekonservative Gertrude Himmelfarb, som har stipendiat i Victorian era litteratur, hvor av begge var sekulære jøder, og Gary Schmitt, grunnlegger, formann og direktør for Project for a New American Century (PNAC), en seks år gammel neokonservativ gruppe, hvis eldre medlemmer omfatter visepresident Dick Cheney og Pentagon-sjefen Donald Rumsfeld i tillegg til et antall andre høytstående utenrikspolitiske embedsmenn. PNACs tidlige forskrifter og etterfølgende brev til president George W. Bush om hvordan krigen mot terrorisme skal utkjempes har i uhyggelig grad foregrepet presis hva administrasjonen har gjort. Kristol fortsetter å støtte Irak krigen, og arbeider for en krig mot Iran også.

En internasjonal Midtøsten-konferanse ble for en tid siden avholdt i Annapolis, Maryland. Dette er første gang siden 2000 at man forsøker å forhandle fram en fred mellom Palestina og Israel, noe som gjør dette til en prestisjetung affære for president Bushs administrasjon. Men målet er synlig ikke å få rettferdig fred i regionen. Det har vært drøssevis av lignende konferanser. Heller ikke ser det ut til at Israel vil gi slipp på noe uten å bli tvunget til det, noe som ikke synes til å skje. Eksperter er langt fra optimistiske vedrørende konferansen. Især pga at det hele heller ser ut til å være en forberedende affære for krig mot Iran. USA håper et resultat av konferansen vil bli en moderat arabisk allianse i mot Irans innflytelse i regionen, men også til dette er analytikerne skeptiske. President Mahmoud Ahmadinejad har kritisert den USA-finansierte konferansen for kun å være et ledd i den zionistiske konspirasjonen.

Condoleezza Rice og Robert Gates besøkte regionen på rundt samme tid for å vinne støtte for USAs politikk i Irak og sette fokus på forholdet mellom Israel og Palestina. I følge Rice og Gates skal den militære hjelpen hjelpe til med å møte den negative innflytelsen fra al-Qaeda, Hizballah, Syria og Iran. I deres taler til de sunni arabiske regimene talte de om en blokk av land og bevegelser ledet av shia persiske Iran og at man måtte støtte Irak som en buffer mot Iran eller leve under Tehrans voksende skygge. Saudi Arabia har nylig gitt sin støtte til en Midtøsten fredskonferanse foreslått av Bush.

I en pause fra den historiske israelske motstanden til USAs våpensalg til Saudi Arabia, sa Ehud Olmert nylig at Israel forsto Washingtons plan om å støtte state-of-the-art weapons til Saudi Arabia som en motvekt til den iranske innflytelsen. Irans utenriksminister på sin side beskyldte USA for å forsøke å skape frykt og splittelse i Sørvest Asia og den iranske forsvarsministeren Mustafa Mohammad Najjar sa USA forsøkte å ”skape en falskt våpenkappløp for på den måten å få deres store våpenselskaper til å overleve”, og tilføyde at han ikke så det som en trussel, men som en videre utvikling av den islamske verdenens våpenforsvarsutvikling.

Forholdet mellom Israel og USA har utviklet seg fra støtte til dannelsen av et jødisk folkehjem i 1947 til et uvanlig forhold som forbinder et lite men militært mektig Israel med USA. For USA er Israel en hovedalliert som ikke deltar i NATO. I 2006 mente 44 prosent av amerikanerne at USA tilpasselig støttet Israel, 11 prosent mente at det var for lite og 38 prosent mente at det var for mye. USA økte nylig støtten til Israel med en gavepakke på mer enn 30 milliarder dollar over de neste 10 årene, noe som vil si en økning på 25 prosent, en støtte Barack Obama fult ut støttet.

Bush administrasjonen økte samtidig sin støtte til det monarkistiske diktaturet Saudi Arabia, en våpenhandel verdt minst 20 milliarder dollar, inkludert rakettforsvarssystemer og skip, og fem andre oljerike gulfstater, Gulf Cooperation Council (GCC) landene United Arab Emirates, Kuwait, Qatar, Bahrain og Oman, så vell som en ny 10-års militærpakke til Egypt på 13 milliarder dollar. Dette for å forsterke sine allierte i regionen og møte Irans voksende innflytelse. Dette på tross av at private Saudi borgere gir millioner i dollar til sunni opprørere i Irak og mye av pengene blir brukt til å kjøpe våpen, inkludert skulder antiluftsskytsraketter.

Den saudiske regjeringen benekter at penger fra deres land blir sendt til irakiske opprørere, noe en rapport fra Iraq Study Group (ISG), også kjent som Baker-Hamilton Commission, et tipersons bipartisanspanel utvalgt av den amerikanske kongressen i 2006 for å analysere situasjonen i Irak og foreslå politiske vedtak, kan bekrefte at skjer. Flere lastebilsjåfører intervjuet av Associated Press (AP) beskrev at de transporterte bokser av penger fra Saudi Arabia til Irak, penger som ble gitt til opprørere.

På mange måter kan det hele sees på som en ny kald krig. I følge Stockholm International Peace Research Institute har den globale utgiftsmengden til det militære har økt med mer enn 37 prosent i det siste tiåret, og dermed nådd opp til 1.2 trillioner dollar i 2006. Av dem som mottar våpen fra USA er land i Vest Asia, Japan og Taiwan. Når det kommer til Russland er det India og Kina, og i den nyere tid Algeria og Venezuela som er de største forhandlerne. Som motsvar til USAs støtte til Israel og gulflandene, Egypt og Jordan, solgte Russland nylig 250 langdistanse Sukhoi-30 bombefly og 20 oljetankere til Iran.

Russland, som i de siste årene med Putin har blitt styrket, har økt sin våpenproduksjon og eksport. I følge Putin ikke aller minst for å  forsvare seg mot potensielle angrep, samt for å motstå politisk press fra utlandet. Putin foreslo tidligere i år at Russland unilateralt skulle trekke seg fra Treaty on Conventional Forces in Europe (CFE), en avtale laget i 1990 mellom de daværende 22-medlemmene av NATO og den tidligere Warsawa pakten for å styrke våpenkontrollen i Europa, ettersom dette ville være i Russlands beste interesse ”frem til alle NATO landene ratifiserer den og begynner å følge den opp, slik Russland har gjort unilateralt.”

Iran lanserte sitt eget våpenutviklingsprogram under Irak-Iran krigen, som et tilsvar på USAs våpenembargo, og har siden 1992 har landet produsert sine egne tanks, væpnede personal kjøretøy og raketter. Nylig har Iran presentert sin nye 2.000lb ”smart” bombe og har begynt å produsere sitt eget jetfly kjent som Azarakhsh, som betyr lynet. Iran testskjøt i fjor en ”ultrahorisont” rakett, to mektige torpedoer og en Fajr-e Darya rakett som kan unngå radarer og treffe flere mål samtidig gjennom å bruke multiplum bombehoder under store militære manøvre i den persiske gulf.

Antivestlig propaganda er det som klinger best hos den russiske befolkningen. Dette selv om den stadig større diplomatiske kontakten mellom USA og Russland kan tyde på bedre samarbeid, men så er jo politikk en sport som hovedsakelig går utover den sivile delen av befolkningen og den svake part.

Nashi, som på russisk betyr Vår! er en russisk ungdomsbevegelse, offisielt annonsert av Vasily Yakemenko, leder av den pro-Putin ungdomsbevegelsen Walking Together den 1. mars 2005, med åpningskonferanse den 15. april 2005. Den ble satt opp som en reaksjon mot Ukrainas oransjerevolusjon i 2004, hvor ungdomsledede gatekamper hjalp til med å gi presidentskapet til den pro-vestlige kandidaten Viktor Yushchenko, som var uformell leder for Our Ukraine Bloc, Blok Nasha Ukrayina, NU.

I Venezuela har Hugo Chavez, som ble forsøkt veltet i 2002 av den venezuelske handelsminister Pedro Carmona, som ble installert som interimspresident i 1 dag, fra den 12.-13. april, med støtte fra Bush administrasjonen og CIA som orkestrerte kuppet, kommet til makten og det har blitt dannet et interessant samarbeid mellom Venezuela, Iran og Russland, som for kun kort tid siden truet med veto når det kommer til spørsmålet om Kosovo, en provins i Serbia, som har vært styrt av NATO og FN siden 1999. Kosovo er historisk sett en del av Serbia, men en overveldende del av befolkningen er albanere, som ønsker selvstendighet eller gå sammen med Albania for på den måten å skape et større Albania.

Det at Obama – og resten av Vesten – nå forsøker å bli godvenner med muslimene – les: sunniene – og da i sær Tyrkia – akkurat som om Tyrkia ikke helt fra tiden etter folkemordet på blant annet pontere, armenere og assyrere har vært en nær venn av USA, Israel og resten av Vesten – er ikke noe merkverdig tatt denne geostrategiske tenkningen tatt i betraktning. Det dreier seg om lite annet enn det sedvanlige – det å få krigen i Irak til å bli en regional kamp mellom shia og sunni. Man slo to fluer i et smekk under Irak-Iran krigen. I følge den amerikanske Pulitzer Prize vinnende New Yorker magazine journalist og Washington DC. baserte forfatter Seymour Hersh støtter USA, Libanon, Saudi Arabia og Israel sunni terroristgrupper slik som Fatah al-Islam i hele Sørvest Asia i sin kam mot shiaene.

Det å diskutere hvor vidt det blir krig mot Iran eller ikke er en nokså absurd diskusjon tatt i betraktning at den krigen har startet for lenge siden. USA og etablissementet i Washington har for lengst tatt opp kampen. Faktisk må man, tatt i betraktning USAs voldsomme aggresjon rundt om i verden, regne med at USA kontinuerlig har vært i krig mot Iran for å oppnå og styrke sin hegemoniske makt.

I følge Chomsky er Obamas og Clintons høyrøstede glansnummer overfor palestinerne – at Israel ikke skal få bygge ENDA flere hus for bosettere – et fullstendig utilstrekkelig skritt i retning av å gjenreise palestinernes rettigheter. Israels kvelning av palestinerne skjer på SÅ mange forferdelige måter, at det de sier om bosettingene monner veldig lite. Andre glansnumre er stengningen av Guantanamo og slutt på waterboarding. På Guantanamo sitter visstnok kun omkring 1 % av de fangene amerikanerne holder ”overseas”. De har store fangeleire i Afghanistan og Irak, og framfor alt fortsetter USA med den ”outsorcing” av fangebehandling til land som er velkjent for tortur, som landet har drevet i flere tiår.

Change, Change, Change sto det å lese da Obama kom inn som president i USA. Alle fikk – på lik linje med 911 – dette med seg. Men hva forandringen består i er ennå uklart. En forandring er uansett at man går gått bort fra grønnsaken Bush til den meget dyktige retorikeren Obama. Dette ble vi ikke aller minst påminnet om under Obamas nylige besøk til Egypt. Men hva som er sant/usant – nytt/gammelt – ja, det er uklart.

Armenerne føler seg skuffet ettersom også Obama feiger ut når det kommer til anerkjennelsen av folkemordet mot armenerne. Dette på grunn av at Tyrkia, som blant annet var mellomland for over 70 prosent av våpnene som gikk til å ødelegge Irak, er en langt viktigere geostrategisk makker – for både USA og Israel. Hva som i praksis vil skje med palestinerne vil vise seg i fremtiden. Hittil ser det kun ut til at Obama kun følger opp om en politikk som begynte under Bush administrasjonen om å splitte saudiere og iranere, sunnier og shiaer – en kamp ingen av dem har noe som helst å tjene på foruten USA som ønsker å beholde kontrollen over regionen.

Armenia

Hvem sine terrorister?

Hva nå med Iran?

En verden i konflikt

Movement to impeach George W. Bush

The Prosecution of George W. Bush for Murder

85490605WM003_PROTESTS_MARK

strauss-2006

strauss neocons

strauss_496b8df889

strauss-is-peace

straussbush

straussdeception6

straussglobalist_large

strausssmall

truth_-_kissinger

truthblair_war_criminal

straussTheObamaDeception

straussdeception

“All war is based on deception.” — Sun Tzu, The Art of War

“There is nothing new in a government lying to their people to start a war. Indeed because most people prefer living in peace to bloody and horrific death in war, any government that desires to initiate a war usually lies to their people to create the illusion that support for the war is the only possible choice they can make.”

State Crimes Against Democracy

http://www.icpfbox.org/userfiles/6/1928374651/images/School%20Logos/20071030_SCAD_acronym_(3).JPG

http://americanelephant.files.wordpress.com/2007/08/san-fran-nan.jpg?w=541&h=254&h=254

- Rep. Nancy Pelosi (D, CA), Dec. 16, 1998

Quotes From Democrats on Weapons of Mass Destruction

https://i2.wp.com/www.mike.mihalik.com/qazio/GoogleBushLied.jpg

https://wikileaksno.files.wordpress.com/2010/12/bushliedprotestor.jpg?w=218

Ny forskning i tidsskriftet American Behavioral Scientist (Sage, februar 2010) har tatt opp konseptet State Crimes Against Democracy (SCAD). Professor Lance deHaven-Smith fra statsuniversitetet i Florida skriver at SCAD involverer regjeringsansatte på høyt nivå, ofte i kombinasjon med private interesser, som engasjerer seg i hemmelige aktiviteter for politisk vinning og makt.

Beviste SCAD sinden Andre verdenskrig inkluderer McCarthyisme (fabrikasjon av bevis på en kommunistisk infiltrasjon), Gulf of Tonkin Resolution (president Johnson og Robert McNamara hevdet på falskt grunnlag at Nord Vietnam angrep et amerikansk skip), innbrudd i kontoret til Daniel Ellsbergs psykiater for på den måten å diskreditere Ellsberg, Watergate saken, Iran-Contra, valget i Florida i år 2000 (felon disenfranchisement program) og falsk etterretning vedrørende WMD for på den måten å rettferdiggjøre en krig mot Irak.

Andre mistenkte SCAD inkluderer drapet på Lee Harvey Oswald, drapet på George Wallace, October Surprise på slutten av Carters presidenttid, militærgrad anthrax mailet til senatorene Tom Daschle og Patrick Leahy, drapet på Martin Luther King og World Trade Center bygning 7 den 11. september 2001 kollapset.

De beviste SCAD har blitt etablert etter at en lang rekke med kongresshøringer, offentlige notater og akademisk forskning har blitt satt igang for disse aktivitetene, mens de mistenkte SCAD har substensielle indikasjoner på å være dekkoperasjoner med kontra fornektelser som tenderer å etterlate fakta som er åpne for debatt. Termen konspirasjonsteori blir ofte brukt for å bakvaske og diskreditere forskning rundt de ulike SCAD. Labeling SCAD research as konspirasjonsteori er en effektiv metode for å forhindre pågående etterforskning fra å bli rapportert i de kommersielle mediene og holde dem utenfor den bredere offentlige granskningen.

Psykolog Laurie Manwell fra universitetet i Guelph addresserer de psykologiske fordeler som SCAD aktører har i den offentlige sfære. Manwell hevder i American Behavioral Scientist (Sage, 2010) at «forskning viser at folk er langt mindre villige tilå eksaminere informasjon som går imot heller enn konfirmerer deres antagelser . . . pre-eksisterende antagelser kan blande seg med SCAD forskning, og da spesielt i forhold til den 11. september 2001.»

Research on State Crimes Against Democracy

New Research on State Crimes Against Democracy

Irans president bruker ordet løgn om 11. september-angrepet mot USA

De en og tyve største løgnene makteliten vil ha oss til å tro på (eller noen av dem)

”Seier og ikke sannhet er målet for etterretning”

Paul Wolfowitz advarte om et Pearl Harbor lignende angrep før 9/11

Pentagon vil kontrollere nyhetene fra Irak

Med løgn som våpen

Hver krig sin egen løgn

Keiserens nye klær

Project Censored