“Femmerbanden”: Dyp splittelse i NATO – USA med medløpere kontra Det gamle Europa

http://diplomaticourier.files.wordpress.com/2009/03/nato_expansion030609.png?w=450&h=375

https://i1.wp.com/russia.foreignpolicyblogs.com/files/2009/01/nato.JPG

Uforsonlig splittelse i NATO

I de 250 hemmelige referatene fra møtene i NATOs øverste råd i perioden 2006 til februar 2010 som har blittlekket via Wikileaks kommer det blant annet frem at verdens mektigste forsvarsallianse sliter med en dypere splittelse enn det politikerne i NATO-landene vil innrømme offentlig. På overflaten prøvde NATO å gi inntrykk av samhold, men møtereferatene gir et helt annet bilde. Toppdiplomater fra USA og flere andre NATO-land vedgår at alliansen er ”splittet på midten” i en rekke saker.

USA klager over det de beskriver som ”femmerbanden” (Frankrike, Nederland, Spania og Norge pluss noen ganger Portugal) under ledelse av Tyskland med Norge på slep, som stadig kom med ”prorussiske argumenter” og som ifølge USA har bidratt til dyp splittelse i NATO, særlig i spørsmål som har med Russland å gjøre. Storbritannia, Danmark og Italia beskrives som ”det vaklende Vest”, som sitter på gjerdet under de fleste møtene. USA selv plasserte seg i ”progruppen”, sammen med canadierne, polakkene, balterne, tsjekkerne, rumenerne og bulgarerne.

Den tidligere utenriksredaktør i Aftenposten, Nils Morten Udgaard, skrev i sin tekst Et opprør mot Bush publisert den 10. februar 2003 at striden om en krig mot Irak var blitt til ”en dramatisk dragkamp mellom ”gamle” Europa og det nye USA: NATO splittes, mens Paris og Berlin spiller på tid.” ”Alt skjer ikke i USA. Og i går var det Frankrike og Belgia, med Tyskland litt på slep, som gjorde opprør i NATO, ved å nekte å gi grønt lys for å planlegge et NATO-forsvar av Tyrkia”, noe som kunne ta krigen for gitt.

“Rumsfeld har opptrådt litt som en romersk pro-konsul for to tusen år siden, avfeiet Frankrike og Tyskland som det ”gamle” Europa, i motsetning til de ti nye østeuropeiske partnere – fra Estland til Albania – som er ”en del av det trans-atlantiske samfunn.” EU nevnes ikke. Rumsfeld stiller Tyskland på linje med Cuba og Libya, som land som nekter å være med i en krig mot Irak. Svaret kom i München fra Berlins utenriksminister Joschka Fischer, som sa at ”jeg er ikke overbevist” om at krig nå er det riktige svaret. Og han pekte på demokratiets behov for å ha befolkningen i ryggen.”

Krigen mot Irak bar USAs merke. Bush-administrasjonen trådte til med hegemonistisk pondus, og gjorde klart at Saddam må veltes. ”De som ikke er med oss er mot oss”, lød en amerikansk parole. Alle land skal i den nye, globale situasjonen, la seg lede av USA. FN, inkludert Hans Blix og Mohamed ElBaradei, var skeptisk til krigen, og sto i fare for å bli ”irrevevant”. Frankrike og Tyskland, som ønsket gå egne veier, ble bagatellisert som ”det gamle Europa.”

Da den amerikanske forsvarsministeren Donald Rumsfeld påsto at kritikere fra Tyskland og Frankrike representerer ”det gamle Europa” hisset Rumsfeld opp både forfattere, filosofer og politikere. Mange hevdet Rumsfeld hadde snudd saken på hodet. Det er ikke Europa som representerer en foreldet tankegang , men USA.

Vedfrørende NATO utfylte Rumsfeld sin erklæring om det gamle Europa gjennom å peke på den planlagte østlige ekspansjonen av NATO, inkludert de tre baltiske republikkene. ”Hvis man ser på hele NATO Europa i dag så har gravitetssenteret skiftet østover», sa Rumsfeld. Men den tidligere tyske forsvarsminister  Volker Ruehe, som vanligvis var en sterk støttespiller for USA, sa det ikke var rett å sette det østlige og det vestlige Europa opp mot hverandre. ”Rumsfeld er ikke akkurat en diplomat og det er ikke noe særlig vist å si noe slikt,” sa han.

13 EU kandidatland støttet en erklæring by existing members som advarte Irak mot at det hadde en siste sjanse til å avvæpne. Men et antall øst- og sentraleuropeiske nasjoner, hva Rumsfeld ville ha kalt for det nye Europa, slo tilbake mot den franske president Jacques Chirac som fordømte dem for deres pro-USA standpunkt. For eksempel sa en tsjekkisk minister at Frankrike opptrådte som en bølle overfor kandidatlandene, mens Romanias president Ion Iliescu erklærte den franske presidentens bemerkning som ”upassende”. Den britiske statsminister Tony Blair, som var fast bestemt på krig mot Irak, støttet kandidatlandene og erklærte at alle land skulle være fri til å si hva de selv ønsket.

Kjernen i NATOs splittelse om Russland er særlig frykt for nedkjøling av forholdet til den russiske bjørnen, noe USAs NATO-ambassadør Ivo Daalder understreket da han i oktober 2009 skrev om NATOs planer for å forsvare de baltiske landene mot en russisk trussel: Mange allierte, som Tyskland, ”vil kjempe hardt for å unngå selv en antydning om at NATO og Russland er på vei mot en ny kald, krig”. ”Ingen sak deler Alliansen mer enn Russland”, advarte USAs NATO-ambassadør Ivo Daalder i juni 2009 da han ga Hillary Clinton en usminket versjon av det som er blitt beskrevet som de vanskeligste årene i alliansens historie.

Uforsonlig splittelse i NATO

Utvidelse mot øst splitter NATO

Farlig rakettskjold splitter NATO

Sakene som splitter NATO

‘New Europe’ backs EU on Iraq

Outrage at ‘old Europe’ remarks

‘Old Europe’ and the New NATO

En keiser går seg vill

Den neste krigen

Et opprør mot Bush

Long Live NATO?

A New Cold War: But Was There Ever An Old One?

Hemmelige kilder på NATO-sjefens kontor

Post a comment or leave a trackback: Trackback URL.

Trackbacks

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: