Spredning av Cablegate dokumentene

Varslernettstedet Wikileaks ble opprettet av kinesiske dissenter, journalister, matematikere og teknologer fra oppstartselskaper fra USA, Taiwan, Europa, Australia og Sør-Afrika av organisasjonen Sunshine Press for å beskytte kilder, varslere, journalister og aktivister som ønsker å lekke omstridte private, hemmelige og klassifiserte dokumenter fra anonyme nyhetskilder og nyhetslekkasjer i 2006.

I 2010 satte Wikileaks den politiske dagsorden i flere land. Det bør nå være klart for en hver at en sterk åpenhetskultur på nettet representerer stor makt, og nå, hvis ikke før, at dette kan føre til sterke reaksjoner.

Nettstedet har blant annet blitt kjent gjennom i juli 2010 å ha lekket den såkalte Afghan War Diary, en samling på mer enn 76,900 militære hemmelige dokumenter om krigen i Afghanistan, Iraq War Logs, en pakke på nesten 400.000 hemmelige dokumenter, noe som vil si at det er den største militære lekkasjen i historien, og i november for å ha lekket de såkalte U.S. State Department Diplomatic Cables, også kjent som Cablegate, som inkluderer omkring 3 millioner dokumenter vedrørende amerikansk innen- og utenrikspolitikk fra omkring 300 amerikanske ambassader rundt om i verden datert fra 1966-2010.

“Next release is 7x the size of the Iraq War Logs. intense pressure over it for months. Keep us strong” var beskjeden fra Wikileaks, som 2 timer senere ble fulgt opp med: “The coming months will see a new world, where global history is redefined.” Den varslede lekkasjen kunne dermed dreie seg om nærmere tre millioner dokumenter.

Avsløringene var antatt å være av en så graverende karakter at det amerikanske utenriksdepartementet forberedte seg på et “worst-case scenario.” Bare i det amerikanske forsvarsdepartementet satt det 100 personer klare til å drive ”skadebegrensning” når det var blitt klart hvilke ”bomber” som ligger i materialet.

Ifølge en artikkel fra det tyske nyhetsmagasinet Der Spiegel omfatter lekkasjene 251.287 telegrammer fra USAs utenrikstjeneste, samt 8.000 diplomatiske meldinger. Mesteparten av materialet, med unntak av et fra 1966, er fra etter 2004, der i blant er 9.005 dokumenter fra januar og februar i år. Over 130.000 dokumenter er uklassifiserte, mens 40.5 %, eller omkring 100.000 filer, er klassifisert som “konfidensielt” og kun 6 % eller 15.652 filer er hemmelige, men ingen av dem er stempelet toohemmelige.

De første 220 av de 251,287 dokumentene ble publisert simultant av  El País (Spain), Le Monde (Frankrike), Der Spiegel (Tyskland), The Guardian (Storbritannia) og The New York Times (USA) den 28. november. Disse 5 avisene hadde på forhånd mottatt alle dokumentene , og WikiLeaks lot disse avisene få velge ut dokumenter før de ble tilgjengelig på Wikileaks egen nettside.

WikiLeaks planlegger, på grunn av dokumentenes globale spennvidde og betydning, å publisere alle dokumentene i faser på over flere måneder med en fart på omkring 80 dokumenter dagen, noe som vil føre til at materialet ikke er tilgjengelig for offentligheten før om 10 år. Noen ganger blir allerede publiserte dokumenter slettet fra senere utgivelser, men disse kommer som oftest, redigert eller uredigert, tilbake senere. Resultatet er at kun en liten del av de 251,287 dokumentene har blitt publisert.

Man har publisert flere ”bolker” av dokumenter. Før jul hevdet Assange at mange tusen interndokumenter fra en stor amerikansk bank vil bli offentliggjort over nyttår og at de lekkede dokumentene ville komme til å synliggjøre ”korrupsjonens økosystem”, noe som førte til at verdien av aksjene i Bank of America, som man antok var den banken det ble hetydet til, falt med over 3 prosent.

Bank of America, en av USAs førende banker, stoppet senere i desember transaksjoner for Wikileaks, og gikk dermed sammen med andre institusjoner, slik som MasterCard, PayPal, Visa Europe og andre, som nekter å betjene den omstridte hjemmesiden.

Assange fordømmer hva han kaller “en ny form for McCarthyisme” i det amerikanske erhvervsliv. ”Det er en ny form for Business-McCarthyisme hvor man forsøker å frata vår organisasjon de pengene som den har bruk for og hvor man forsøker å frata meg de pengene som mine advokater har bruk for når de skal beskytte mot utlevering til USA”, sa Assange i en kommentar til erklæringen fra Bank of America.

Nå sist ble Palestine Papers, som inkluderer 1.600 hemmelige dokumenter vedrørende forhandlinger mellom de palestinske myndighetene og Israel fra 1999 til 2010, publisert via Al-Jazeera, noe som ble katastrofalt for Fatah og de palestinske myndighetene da det ble kjent hvor langt de var villige til å gå for å oppnå en avtale. I tillegg kom at man kunne se at Israels forhandlere ikke hadde vært villige til å gi en millimeter, noe som ytterligere har svekket troen på forhandlinger.

Det australske Fairfax Media fikk tilgang på dokumentene under en egen avtale og begynte å publisere sine egne historier basert på dokumentene fra den 7. desember 2010. Den 17. desember rapporterte Aftenposten at man hadde fått tilgang til alle de 251.287 dokumentene, men det er uklart hvordan. Aftenposten, som hade fått tilgang på dokumentene gratis og uten betingelser, startet deretter å trykke dokumenter som ikke var tilgjengelig i den offisielle WikiLeaks distribueringen.

Det var opprinnelig påtenkt at CNN skulle motta en forhåndskopi av dokumentene, men gjorde det ikke da man var uvillige til å signere en tillittsavtale med WikiLeaks, noe også The Wall Street Journal gjorde.

Den 8. januar 2011 annonserte den danske avisen Politiken at den også hadde fått tilgang til alle dokumentene. Den nederlandske avisen NRC, den nederlandske TV kanalen RTL Nieuws og radio og TV kanalen NOS Journaal annonserte den 14. januar at de hadde fått tilgang på 3.000 dokumenter sendt via Aftenposten. Den 17. januar annonserte den tyske avisen Die Welt at de hadde fått tilgang på alle dokumentene via Aftenposten.

Post a comment or leave a trackback: Trackback URL.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: