Konflikt mellom NATO og Russland?

https://i1.wp.com/www.russiablog.org/nato_russia_missiles-map.jpg

Why Russians Feel Squeezed by NATO Expansion

Russland, som mener tiden er inne til å tenke helt nytt om europeisk sikkerhet og forsvar, vil legge kraftige begrensninger på mengden av våpen og soldater som kan utplasseres i de øst-europeiske NATO-landene. Det gjelder alt fra angrepshelikoptre og jagerfly, til granater, bombekastere og antall soldater.

Russland foreslår at det skal legges kraftige begrensninger på muligheten for styrkeoppbygging i alle NATO-land som er blitt medlemmer etter 1997, noe som inkluderer Estland, Litauen. Latvia, Polen, Tsjekkia, Ungarn, Bulgaria, Romania, Slovenia, Slovakia, Kroatia og Albania. Forslaget legger videre opp til at det ikke vil være lov for de «gamle» NATO-landene å plassere ut styrker og materiell på permanent basis i de nye medlemslandene.

NATO har sagt seg villig til å drøfte deler av det russiske forslaget, men USA hevder forslagene er farlige for NATO og flere av de nye NATO-landene som enten var en del av Sovjetunionen eller som tilhørte landets interessesfære hevder noen av artiklene i den foreslåtte traktaten er uspiselige.

Det er særlig artikkel 4 i den foreslåtte traktatteksten, som USA mener vil umuliggjøre artikkel 5-operasjoner i de aktuelle medlemslandene, og som USA og hevder er «designet for å underminere alliansen», som er kritisk. Artikkel 5 er betraktet som selve grunnmuren i NATO-alliansen og den slår fast at et angrep på en medlemsstat, er det samme som å angripe alle.

Trues sikkerheten til et av landene, kan unntak fra dette regelverket godkjennes, forutsatt enstemmig aksept i NATO-Russland-Rådet, noe kritikerne av forslaget har store problemer med, siden det vil gi Russland vetorett. Norge har, ifølge de amerikanske ambassadedokumentene, også vært negative, men har ønsket å sitte ned med Russland for å drøfte forslaget.

Traktatforslaget ble overlevert NATO av Russlands utenriksminister Sergei Lavrov under et møte i NATO-Russlands-rådet i 4. desember 2009.

«Vi utgjør vi ingen trussel mot hverandre, sa NATOs generalsekretær Anders Fogh Rasmussen i november 2010 da Russland og NATO ble enige om det president Barack Obama omtalte som «en omstart». Europa jublet over at Russland og NATO ble enige om et tettere samarbeid.

En rekke amerikanske dokumenter fra NATO-hovedkvarteret i Brussel fra 2006 til februar 2010, tegner et mer dramatisk bilde av forholdet mellom NATO og Russland enn politikernes festtaler. Russland defineres fortsatt som en potensiell trussel, selv om NATO helt konsekvent hevder offentlig at det ikke er tilfelle. Truslene dreier seg om alt fra spionasje til rene militære trusler fra russernes omfattende kjemiske, biologiske og kjernefysiske våpen.

Da USA lanserte planene om et rakettforsvar for 6-7 år siden, støtte det på kraftig motstand internt i alliansen. NATO ble derfor enige om å gjøre en omfattende vurdering av faren for rakettangrep mot NATOs medlemsland.

Trusselrapporten på 180 sider er gradert og aldri blitt publisert, men var et viktig grunnlag for NATOs planer om rakettforsvar. Deler av innholdet er gjengitt i et notat fra USAs ambassadør i januar 2005. I tillegg til å peke på de velkjente truslene fra Iran, Nord-Korea og Syria, konkluderte NATO med at Russland fortsatt er «en potensiell trussel». Dette på grunn av at russerne har «modent arsenal av ballistiske raketter som kan levere kjernefysiske våpen til hele NATOs territorium», det biologiske våpenprogrammet til Russland «er trolig fortsatt offensivt» og Russland utvikler fremdeles kjemiske våpen skreddersydd for å omgå NATOs forsvarssystemer og internasjonale konvensjoner for kjemiske våpen.

I et hemmelig møtereferat fra 28. oktober 2009 i NATOs råd ble Russland fortsatt definert som en av de største etterretningstruslene. To av de viktigste etterretningssakene i 2010 var direkte knyttet til russisk spionasje mot NATO. Spesialkomiteen i NATO, som har ansvar for å gi NATO råd om spionasje og terrorisme, advarte mot at de russiske etterretningstjenestene GRU og FSB arbeidet målrettet for å stjele avansert teknologi, under dekke av å delta i det internasjonale samarbeidet mot kriminalitet og terrorisme.

Ambassadedokumentene gir også innsikt i hva som skjedde bak lukkede dører da Russland la frem forslag om en sikkerhetspolitisk traktat for Europa. Utad svarte NATO «med et åpent sinn», men i NATO-rådet var reaksjonen helt annerledes. «Det mest idiotiske forslaget som noensinne er fremmet», sa Tysklands nasjonale sikkerhetspolitiske rådgiver Christoph Hausgen i juli 2009. «Designet for å underminere NATO», skrev USAs NATO-ambassadør Ivo Daalder til utenriksminister Hillary Clinton.

USA ba under et lunsjmøte i januar 2009 russerne om å være mer åpne om sine intensjoner. De fikk klart svar fra toppdiplomaten Nikolai Kortsjunov i Russlands NATO-delegasjon: «Åpenhet er de svakes redskap», svarte en kontant Kortsjunov, med henvisning til de landene «som opptrer som spedbarn» og er redd for Russland.

«De amerikanske telegrammene viser at Russland har et langsiktig mål om å bli kvitt USA fra Europa», sier seniorforsker Jakub M. Godzimirski ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI).Dimitrij Rogozin, Russlands NATO-ambassadør, betrakter USAs beskyldninger om at de forsøker å splitte NATO «som et kompliment». «Mitt anliggende er å danne koalisjoner internt i NATO-Russlands-rådet. Men USA behandler jo NATO som sitt harem. når vi tar tre-fire damer med på kino, blir de sjalu», sier Rogozin til NRC Handelsblatt.

I en rekke hemmelige amerikanske møtereferater fra NATOs øverste råd ble Norge omtalt som en del av den såkalte «femmerbanden», som ifølge USA stadig kommer med «prorussiske» argumenter. Det er især den rødgrønne regjeringen som da blir tatt med i betraktningen. 

«NATO fører en stalinistisk politikk ved å hevde at den som ikke er med oss, er mot oss», sier Rogozin. «Mens vår president, Dmitrij Medvedev, hadde det hyggelig under toppmøtene i Lisboa ble det bak hans rygg lagt planer for at ni divisjoner skulle forberede seg på et forsvar mot den russiske bjørnen. Dette er, mildt sagt, ikke særlig diplomatisk», sier Rogozin.

NATO definerer fortsatt Russland som en trussel, selv om det offentlig hevdes at det ikke er tilfellet. Senest i fjor ble Russland og NATO enige om tettere samarbeid og sa at de ikke utgjør noen trussel mot hverandre. Men i det hemmelige møtereferatet fra den 28. oktober 2009 i NATOs råd ble altså Russland fortsatt definert som en av de største etterretningstruslene.

NATO møter Russland igjen

NATO åpner døren for Russland

NATO og Russland enige om tettere samarbeid

Nato-russland-møtet

NATO og Russland er ikke lenger fiender

– NATO-Russland-møtet er et historisk vendepunkt

Tusener demonstrerte mot NATO i Lisboa

Russland vil begrense naboers militærmak

Post a comment or leave a trackback: Trackback URL.

Trackbacks

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: