Hva er de største etterretningstruslene for NATO?

Hva som var de største etterretningstruslene for NATO i 2010 og som NATO burde spionere på var det høyst følsomme og spesielle spørsmålet som NATO-rådet fikk til behandling 28. oktober 2009.

Et hemmeligstemplet amerikansk møtereferat skrevet den 30. oktober 2009 tegner et unikt bilde av hva NATO mente var de viktigste områdene å øke etterretningsinnsatsen i 2010. Det inkluderte blant annet en liste på 12 punkter, som ble lagt frem av den påtroppende sjefen i NATOs spesialkomité Bruno Branciforte – sjef for den italienske etterretningstjenesten. Spesialkomiteen er NATOs eldste og kanskje mest hemmelige komité, med ansvar for å gi råd om etterretning, kontraspionasje og terroraktiviteter.

Her er den hemmelige listen over sakene som ble nevnt som mulige etterretningstrusler for NATO i 2010 i ikke-prioritert rekkefølge:

1. Al-Qaida og Talibans styrker i Pakistan, og deres innflytelse på NATOs operasjoner i Afghanistan.

2. Logistikk, støtte og kunnskap til opprørerne i Afghanistan.

3. Truslene mot NATOs operasjoner i Afghanistan fra iranske etterretningsorganisasjoner.

4. Nord Koreas arbeid med å utvikle kjernefysiske, biologiske og kjemiske våpen.

5. Al Qaidas tilstedeværelse i Jemen: trusler og risiko for NATO-land.

6. Somalia: Konsekvensene av en svekket sikkerhetssituasjon i Somalia for NATO-landene.

7. Kosovo: Forbindelsene mellom organisert kriminalitet og politiske ledere – og konsekvensene det har får KFOR – NATOs styrker i landet.

8. Den russiske etterretningstjenesten GRUS virksomhet i NATO-landene for å stjele avansert teknologi. Hvordan gjør russerne det, og hva slags teknologi stjeles?

9. Russisk sikkerhetstjeneste FSBs etterretning mot NATO under påskudd av å bekjempe internasjonal kontraterrorisme og jakte forbrytere.

10. «Nedbrytende og antagonistiske miljøer» i medlemslandene mot NATO.

11. «Ekstremistcellene i Europa», og rollen til veteraner og religiøse ledere.

12. «Kampen mot imperialisme, militarisme og sikkerhetspolitikk, og de felles kampfrontene i NATO-landene mot «antagonistiske» miljøer».

Al-Qaida og Talibans styrker i Pakistan og Jemen, og deres innflytelse på NATOs operasjoner, samt logistikk, støtte og kunnskap til opprørerne, sammen med truslene fra iranske etterretningsorganisasjoner og deres virksomhet  i Afghanistan, Nord Koreas utvikling av kjernefysiske, biologiske og kjemiske våpen, europeiske terrorceller, russiske spioner og «antagonistiske» antikrig-grupper i Europa er med andre ord noen av etterretningstemaene NATO prioriterer høyt.

De 12 punktene – som spesialkomiteen mente burde kuttes ned til fem prioriterte områder – dannet grunnlaget for en oppsiktsvekkende og interessant diskusjon om hva NATO-landene mente spesialkomiteen burde fokusere sin etterretningsvirksomhet på i 2010:

Branciforte pekte på at komiteen var en viktig forbindelse mellom NATO og etterretningstjenestene i de enkelte medlemslandene, «men komiteen har ikke forandret seg i tråd med forandringene i alliansen.» Han etterlyste signaler fra NATO-rådet om hva som var mest viktig.

De amerikanske toppdiplomatene skrev at «De allierte er uenige i om Spesialkomiteen skal fokusere sin innsats bare på tradisjonelle temaer, som for eksempel trusselen mot NATO fra russiske etterretningstjenester, eller om den skal utvide sitt område til spørsmål som «trusselen mot NATOs styrker i Afghanistan fra Al-Qaida.»

Frankrike tok til orde for at NATO ikke burde engasjere seg i en vurdering av de russiske sikkerhetstjenestene. «Disse foreslåtte temaene virket å være utformet av et syn fra den kalde krigen», mente den franske NATO-ambassadøren. Tsjekkerne og litauerne syntes også at flere av de foreslåtte etterretningstemaene gikk ut over spesialkomiteens mandat.

Romania viste til at spesialkomiteen først og fremst skulle fokusere på kontraetterretning og antiterror, og fikk støtte fra Storbritannia. «De foreslåtte trusselvurderingene av russiske etterretningstjenestene FSB og GRU passer bedre for spesialkomiteen enn de forslåtte teamene om Al Qaidas aktiviteter i Afghanistan», mente Storbritannia.

Generalsekretær Anders Fogh Rasmussen mente det var en god idé om spesialkomiteen i større grad kunne levere «on demand»-rapporter, basert på fortløpende ønsker fra NATO-ledelsen om etterretning. Grekerne derimot stilte spørsmål om det var praktisk mulig å gjøre dette raskt nok, og la til at man uansett ikke kunne gå med på forandringer før man fikk flere detaljer.

Debatten i NATO-ledelsen gikk etter hvert over i en diskusjon om «behovet for en mer omfattende reform av NATOs etterretning.» Nederland stilte spørsmål ved om arbeidsdelingen mellom Spesialkomiteen og de andre NATO-komiteen var fornuftig, mens Canada etterlyste et mer overordnet syn på etterretningen, mer koordinering og strømlinjeformede systemer. Fogh Rasmussen svarte at han allerede hadde bedt NATOs etterretningsstab om en revisjon av systemet.

«Inntil vi vet hvor NATO går med sin etterretningsreform, er det vanskelig å gi klare anbefalinger», mente Storbritannias NATO-ambassadør sir Stewart Eldon. Eldon la til at han var skeptisk til at «en arbeidsgruppe av innsidere» ville være tilstrekkelig til å gjennomføre reformer, og foreslo at NATO innhentet noen utenfra til å se på saken «med friske øyne.» «Det har allerede vært masse prat i NATO om å hente inn eksperter for å fikse det ene eller andre problemet», svarte Italias NATO-ambassadør.

USA støttet behovet for en etterretningsreform, mens Polen understrekte betydningen av at NATO-rådet fikk raske etterretningsadvarsler fra Spesialkomiteen «fri for av politisk innblanding.»

Konklusjon

Det er ikke kjent hva som ble konsekvensen av etterretningsdiskusjonen. Det fremgår heller ikke hva som ble prioritert som de fem viktigste områdene. Wikileaks-dokumentene strekker seg ikke lenger enn til februar 2010. Men NATO har siden satt i gang en omfattende undersøkelse om behovet for en etterretningsreform.

NATOs toppliste for spionmål

Post a comment or leave a trackback: Trackback URL.

Trackbacks

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: