Category Archives: Israel og Palestina

Palestine Papers – Hvorfor vi trenger Wikileaks

 

break-siege

Wikileaks: Economic Reasons Behind the Siege on Gaza

“The Palestine Papers” – Realitetene bak fredsprosessen mellom Israel/Palestina

Fear and the Palestine Papers

Palestine papers reveal true power behind negotiations

Secret Palestine documents expose sham “peace process”

The Palestine papers and the dead-end of nationalism

Reaction to the leaked Palestine papers

Palestine papers: live updates

Palestine papers: Browse the documents

Full coverage of the Palestine papers

Timeline: Middle East peace talks

Media Matters M.J. Rosenberg erklærte: “Når alt kommer til alt så aksepterte de palestinske autoritetene (PA), på tross av forsikringer til det palestinske folket om at man førte harde forhandlinger med israelerne, Israels posisjon på hvert viktige punkt: grenser, Jerusalem, bosettinger, flyktninger osv. På ikke et eneste essensielt punkt holdt PA stand. Ingen. De tilbød Israel alt hva Israel ville og Israel sa ennå “nei”, og det med støtte fra USA.”

Palestinian Papers: What the Al Jazeera Blockbuster Means

Analyse fra tidligere topp CIA leder Robert Grenier:  «Risks for peace»

Ifølge Lawrence Davidson er Obamas initiativ når det kommer til å tilføre «nye» tanker i Palestina-Israel «fredsprosessen» dømt til å mislykkes da Obama har valgt det tryggere å “å la de døde gjenoppstå” i form av mislykte pro-Israel rådgivere av tidligere administrasjoner heller enn å søke genuint nye tanker gjennom å gå forbi den sionistiske lobbyen og forklare til det amerikanske folket om hva han gjør og hvorfor.

Why Obama’s “new thinking” initiative on Middle East peace is doomed to fail

Secret Palestine papers reveal slow death of Middle East peace process

Jonathan Freedland: Now we know. Israel had a peace partner

This seemingly endless and ugly game of the peace process is now finally over

Palestinians offered Israel ‘biggest Jerusalem in history’

East Jerusalem residents dismiss land-swap proposals

Papers reveal how Palestinian leaders gave up fight over refugees

The Palestinian people betrayed

The Guardian Newspaper: Fatahs mistillitt til Iran kommer tydelig frem i de lekkede dokumentene. Mahmoud Abbas ba handelsfolk om å donere 50 millioner dollar til Mahmoud Ahamdinejads motstandere.

Palestinian distrust of Iran revealed in leaked papers

Reklamer

“The Palestine Papers” – Realitetene bak fredsprosessen mellom Israel/Palestina

Discussing the Palestine Papers Pt 1

Discussing the Palestine Papers Pt 2

Discussing the Palestine Papers Pt 3

Palestine Papers anger East Jerusalem residents

http://attendingtheworld.files.wordpress.com/2008/03/att00001.gif

https://i0.wp.com/thebiblegarden.com/blog/wp-content/uploads//Israel_Palestine_Flag.png

Al Jazeera har valgt å presentere lekkasjene fra forhandlingene Israel-Palestina under overskriften “The Palestine Papers”. De hemmelige dokumentene stammer fra hundrevis av møter mellom Israel, palestinske myndigheter og USA de siste ti årene. Foreløpig er bare noen av dem omtalt, og mer av innholdet vil bli kjent de neste dagene.

Forgjengeren “The Pentagon Papers” fikk konsekvenser for dem som ble avslørt, men konsekvensene blir nok langt større denne gang ettersom det er den palestinske ledelsen på Vestbredden det dreier seg om.

Offentliggjøringen av de møtereferatene skjer få uker etter at varslernettstedet Wikileaks begynte sin offentliggjøring av en enorm mengde hemmelige amerikanske dokumenter. Også noen av dem gir innsyn i fredsprosessen i Midtøsten. I tillegg til at de gir innsyn i de palestinske forhandlernes posisjoner, inneholder dokumentene en rekke opplysninger om hva israelske myndigheter ønsker.

De palestinske forhandlerne har ikke bare tilbudt Israel å gi etter når det gjelder sentrale rettigheter og land. Det har blant annet blitt kjent at at da det for et par år siden ble hull i grensen Gaza-Egypt ved Rafah, ba de palestinke forhandlerne Israel om å rykke inn for å tette hullet. Så mye viktigere var det å knekke Hamas enn å ta vare på befolkningen i Gaza. Et annet eksempel er at de samarbeidet med Israel om å drepe palestinske aktivister, noe som går fram at USA/Israel var særdeles fornøyd med den etterretning de fikk fra PA.

For den palestinske ledelsen må konksekvensene bli katastrofale. De vil ikke bare tape eventuelle valg, de kan ikke beholde sine posisjoner, for svært mange vil se dem som landssvikere. All den autoritet de har hatt må nå blåse bort. Dette er til fordel for Hamas, men det vil også styrke mer sekulære grupper utenfor PLO.

Når en ser at Israels forhandlere ikke har vært villige til å gi en millimeter til tross for at de palestinske forhandlerne har vært villige til å gi det meste, må troen på forhandlinger bli minimal.

Innad i Israel vil det styrke ”Peace now” og liknende bevegelser, men de er for svake for å få innflytelse. Men landets posisjon i verdensopinionen må svekkes ytterligere. Det har ikke nødvendigvis dramatiske følger for Israel, så lenge de har uforbeholden støtte fra USA, men kanskje vil erkjennelsen av at Israel ikke driver reelle forhandlinger få konsekvenser for EUs, Russlands og andres holdninger. Det er nå overtydelig at forhandlinger er et skuebrød og at Israel må rammes av sanksjoner hvis en skal komme noen vei.

Men heller ikke USA kommer nope særlig godt ut av det. Ifølge dokumentene foreslo USA i 2008 at palestinske flyktninger kan slå seg ned i Chile og Argentina. Det skal ha vært den daværende utenriksministeren Condoleeza Rice som lanserte ideen under et møte i Berlin.

«Å enda en gang skulle flytte folk som allerede er blitt fordrevet, virker som en fryktelig idé. Det vil bare være å forflytte dem, ikke å ivareta de lovlige rettighetene deres», sier Tilda Rabi, som leder en organisasjon for palestinere i Argentina.

Krever sanksjoner mot Israel

– Fryktelig idé å sende palestinere til Sør-Amerika

Palestine-Papers

Palestine Papers

Introducing The Palestine Papers

Glossary

Frequently asked questions

The story behind the Palestine papers

Secret papers reveal slow death of Middle East peace process

De palestinske forhandlerne tilbyr Israel et stor Jerusalem

Ifølge hemmelige dokumenter fra fredsforhandlingene som har blitt lekket av Wikileaks via TV-stasjonen Al Jazeera går det frem at palestinske fredsforhandlere i hemmelighet skal ha tilbudt Israel store deler av Øst-Jerusalem, men at dette ikke var nok for israelerne. Selv om de palestinske politikerne angivelig har strukket seg mye lenger enn de noen gang har innrømmet offentlig, har Israel sagt nei.

På et møte i 2008 skal palestinerne ha vært villige til å godta at Israel fikk beholde alle sine bosetninger i det okkuperte Øst-Jerusalem med unntak av én. Ved siden av bosetningene i det okkuperte Øst-Jerusalem skal palestinerne ha godtatt at deler av gamlebyen overlates til Israel. Videre skal Erekat ha foreslått å opprette en felles komité med ansvar for helligdommene i området Haram al-Sharif, blant jødene kjent som Tempelhøyden.

Den palestinske sjefforhandleren Saeb Erekat brukte angivelig det hebraiske navnet på byen da han beskrev omfanget av forslaget for Israels daværende utenriksminister Tzipi Livni. ”Vi tilbyr dere det største Yerushalayim i historien”, sa Erekat ifølge et hemmelig møtereferat. Selv avviser Erekat nå at han har uttrykt seg slik, og han beskriver mesteparten av de lekkede møtereferatene som en haug med løgner.

Grunnen til at israelerne avviste tilbudet om bosetningene i Jerusalem, var angivelig at de krevde å få beholde enda flere bosetninger, blant annet Ariel som ligger langt inne på selve Vestbredden.

Hamas, som har makten på Gazastripen, har større tiltro til innholdet i dokumentene. De viser hvordan den palestinske selvstyremyndigheten motarbeider sin egen befolkning, hevder gruppen.

Også den britiske avisen The Guardian, som hevder avsløringene viser hvordan fredsprosessen i Midtøsten gradvis har kollapset, har fått tilgang til de 1.600 dokumentene gjennom et samarbeid med Al Jazeera. Avisen, som spår at lekkasjene vil sende sjokkbølger gjennom hele den arabiske verden, skriver at innholdet i mange av dem er blitt bekreftet av etterretningskilder og folk som selv har deltatt i fredsforhandlingene.

Øst-Jerusalem – Wikipedia

– Ville gi mye av Øst-Jerusalem til Israel

– Israel ble tilbudt nesten hele Øst-Jerusalem

– Israel vil gi fra seg 90 prosent av Vestbredden

– Dokumenter avdekker Israels steilhet

– Nytt bosetningsprosjekt underveis i Øst-Jerusalem

«The biggest Yerushalayim»

Israel spurned offer of ‘biggest Jerusalem in history’

Palestinian leaders weak – and increasingly desperate

 

Israel og de palestinske forhandlerne svikter sine befolkninger

Ifølge hemmelige dokumenter fra fredsforhandlingene som har blitt lekket av Wikileaks via TV-stasjonen Al Jazeera går det fram at israelske forhandlere i hemmelighet skal ha foreslått at områder hvor det bor mange arabiske israelere skal kunne innlemmes i en framtidig palestinsk stat.

I første rekke er det Israels kontroversielle utenriksminister Avigdor Lieberman som offentlig har tatt til orde for at Israel bør gi fra seg områder hvor det bor mange arabere, noe som i praksis betyr at en del av innbyggerne her vil bli fratatt sitt israelske statsborgerskap.

Men hemmelige møtereferater fra 2008 tyder på at også den daværende utenriksministeren Tzipi Livni støtter en slik løsning. Hun skal ha foreslått at flere arabiske landsbyer i Israel kunne gis til palestinerne i bytte mot andre landområder.

Dersom et slikt bytte hadde funnet sted i dag, så ville det skjedd i strid med ønskene til menneskene som blir berørt. Livnis utspill skal derfor ha blitt avvist av de palestinske forhandlerne.

I motsetning til palestinerne på Vestbredden og Gazastripen er de israelske araberne borgere av Israel. Og selv om mange av dem føler seg diskriminert og fremmedgjort i samfunnet de lever i, har en rekke meningsmålinger vist at et solid flertall ønsker å beholde statsborgerskapet sitt.

Liberale israelske kommentatorer har beskyldt utenriksminister Lieberman for rasisme når han har luftet muligheten for å bli kvitt områder med mange arabiske israelere. Når han likevel har gjort seg til talsmann for det kontroversielle forslaget, er det delvis for å sikre et stort jødiske flertall i den israelske befolkningen også i framtida. Muligheten for at jødene havner i mindretall er et skrekkscenario for de fleste israelske politikere.

Frykten for store endringer i befolkningssammensetningen er hovedårsaken til at de palestinske flyktningene lenge har vært et vanskelig tema i fredsforhandlingene i Midtøsten. Mange palestinere ble drevet på flukt da Israel ble opprettet i 1948, og i dag anslås det at flyktningene og etterkommerne deres utgjør 6 millioner mennesker. Et stor andel av disse bor i land som Libanon, Syria og Jordan.

Lekkede dokumenter fra PLOs forhandlingssekretariat viser at de palestinske forhandlerne i all hemmelighet gikk med på at de palestinske myndighetene i 2009 i praksis har godtatt at bare en brøkdel av flyktningene vil få vende tilbake. Palestinernes president Mahmoud Abbas knuser med dette drømmen til millioner av palestinske flyktninger om en dag å kunne vende hjem.

Ifølge dokumenter Al Jazeera og The Guardian har fått tilgang til, og som de hevder å ha fastslått ektheten til, innebar enigheten at bare 1.000 flyktninger ville få returnere årlig over en tiårsperiode. Rundt 5 millioner palestinske flyktninger og etterkommere av palestinere som ble drevet på flukt da staten Israel ble opprettet og i krigene som fulgte, ville dermed ha fått drømmen om en dag å kunne vende hjem knust.

Det store flertallet av palestinske flyktninger, som fortsatt lever i leirer i naboland som Jordan, Syria og Libanon, vet at landsbyene de engang måtte flykte fra, ble jevnet med jorda etter den israelske statsdannelsen i 1948. Retten til retur har likevel vært et sentralt krav i alle forhandlinger med Israel opp gjennom årene. Israelske ledere utelukker en slik masseretur av frykt for at landets jødiske befolkning skal bli tallmessig underlegne, men har i forhandlinger antydet vilje til å inngå avtaler om økonomisk kompensasjon.

”Israel vil anerkjenne lidelsene til, men ikke ansvaret for, de palestinske flyktningene”, heter det i et forslag fra daværende statsminister Ehud Olmert i 2008. ”Israel vil bidra til å kompensere flyktningene gjennom en mekanisme, basert på lidelsene”, heter det videre. I det samme forslaget tilbød Olmert å ta imot 5.000 palestinske flyktninger, noe som straks ble avvist fra palestinsk side.

Palestinernes forhandlingsleder Saeb Erekat opplyste senere at det var oppnådd enighet om 10.000 flyktninger over ti år, noe også USAs spesialutsending George Mitchell ble fortalt i februar 2009. Da Erekat orienterte europeiske diplomater i 2010, opplyste han at palestinerne var villige til å inngå en avtale som sikret 15.000 flyktninger retten til å vende hjem. PLOs absolutte minstekrav hadde inntil da vært at minimum 100.000 flyktninger skulle få vende hjem.

Saeb Erekat, som fra før er i hardt vær etter avsløringer om at palestinerne under forhandlingsmøter tilbød Israel å beholde store deler av det okkuperte Øst-Jerusalem, forsøker nok en gang å avdramatisere innrømmelsene.

”Forslag til avtaler må selvsagt godkjennes i en folkeavstemning. Ingen avtaler vil bli undertegnet uten tilslutning fra det palestinske folk”, sier han. Den samme Erekat utelukket i mars 2007, under et møte med Belgias daværende utenriksminister Karel De Gucht, at de palestinske flyktningene i eksil ville få delta i en slik folkeavstemning. ”Jeg sa aldri at diasporaen skulle avgi stemme. Det kommer ikke til å skje. Folkeavstemningen blir for palestinere i Gaza, på Vestbredden og i Øst-Jerusalem. Vi kan ikke gjøre det i Libanon, vi kan ikke gjøre det i Jordan, sa Erekat.

”Når det gjelder flyktninger, så er det ulogisk å be Israel om å ta imot 5 millioner eller 1 million. Det ville bety slutten på Israel, skal president Mahmoud Abbas ha sagt i 2009. Israelske myndigheter har angivelig gått med på å ta imot opptil 25.000 flyktninger, og de palestinske forhandlerne skal ha gitt uttrykk for at partene var nær enighet på dette området.

– Ville gi mye av Øst-Jerusalem til Israel

Knuser drømmen til de palestinske flyktningene

Jesu dåpssted minelagt

– Israel ville bytte bort egne borgere

Drøftet Midtøsten med Jordan

PA selling short the refugees

Expelling Israel’s Arab population?

The Palestine papers: Olmert’s offer to the Palestinians

Ifølge USAs ambassadør får anti-semittisme lov til å gro mer eller mindre fritt i Norge – godt hjulpet av tidligere politikere

BEKYMRET: Tidligere ambassadør Benson K. Whitney (øverst t.h) er bekymret på vegne av Norges rundt 1500 jøder. Han peker blant annet på tidligere statsminister Kåre Willoch som en «skingrende, anti-israelsk røst» som speiler sterke, antisemittistiske holdninger blant nordmenn. Foto: VG

BEKYMRET:

Tidligere ambassadør Benson K. Whitney hevder det er sterke, antisemittistiske holdninger blant nordmenn.

Tidligere ambassadør Benson K. Whitney er bekymret på vegne av Norges rundt 1500 jøder. Han peker blant annet på tidligere statsminister Kåre Willoch som en “skingrende, anti-israelsk røst” som speiler sterke, antisemittistiske holdninger blant nordmenn.

Unødvendig å påpeke det absurde i denne erklæringen, som har blitt stadig mer vanlig. En hver som tørr å kritisere Israel blir kalt antisemitt. Dette på tross av at det ikke har noe med antisemittisme å gjøre i det hele tatt.Begrepet antisemittisme blir med andre ord brukt for å kneble politisk motstand.

Den amerikanske ambassaden i Oslo sa i desember at de frykter at økende antisemittisme blant nordmenn gjør det vanskelig for Norge å fungere som mekler i Israel-Palestina-konflikten. I et hemmelig brev som ble sendt ut fra den amerikanske ambassaden i november i 2009, og som har blitt lekket via Wikileaks, tegner daværende ambassadør Benson K. Whitney et bilde av et Norge hvor anti-semittisme får lov til å gro mer eller mindre fritt – godt hjulpet av tidligere politikere.

“Jøde” er blitt et populært kallenavn i Norge. Tjenestemenn ved den israelske ambassaden har fortalt oss at de anser den økende antisemittismen og anti-israelske holdninger i Norge som så konsekvente at dette kan svekke Norges evne til å megle i konflikten mellom Palestina og Norge”, skriver ambassadøren i et dokument.

Bakgrunnen for det over to sider lange dokumentet er et utsagn fra tidligere statsminister Kåre Willock i Dagsnytt 18 på NRK, som fikk bred medieoppmerksomhet i dagene som fulgte. På spørsmål fra programlederen om han trodde at påtroppende president Barack Obama kunne føre en annen Midtøsten-politikk enn sin forgjenger, svarte nemlig Willoch følgende: “Det ser ikke lyst ut, for han har jo valgt en stabssjef som er jøde.”

Stabssjef er den viktigste jobben i Det hvite hus, nest etter presidenten selv. Willoch hevdet at utnevnelsen av en stabssjef med jødisk bakgrunn, den beryktede sionisten Rahm Emanuel, ville føre til en mer Israel-vennlig politikk. Emanuel, som var Bill Clintons politiske rådgiver under hans periode som president, er kjent under tilnavnet Rahmbo på grunn av sin tøffe og aggressive stil som politiker, og regnes som en av de mektigste demokratene i Representantenes hus i den amerikanske Kongressen. Israelsk presse roste Barack Obama for å ha spurt kongressmannen Rahm Emanuel om å bli ny stabssjef i Det hvite hus, og avisen Maariv gikk så langt som å kalle Emanuel for “Vår mann i Det hvite hus.”

Den sentrale Demokraten, som ennå ikke har takket ja til oppdraget fra Obama, har jødisk opphav. Faren hans er født i Jerusalem og var medlem i Irgun, en ultranasjonalistisk jødisk undergrunnsbevegelse som kjempet mot britiske styrker før staten Israel ble dannet i 1948. I 1960 flyttet han til USA, og han er overbevist om at sønnen vil fremme israelernes sak i Det hvite hus. Emanuel selv meldte seg som frivillig i den israelske hæren under den første Golfkrigen i 1991 og var utstasjonert på en base i Nord-Israel i to måneder.

Uttalelsen fikk blant annet forfatter og Aftenpostens kulturanmelder Mona Levin til å rase. “Willoch er rasist og viser jødehat”, hevdet en rasende Levin, som også hevdet Willoch er antisemitt. “Han har holdt på i 20-30 år, og det har bare blitt mer og mer. Hatet lyser ut av øynene hans når han snakker om Israel”, tordnet Levin. “Da viser du selv den intoleransen som du forsøker å bekjempe. Du viser ingen toleranse for en annen legitim demokratisk mening i et åpent samfunn”, svarte Venstres Abid Raja, som deltok i debatten.

Kåre Willoch mener at Mona Levins utspill, der hun kalte den tidligere statsministeren for rasist, er helt på viddene. “Det er en total forvrenging av mine utsagn”, sier han. “Jeg ser dette som et utslag av den svært vanskelige stillingen som israelere føler når det begås slike grusomheter, og jeg skjønner hvor lett det er å komme med ubeherskede utsagn når jøder er i den situasjonen de er, hvor det er vanskelig å forsvare det som skjer i Midtøsten. Det er en psykologisk vanskelighet med å forsvare det som skjer”, sier Willoch, sm reagerte på uttalelsen, og sa at det overhode ikke var noe sannhet i utsagnet.

Willoch hevdet selv at uttalelsene hans, om Obamas stabssjef, er så langt fra rasisme og antisemittisme som det går an å komme. “Dette var en ren politiske vurdering om denne stabssjefen gir grunn til større eller mindre endring i forhold til USAs Midtøsten-politikk, og jeg ser for meg at det vil føre til mer pro Israel-politikk også fra Obama-administrasjonens side. Jeg håper på endring, men det ser ikke lyst ut”, sa han.

Ambassadør Whitney deler Levins bekymring, og viser til at den jødiske befolkningen i Norge gjør det samme. Ifølge det over to sider lange dokumentet skal den jødiske synagogen i Oslo motta hatbrev og trusler hver eneste dag. “Sjefsrabbineren i Oslo får visstnok en haug av hatpost hver dag. Typiske hilsener i slike mail er “Mordere” og “Kanskje Hitler hadde rett”, skriver Whitney.

I likhet med blant annet bekjempelsen av terrorisme, håndteringen av krigsforbrytere og kontroll på asylsøkere i Norge, mener ambassadøren også i denne saken at Norge ikke bruker nødvendige ressurser for å sørge for at antisemittismen ikke øker.

Ervin Kohn, fungerende nestleder i Det Mosaiske Trossamfunn i Norge, bekrefter bekymringene. Han peker på den stadige økningen av antall muslimer i Norge som en av grunnene til at jødene føler seg mer utsatt for antisemittisme. “Antisemittismen har økt i Norge de siste årene. Vi må sikre synagogen vår på en helt annen måte nå enn tidligere”, sier Kohn, som kan bekrefte at synagogen jevnlig mottar trusler og hatbrev, uten at han ønsker å gå inn på antallet. Men at norske myndigheter ikke tar saken på alvor, er han derimot ikke enig i. “Mye er på gang. Holocaustsenteret skal undersøke hvor utbredt antisemittisme er blant befolkningen i Norge. Det er også satt i gang tiltak i skolene”, sier Kohn.

En annen norsk politiker som har blitt kalt antisemitt er SV-leder Kristin Halvorsen. Konfidensielle dokumenter fra den amerikanske ambassaden, som har blitt lekket via Wikileaks, avslører hittil ukjente detaljer rundt dramaet som utspilte seg i kjølvannet av SV-lederens oppsiktsvekkende støtte til forbrukerboikott av Israel i 2006.

Dokumentene viser at utspillet skapte tilløp til panikk i Utenriksdepartementets lokaler på Victoria Terrasse. Så bekymret var staben rundt Jonas Gahr Støre for de amerikanske reaksjonene at utenriksministeren gikk til det uvanlige skrittet å sende sin egen statssekretær, Kjetil Skogrand, direkte til den amerikanske ambassaden samme morgen som intervjuet med Halvorsen sto på trykk i Dagbladet.

Skogrand hadde et krystallklart budskap til amerikanerne: Dette er et rent soloutspill fra Kristin Halvorsen. Den norske utenrikspolitikken ligger fast, og boikott av israelske varer vil aldri bli en del av regjeringens politikk.

Til tross for det usedvanlig raske forsøket på brannslokking fra Støres nestkommanderende, var de amerikanske reaksjonene svært sterke. Dokumentene som er lekket fra WikiLeaks viser at det i dagene som fulgte var hektisk møtevirksomhet internt i regjeringen. Også mellom den amerikanske ambassaden i Oslo og myndighetene i Washington glødet kommunikasjonslinjene i dagene etter utspillet.

Tre dager etter at intervjuet sto på trykk ble Halvorsen tvunget til en pinlig retrett, der hun måtte beklage utspillet. I erklæringen fastslo en ydmyk SV-leder at hun fremover ville overlate utenrikspolitikken til Støre.

I rapporten etter Halvorsens tilbaketog understreker tjenestemannen ved den amerikanske ambassaden at “intenst press fra utenriksministeren og statsminister Jens Stoltenberg, i tillegg til den svært tøffe meldingen fra Washington”, førte til at Halvorsens ble tvunget til retrett. Samtidig fastslår han at Halvorsen nå “har lært en smertefull lekse.”

I rapporten forsøker den amerikanske tjenestemannen også å tegne et bilde av den politiske situasjonen i Norge etter SVs inntreden i regjeringen i 2005. Her gjør han det klart at mange observatører hadde regnet med at SV ville komme med denne typen soloutspill. Han mener likevel at det har kommet noe godt ut av denne “smertefulle episoden.”

“Nå er Halvorsen og SV satt på plass, og det er trolig at de nå vil holde seg i ro en stund fremover. Vi håper at dette kan føre til et bedre forhold til den rødgrønne regjeringen, i hvert fall for en stund”, skriver han.

Spørsmålet er bare om hvor vidt den kritikken av Israel som nå synes å blomstre i Norge er selvforskyldt og om hvor vidt det dreier seg om antisemittisme, eller, som det nok trolig er, en kritikk over israelsk politikk, og da ikke minst den som Israel fører overfor palestinerne.

Det bør være tydelig for en hver at det er palestinerne som er offeret, og ikke Israel, selv om det er det israelerne gjør sitt beste for at det er det vi skal tro. Og boikott, både økonomisk, diplomatisk, akademisk og kulturell er kanskje, på lik linje med det som var tilfelle i Sør Afrika, det middelet vi har og som vi kan ta i bruk.

Det er jo merkelig at man reagerer på boikott når det kommer til Israel, og mener at man ikke kan foreta seg dette ettersom det ville komme til å ramme hele det israelske samfunnet, samtidig som man forsøker å føre en bredest og dypest mulig sanksjon mot Iran uten at de samme argumentene ansees som gjeldende.

Willoch: – Hun forvrenger totalt på mine utsagn

Israelsk Obama-ros for valg av stabssjef

“Rahmbo” blir Obamas høyre hånd

Vurderer tilbudet som Obamas stabssjef

Bekymret ambassadør: – Jødehatet øker i Norge

Slik ble SV-Kristin tvunget til Israel-retrett

Stoltenberg avviser boikott av israelske varer

Halvorsen oppfordrer til boikott av Israel

Kristin Halvorsen beklager boikott-uttalelser

Stoltenberg avviser boikott av israelske varer

Kraftig angrep på Israel-boikott

– Sier mest om USAs utenrikspolitikk

USA ønsker borgerlig samarbeid velkommen

Støre oppringt av USAs ambassadør

Støre ikke overrasket over USA-kritikk

USA-diplomater skeptisk til Støre

USA avdekket omfattende korrupsjon blant israelske tollere og grensevakter

Det var lite bevegelse i køen for palestinske lastebiler som skulle frakte varer inn til Gaza via Karni.

Fattigdommen økte i Gaza, matlagrene var i ferd med å bli tømt og arbeidsledigheten gikk rett til værs blant de 1,5 millioner palestinerne på den Hamas-kontrollerte Gaza-stripen i 2006. Men det var ikke før israelerne hindret Coca Coca og sigarettprodusent Phillip Morris at selv amerikanerne, som har vært forsiktig med å kritisere Israels Gaza-politikk, fikk nok.

Wikileaks-dokumenter fra den amerikanske ambassaden i Tel Aviv avslører hvordan Coca-Cola og flere amerikanske produsenter rullet opp en omfattende korrupsjonsskandale i israelske luftfartsmyndigheter IAA, som var ansvarlig for å drive den største grenseovergangen i Gaza i Karni.

Blant annet måtte forretningsfolk betale 2500 dollar for å få en garanti for at deres varer kunne krysse – offisielt hevdet israelske myndigheter at prisen var 80-90 dollar, noe som førte til at prisen for å frakte varer inn til Gaza fra Vestbanken eller Israel ble mer enn firedoblet.

Selskapene som nektet å betale bestikkelser, erfarte at varene ikke kom inn til Gaza. Ved utgangen av mai hadde 34 forsendelser av amerikanske varer for ca. 1,9 millioner dollar ventet i opp til fire måneder på å komme inn i Gaza fordi amerikanerne nektet å betale de korrupte israelske grensekontrollørene.

Selskapene pekte også på at sikkerhetsproblemer og hyppige stengninger av grensen i seg selv har redusert importen til Gaza, men mente at ”disse faktorene alene forklarer ikke hvorfor lastebilene med amerikansk importvarer må vente så mye som fire måneder for å komme inn i Gaza.”

Wikileaks-notatene som er stemplet ”secret” av USAs ambassade, gir et unikt innblikk i hvordan korrupsjonen foregikk. Dokumentene viser at USA generelt var svært forsiktige med å kritisere Israel. Men Coca-Cola-saken var et unntak. ”Den 26 mai 2006 tok de amerikanske selskapene saken ”høyrøstet” opp med den israelske grensemyndighetene i Karni”, forteller ambassaden.

Israelerne nektet å kommentere bestikkelsene, men foreslo i stedet at USA kunne presse de palestinske selvstyremyndighetene til å åpne en annen grenseovergang. Hvis USA var så misfornøyd, mente tjenestemennene, kunne de i stedet finansiere flere transportbånd ved grensestasjonen. Da sprakk det for Coca-Cola.

Det amerikanske milliardkonsernet og et av verdens største selskaper gikk til amerikanske myndigheter med hele korrupsjonssaken. ”En tjenestemann på høyt nivå ved terminalen styrer bestikkelsesringen”, påpekte Coca-Cola. Rett under ham satt en arabisk israeler, to offiserer fra den israelske hæren og en sivil israeler, som alle hadde vært i møte med Coca-Cola og krevd bestikkelser. I tillegg ble bestikkelsene innkrevet av mellommenn i ulike logistikkselskaper med nære bånd til ledelsen ved Karni-terminalen.

Den amerikanske ambassaden konkluderte med at Israel brøt AMA-avtalen som var inngått med de palestinske selvstyremyndighetene om transport og tilgang mellom Gaza og Vestbanken i november 2005.

”Tatt i betraktning Israels forpliktelser i AMA-avtalen, utgjør de dypt problematiske prosedyrene på anklagene om endemisk korrupsjon ved Karni-terminalen en alvorlig hindring for handel”, konkluderte USAs ambassade, som valgte å ta saken opp på ministernivå i Israel.

Karni var den viktigste innfartsåren til Gaza frem til 2007, men ble ofte stengt i kortere eller lengre perioder. Fra juni 2007 ble grensestasjonen stengt. Begrunnelsen fra israelsk side var faren for angrep, snikskyttere og kidnapping, og at Hamas ikke ønsket å samarbeide med Israel om grensestasjonen. Ifølge FN bidro problemene ved Gazas grensestasjoner til å forverre forholdene i Gaza betydelig, i form av økt arbeidsledighet, fattigdom og store sosiale problemer.

Coca-Cola avslørte korrupsjon blant israelske tollere

Israelske sanksjoner mot Gaza

Samtidig som frykten øker før en ny væpnet konflikt på Gaza mellom Israel og Hamas kaster Wikileaks-dokumenter nytt lys over hva som skjedde i kulissene i ukene og månedene før krigen for to år siden.

Israelske tjenestemenn, etterretningsorganer og politikere gir i hemmeligstemplede dokumenter fra den amerikanske ambassaden i Tel Aviv et usminket og nærmest kynisk bilde av Israels økonomiske blokade av Gazastripen, som påførte de 1,5 millioner palestinere på den Hamas-styrte Gaza-stripen store lidelser.

”Som en del av deres overordnede embargoplan mot Gaza, har israelske tjenestemenn bekreftet ved mange anledninger at målet er å holde Gazas økonomi på kanten av kollaps, uten å dytte den over kanten”, skriver USAs ambassade 3. november 2008 under tittelen ”Pengeløs i Gaza?” ”Planen er å holde Gaza-økonomien i funksjon på det lavest mulige nivået uten å få en humanitær krise”, står det.

I et annet Wikileaks-notat om Israels økonomiske blokade av Gaza fra juli 2007 sier brigadegeneral Danny Arditi, en av daværende statsminister Ehud Olmerts nærmeste kontraterrorisme-rådgivere, at ”målet var å skade Hamas-myndighetene i Gaza økonomisk uten å skape en humanitær krise, og kjøpe tid for at Fatah kunne gjenoppbygge støtte.”

Israel innførte sanksjoner mot Gazastripen etter at Hamas fikk kontrollen over området i juni 2007. Grensene ble stengt, med unntak av en del forsendelser med humanitære forsyninger. Pengestrømmen ble også stengt i perioder, selv om Israel av og til ga tillatelse til å overføre penger til den palestinske administrasjonen for å kunne utbetale lønninger til 77.000 offentlig ansatte.

Da de palestinske myndigheter sendte en desperat bønn, med støtte fra både FN og EU, om å overføre 100 millioner shekel i måneden for å betale lønninger til offentlige ansatte slo den amerikanske ambassaden i Tel Aviv fast at det ikke har vært mulig å få Israel til å snu, til tross for press fra USA om å tillate større pengeoverføringer.

Begrunnelsen fra Israels side var at mye av pengene til de offentlig ansatte på Gaza likevel ville ende hos Hamas. Både EU og FN reagerte kraftig på blokaden, som ble beskrevet som ”kollektiv avstraffelse” av palestinerne.

Dagen etter at ambassaden oppsummerte situasjonen – og samtidig som president Barack Obama ble valgt til ny president i USA – ble den 5 måneder lange våpenhvilen mellom Israel og Hamas brutt. Israelske styrker angrep et Hamas-mål i Gaza, angivelig for å stoppe et forsøk på å kidnappe en israelsk soldat. Hamas svarte med å sende raketter mot flere israelske byer. Noen uker senere startet krigen.

Slik strupet Israel Gaza

Hamas: – Vi vil aldri, aldri, aldri anerkjenne Israel

Israels kamp mot Iran

Sjefen for den israelske generalstaben, general Gabi Ashkenazi, avholdt en israelsk militærorientering til en amerikansk kongressdelegasjon under ledelse av demokraten Ike Skelton den 15. november 2009.

Det som kommer klart frem fra samtalene mellom Ashkenazi og Skelton, samt et stort antall andre dokumenter fra samme tidsperiode, er at det israelske militæret er i full gang med forberedelser for en ny krig i Midtøsten og at disse forberedelsene er seriøse og spesifikke, og helt klart ikke kun et spørsmål om vag eventuell planlegging.

Under møtet fastslo den israelske toppgeneralen at Iran har 300 Shihab-raketter som kan nå Israel og at varslingstiden ved et iransk angrep ikke vil være mer enn 10-12 minutter. ”Rakettrusselen mot Israel er mer alvorlig enn noensinne. Derfor legger Israel så sterk vekt på rakettforsvar”, sa Ashkenazi ifølge et hemmeligstemplet notat fra den amerikanske ambassaden i Tel Aviv til det amerikanske utenriksdepartementet.

I november 2009 satt en høynivågruppe av amerikanere og israelere sammen i Tel Aviv. På dagsordenen sto også her den politiske og militære situasjonen i Midtøsten. Bekymringen for Irans atomvåpenprogram preget både den amerikanske og israelske delegasjonen.

I en Wikileaks lekkasje heter det at den israelske regjeringen så på 2010 som et kritisk år, forutsatt at iranerne fortsatte å forsterke beskyttelsen rundt de kjernefysiske installasjonene.”Begge sider diskuterte deretter de kommende leveranser av GBU-28 ”bunkerknuser-bomber”, en kraftig bombe som ble utviklet før Irak-krigen i 1991, til Israel.

Bomben er på 5000 pund, det vil si cirka 2260 kilo, og er laserstyrt. Ut fra omtalen i det lekkede dokumentet fra den amerikanske ambassaden i Tel Aviv kan det se ut til at israelerne har skaffet seg bombene, etter alt å dømme 100 stykker, for å knekke det iranske atomprogrammet, den dagen de skulle bli nødvendig.

Begge parter var enige om at man skulle unngå å omtale leveranser av bomber som kunne ødelegge iranske kjernefysiske installasjoner. Man noterte seg at leveransene burde foregå i stillhet slik at man kunne unngå påstander om at den amerikanske regjeringen hjelper Israel til å forberede et angrep på Iran, heter det i dokumentet.

Bortsett fra denne konstateringen i ett av de lekkede Wikileaks-dokumentene, er det mellom amerikanere og israelere overraskende liten akutt angst for det iranske atomprogrammet. Israelerne jobber derfor for at amerikanerne skal fortsette arbeidet med å avskrekke iranerne ved hjelp av sanksjoner. Å få Russland og Kina med på laget, er maktpåliggende.

I et notat fra den amerikanske ambassaden i Tel Aviv fra september 2009 sier en toppembetsmann i israelsk UD at EU og USA sammen kan gjennomføre hardtslående sanksjoner mot Iran selv uten Russland og Kina. Den israelske regjeringen regner for øvrig med at man innen EU i denne saken vil møte protester fra de vanlige ”kjenninger av politiet” (usual suspects), nemlig Østerrike, Spania, Hellas, Portugal og Sverige.

Israel forbereder seg på en kommende krig i Midtøsten

Aftenposten har forsøkt å lage en oppsumering fra en israelsk militærorientering holdt av sjefen for den israelske generalstaben, general Gabi Ashkenazi, til en amerikansk kongressdelegasjon under ledelse av demokraten Ike Skelton den 15. november 2009 og konkludert med at det israelske forsvaret er i full gang med å forberede seg på en ny krig i Midtøsten.

Dokumentet fra samtalene mellom Ashkenazi og Skelton, samt et stort antall andre dokumenter fra samme tidsperiode etterlater ett klart budskap: Det israelske militæret er i full gang med forberedelser for en ny krig i Midtøsten, og disse forberedelsene er seriøse og spesifikke, og helt klart ikke kun et spørsmål om vag eventuell planlegging.

Overfor amerikanske representanter slår toppledere innen Israels forsvar og etterretningsvesen fast at selv om trusselen fra Iran er alvorlig, er trusselen fra de iranskstøttede islamistgruppene Hamas og Hizbollah, henholdsvis på Gazastripen og i Libanon, den mest akutte.

Rakettene fra de to islamistgruppene har langt større nøyaktighet enn det iranske ballistiske raketter vil ha, fremgår det. Ashkenazi tror derfor at den neste krigen i Midtøsten vil finne sted på de samme områdene der de forrige krigene utspant seg, nemlig i Libanon og på Gazastripen.

”Jeg forbereder den israelske hæren på en stor krig ettersom det er lettere å skalere ned til en mindre operasjon enn å gjøre det motsatte”, sier han til sine amerikanske samtalepartnere.

”Hva gjelder Hizbollah i Libanon, råder gruppen over 40.000 raketter, hvorav mange vil være i stand til å nå de fleste steder på israelsk territorium”, heter det. ”For tiden er det rolig i Gaza, men Israel er på kollisjonskurs også med Hamas, som styrer Gazastripen. Hamas vil ha mulighet til å beskyte Tel Aviv, Israels viktigste befolkningskonsentrasjon”, slår den israelske generalen fast.

Tross fremgangen i antirakettforsvar har ikke Israel mulighet til å skjerme hele befolkningen.En million israelere vil være utsatt for raketter som ikke kan bekjempes fra luften. For å motvirke trusselen sender den israelske hæren stadig ut ubemannede fly, såkalte droner, over Libanon for å identifisere potensielle mål”, sier Ashkenazi.

”Den israelske hæren har dessuten et meget godt samarbeid med NSA, den amerikanske etterretningsorganisasjonen som overvåker andre lands kommunikasjoner”, legger han til.

”I den neste krigen kan Israel ikke godta noen restriksjoner på krigføring i byområder, fortsetter Ashkenazi. Under Gaza-krigen omkring nyttår 2008-2009 gjorde den israelske hæren feil, men angrep aldri sivile bevisst”, hevder han.

I et annet notat som skriver seg fra en serie samtaler mellom israelske militære og en amerikansk kongressdelegasjon under ledelse av senator Kirsten Gillibrand den 2. og 3. september 2009, hevdet representanter for israelsk etterretning at man i Gaza-krigen hadde vist stor tilbakeholdenhet:

”Under Operasjon Støpt Bly (det israelske kodeordet for Gaza-krigen) opererte det israelske forsvaret med begrenset kraft og uten å innta noe territorium i Gaza. Man besluttet dessuten å ikke gå inn i de viktigste byområdene. Resultatet var at en operasjon som kunne ha vart i tre dager, tok tre uker”, mente den israelske generalen Yoav Galant.

En offiser fra den israelske etterretningsorganisasjonen Shin Bet ga senator Gillibrand et detaljert bilde av utviklingen på Gaza-stripen:

”Operasjon Støpt Bly var en suksess, men islamistorganisasjonen Hamas har etter bare et halvt år klart å skaffe seg like mye våpen som man hadde før den israelske operasjonen. ”Hamas arbeider aktivt med å utvikle nye militære kapasiteter, blant annet å skaffe seg iranske raketter som kan nå Tel Aviv. Man utvikler også egen våpenproduksjon slik at Hamas blir mindre avhengig av smugling”, sa offiseren. ”Som et resultat av dette, vil den neste konflikten med Hamas bli vanskeligere enn den forrige, det vi si Gaza-krigen i 2008-09”, la han til.

Et spesielt utviklingstrekk ved situasjonen i Gaza er fremveksten av ekstreme islamistgrupper som Hamas ikke kontrollerer, fikk Gillibrand vite. At disse gruppene har vært i stand til å planlegge omfattende terroraksjoner, har overrasket både Hamas og Shin Beth. For egen del vet Shin Beth lite om disse gruppene ettersom man har konsentrert seg om å infiltrere Hamas.

Egypt har nedlagt en viss innsats for å ødelegge tunnelene som er hovedinnfallsporten av illegale varer inn til Gaza. ”Det israelske forsvaret har utarbeidet en lang rekke mulige tiltak for å ødelegge tunnelene”, heter det i et notat fra den amerikanske ambassaden den 18. november 2009.

De foreslåtte tiltakene er kontinuerlig minesprengninger like ved grensen ned til et dyp på 20–30 meter, bruk av sjokkgranater eller røyklegging av tunnelinngangene og bygging av underjordiske hindringer ned til 90 meters dyp for å destabilisere eksisterende tunneler, samt arrestasjon av en lang rekke kjente, navngitte smuglere.

Også dette notatet inneholder en detaljert gjennomgang av Hizbollahs militære slagkraft. Her er organisasjonens lager av raketter anslått ganske mye lavere enn i det andre notatet: ”20.000 raketter, deriblant flere hundre iranske Fajr-raketter med en rekkevidde på cirka 45 kilometer, hundrevis av trådstyrte anti-tank-raketter, et ukjent antall iransk-produserte ubemannede fly av typen Ababil med en rekkevidde på 150 kilometer, etc.”

Gitt størrelsen på dette arsenalet antar israelsk etterretning at Hizbollah tar sikte på en langvarig konflikt med Israel der man vil sende et ”massivt antall” raketter mot Israel hver dag.

Ifølge en offiser fra utenlandsetterretningen Mossad vil Hizbollah ta sikte på å sende mellom 400 og 600 raketter mot Israel hver dag under den neste krigen, hvorav 100 skal rettes mot Tel Aviv for på den måten å forstyrre dagliglivet i byen. Organisasjonen tar sikte på å kunne gjøre dette minst i to måneder og vil før en ny krig bryter ut, være sikker på at man ikke slipper opp for raketter.

Israel forbereder seg på en ny storkrig

Wikileaks: Israel Plans Total War on Lebanon, Gaza

WikiLeaks: Israel

Ifølge Julian Assange har Wikileaks 3.700 amerikanske dokumenter vedrørende Israel, inkludert 2.700 med opprinnelse fra den jødiske staten selv. Wikileaks planlegger nå å publisere dette innen de første 6 månedene.

Dokumentene inkluderer blant annet sensitive og klassifiserte documenter vedrørende Israels 2006 krig mot Libanon hvor mer enn 1200 mennesker ble drept, samt 160 israelere, og drapet på Hamas’ Mahmud al-Mabhuh i Dubai den 20. januar, som politisjefen i Dubai, løyntnantgeneral Dahi Khalfan har relatert til Mossad.

Wikilieaks har ifølge Assange ingen avtale om ikke å lippe noen lekkasjer med Israel. “Vi har ikke noen hemmelig avtale med noe land,” sa han. “Vi har ingen direkte eller indirekte kontakt med israelerne”, sa Assange, som la til at ikke mer enn 2 prosent av Wikileaks dokumentene vedrørende Israel har blitt publisert frem til nå.

Noen av Israels nabostater, slik som Tyrkia, har uttrykt uro på grunn av mangelen på lekkasjer som Wikileaks har gitt ut om den jødiske staten, noe som ifølge Assange, under et eksklusivt intervju med al Jazeera, skyldes at de kommersielle avisene i Vesten, som Wikileaks har samarbeidet med og som har fått eksklusive rettigheter når det gjelder publikasjon av de hemmelige dokumentene ikke ville publisere sensitiv informasjon vedrørende Israel.

“The Guardian, El-Pais og Le Monde har publisert kun to prosent av filene relatert til Israel på grunn av de sensitive relasjonene mellom Tyskland, Frankrike og Israel. Til og med New York Times kunne ikke publisere mer på grunn av det sensitive relatert til det jødiske samfunnet i USA,” legger han til.

WikiLeaks to release Israel documents in six months

Excerpts from the interview:

An Arabic newspaper called Al Haqeeq conducted an interview with one of your former colleagues who said you have a deal with Israel not to publish these secret files.

This is not true. We have been accused as agents of Iran and CIA by this former colleague who was working for Germany in the past and was dismissed from his job after we published American military documents related to Germany.

We were the biggest institution receiving official funding from the US but after we released a video tape about killing people in cold blood in Iraq in 2007, the funding stopped and we had to depend on individuals for finance.

When will you publish the files related to Israel on your website?

We will publish 3700 files and the source is the American embassy in Tel Aviv. Prime Minister Netanyahu was traveling to Paris to talk to the US ambassador there. You will see more information about that in six months.

Do these Israeli files speak about the July 2006 Israeli war against Lebanon?

Yes there is some information about that and these files were classified as top secret.

Is there any relation with these files and the assassination of Hamas military leader Al Mabhoh in Dubai?

Yes there are some indication to this and may be some special reports published by newspapers. Mossad agents used Australian, British and European passports to travel to Dubai and there are diplomatic files about that.

Are there any security service companies providing information to international airports and monitoring passengers even in the Arab countries?

There are some files about American and Israeli security companies that tried to intervene in certain areas. For example, in Brazil, the American embassy put some Israeli security companies during the Olympic Games.

Are there any files about agencies providing intelligence information about famous personalities in the Arab world?

I am not sure about that but there are files about Hezbollah in Lebanon. In one of these files Lebanon government complained against cables passing near the French embassy. American are always very much worried about the telecommunications network.

Are there any files about Israeli agents in the Arab world including some Arab royal palaces.

Most of the files related to Mossad are classified as top secret but there may be some files related to the role of Mossad in killing Lebanese military leader in Damascus by sniper bullets.

There 2,500 files related to Mossad and I have read only 1000. So I don’t know about everythiong, I need more journalists including Arabs to read and analyse and put everything in the context for the benefit of the readers.

We have 17,000 files where the word Qatar has been mentioned, the source of 3,000 of these files is the American embassy in Doha.

What is the most interesting file about Qatar that was not published?

There is a lot to be read. The name of Waddah Khanfar has been mentioned in 504 files. Some of these files have been published by The Guardian.

How do the Americans view Al Jazeera in these files?

There were some meetings between people from Al Jazeera and the US embassy where the latter suggested coverage of certain things in a certain way.

There are files about a TV channel in Dubai which the Americans said can be used against Al Jazeera and when this channel tried to move in the American direction, people stopped watching it.

The Americans despite having a base here were angry about the presence of an Iranian bank in Qatar but Qatar said it would not close it but would not open new banks. Despite that this bank established many more branches in Doha. Qatar is trying to create a balance between the Arab world and the America.

The Americans appreciate having their largest base in Doha but Qatar does not agree with all American requirements and Al Jazeera is a good example for that.