Krigen mellom Georgia og Russland i august 2008

Russiske soldater i Georgia i august 2008. Den amerikanske ambassaden mente angrepet ga USA muligheter for å styrke Norges Nato-engasjement.

Krigen mellom Georgia og Russland i august 2008 ble betegnet som en av NATOs største utfordringer noensinne, og møtereferatene avdekker til fulle NATOs indre problemer.

Før krigen brøt løs hadde Tysklands Angela Merkel utsatt Georgias fremtidige NATO-medlemskap. ”Diskusjonene om utsiktene for ukrainsk og georgisk handlingsplan for medlemskap i NATO er svært ladet og polarisert”, konkluderte amerikanerne i et notat 27. juni 2008. USA klager over det de beskriver som ”femmerbanden” under ledelse av Tyskland med Norge på slep, som stadig kom med ”prorussiske argumenter.” Tyskerne mente dette var nødvendig for å bevare enigheten i NATO, samtidig som dette kunne bidra til å presse Russland til å finne forhandlingsløsninger.

På de hemmelige NATO-møtene advarte Tyskland mot at NATO ville ”importere et nytt Kypros”, noe som av USA ble ansett som et tysk forsøk på å underminere utvidelsen. Nederlenderne beskrev Georgia som et ”umodent demokrati” og landets president, president Mikhail Saakasjvili, som en emosjonell, korrupt leder som ikke er til å stole på. Tyske parlamentarikere kalte ham gal og farlig.

USA advarte på det sterkeste, og mente dette var en livsfarlig strategi som fremprovoserte krig. ”Denne tilnærmingen kunne gi Russland et perverst incentiv for å stimulere til noe forferdelig”, sa statssekretær Dan Fried i USAs utenriksdepartement til NATO-ledelsen 25. juli 2008. ”Et perverst incentiv” betyr at man oppnår det motsatte av det man forsøker på. To uker senere var krigen et faktum. Georgia sto i flammer, hundrevis av mennesker er drept og en hel verden frykter en storkonflikt.

Mens krigen raste i Georgia, møttes NATOs øverste organ – Rådet – til krisemøte om krigen i Georgia i NATOs øverste råd i Brussel den 12. august 2008. Målet var å drøfte hvordan forsvarsalliansen skulle reagere på en krig i et land som sto på NATOs søkerliste, men hemmelige NATO-dokumenter viser hvordan NATO-landene bak lukkede dører om hvem som hadde skylden, og beskyldte hverandre for å ha bidratt til å fremprovosere krigen. Dette samtidig som russiske styrker rykket frem mot Tbilisi.

”Tyskerne fremmer prorussiske argumenter”, klaget amerikanerne. ”Vi bør ikke sløse med tiden i et forsøk på å bli enige”, sa NATOs generalsekretær Jaap De Hoop Scheffer. Flere land ville kritisere Russland i harde ordelag, mens Tyskland nektet å akseptere en ”tordnende, fordømmende tekst.”

Sentralt sto beslutningen fra NATOs stats- og regjeringssjefer i april 2008 om at Georgia og Ukraina er ønsket som medlemmer av NATO. ”Allierte under tysk ledelse argumenterer for at Bucuresti-beslutningen om eventuelt medlemskap provoserte frem den russiske aggresjonen”, heter det i det amerikanske referatet fra møtet.

”De fleste andre (inkludert nye medlemmer og Canada) er enige med oss: at Russland tolket avslaget om en handlingsplan for medlemskap som et grønt lys for handling mot Georgia”, la de amerikanske toppdiplomatene til.

Rådet klarte ikke å bli enige om noe som helst – ikke engang en pressemelding. En oppgitt generalsekretær Jaap De Hoop Scheffer advarte ambassadørene om at NATOs råd ikke bør ”bli fremstilt i mediene som en kranglete forsamling uten evne til å bli enig om en uttalelse.” Først 19. august, 11 dager etter at krigen brøt ut og en uke etter krisemøtet, kom den første felles uttalelsen og pressemeldingen fra forsvarsalliansen.

Etter krigen mot Russland hevdet tyske tjenestemenn at Georgia sto lenger unna medlemskap i NATO enn på lenge. I dag står både Ukraina og Georgia i venteposisjon – uten engang å være i nærheten av et formelt NATO-medlemskap.

Norske tjenestemenn mente Georgia fremprovoserte et russisk angrep i 2008, men la offentlig skylden på Russland, ifølge den amerikanske ambassaden. Det kommer frem i et brev som den amerikanske ambassadøren i Oslo sendte til Washington høsten 2008. Samtidig antok ambassaden at angrepet var en vekker for Norge om at Russland kan være klare for å bruke makt.

I brevet heter det at en ”betydelig andel” av norske tjenestemenn og offentligheten ”skylder på georgisk feilberegning for det russiske motsvaret og er overbevist om at Norge ikke ville gjort de samme tabbene”, skriver tidligere ambassadør Benson K. Whitney, som la til at det var en rådende oppfatning blant norske tjenestemenn at ”Vesten, med USA i spissen, har skjøvet Russland så langt at et motsvar var uunngåelig.”

Men på tross for at man mente Georgia fremprovoserte det russiske angrepet valgte man offentlig å legge skylden på Russland, ifølge den amerikanske ambassaden, noe som ifølge ambassadøren hang sammen med at Norge var blant de landene som var mest kritisk til å gi Ukraina og Georgia en såkalt Membership Action Plan (MAP-status). Dette selv om Stoltenberg overfor NTB to uker senere hevdet at krigen i seg selv ”ikke endrer vår vurdering av Georgia. Det er ikke noen andre enn NATO og Georgia som skal påvirke om Georgia kan bli medlem eller ikke.”

Ambassadør Whitney så i denne periode et snitt til å ”styrke Norges engasjement i Nato og å forsterke vårt bilaterale forhold.” Han mente konflikten ga muligheter for å få endre på Norges holdning til Russland, som frem til da var blitt bygget på dialog som ifølge Whitney ”ikke i det hele tatt ønsker å akseptere at russisk bruk av makt er en mulighet som bør vurderes”, og så med velvilje på det han mente var en gryende endring.

”Norske tjenestemenn og offentligheten tror ikke Russland noen gang vil angripe Norge militært, men enkelte er mer oppmerksom på at Russland er villige til i det minste å vurdere bruk av makt som et legitimt verktøy i internasjonal politikk”, skrev Whitney, som var svært skeptisk til den rødgrønne regjeringen.

Når det kommer til spørsmålet om hvem som hadde noe å tjene på av en fremprovosert krig med Russland så bør svaret gi seg selv. Om de gjorde det bevisst er enda et åpent spørsmål, som vi kanskje aldri vil komme helt til bunns i. Men vi bør være skeptiske til slike metoder og argumentene som kommer i etterkant.

– Mener Georgia hadde seg selv å takke

Isfront mellom Nato og Russland

Russland: – Alt samarbeid med NATO opphører

Post a comment or leave a trackback: Trackback URL.

Trackbacks

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: