Norge tar del i EUs presisjeprosjekt innenfor romfart: Jan Mayen

Programmet skal etablere et sivilt satellittnavigasjonssystem som vil virke sammen med det amerikanske GPS-systemet. Galileo skal bestå av 30 satellitter og vil gi bedre tilgang til satellittsignaler i områder hvor det i dag er dårlig dekning, særlig i nordområdene. Norsk deltagelse i byrået er underlagt Nærings- og handelsdepartementet.

EU har tatt opp med Norge muligheten for å plassere en tilsvarende Galileo-stasjon på en norsk ambassade i utlandet. Norsk Romsenter har, etter å ha tatt det opp med Utenriksdepartementet, informert EU-kommisjonen om at Norge ”ikke utelukker muligheten.”

Både EU og Norge ønsker en best mulig dekning av nordområdene, men også sikkerhet i tilfelle andre bakkestasjoner skulle falle ut. ”Det er er spesielt i Asia, det nordlige Stillehav og Nord-Amerika at denne muligheten vurderes”, sier avdelingsdirektør Marianne Moen i Norsk Romsenter.

Norge har sagt ja til å betale tre millioner kroner av etableringskostnadene for stasjonen på den forblåste øya Jan Mayen i Norskehavet. Dette på tross for at øya er fredet og har status som naturreservat. Fra før er Galileoinstallasjone etablert på norsk territorium i Antarktis og på Svalbard.

Kongsberg Satellite Services har søkt Fylkesmannen i Nordland, som forvalter reservatet for den norske stat, om dispensasjon fra vernebestemmelsene. Planene innebærer bygging av et eget hus, samt utplassering av 6 antenner, men dette er ikke det eneste, avanserte kommunikasjonssystemet som er utplassert på Jan Mayen. Tidligere er en bakkestasjon knyttet til EGNOS-satellitter, som bedrer nøyaktigheten til USAs GPS-system, plassert der, samt at lyttestasjonen Loran C i årevis har befunnet seg på øya.

Statssekretær Pål Julius Skogholt i Nærings- og handelsdepartementet begrunner regjeringens ønsker om å få Galileo-stasjoner plassert på norsk jord slik: ”Dekning og ytelse i våre interesseområder er avhengig av et tilstrekkelig nettverk av bakkestasjoner i disse områdene. Bakkestasjoner gir inntekter tilbake til Norge og norske virksomheter. Videre vil stasjonene i Norge ligge i fjerntliggende områder, som Svalbard, Troll i Antarktis og muligens Jan Mayen, og vil bidra til samfunnsnyttig aktivitet på disse stedene”, sier Skogholt.

”Endelig er bakkestasjoner på norsk territorium viktige for etableringen av Galileo-systemet og dets samlede ytelse. Det gjør Norge til en viktigere brikke i systemet, noe som igjen gir Norge økt innsyn og påvirkningsmuligheter i Galileo”, sier Skogholt.

Ifølge Kongsberg Satellite Services vil en stasjon på Jan Mayen gjøre ”det mulig å ytterligere forbedre ytelsen i nordområdene, fordi denne stasjonen, på samme måte som stasjonen på Svalbard, også ”ser” satellitter på den andre siden av Nordpolen. I tillegg vil en slik stasjon bidra til å redusere sårbarheten ved at det blir flere stasjoner i nordområdene.”

Norge har formelt forpliktet seg til å ivareta alle sikkerhetsmessige oppgaver knyttet til Galileo-bakkeinfrastruktur på norsk jord. Det er NSM (Nasjonal Sikkerhetsmyndighet) som har ansvaret for å sikre Galileo-installasjoner i Norge mot alle mulige trusler. Norske myndigheter understreker at Jan Mayens beliggenhet og klima gjør sikringsjobben mot ulike trusler til en overkommelige oppgave.

Bakkeinfrastrukturen i Galileo består av sensorstasjoner, kontrollsentra og opplinkstasjoner. Sensorstasjoner plasseres geografisk spredt over hele jordkloden og tar imot signalene fra satellittene på samme måte som en vanlig brukermottaker. Sensorstasjonene sender sine data videre til to kontrollsentra, og gir en samlet overvåking av systemets ytelse og eventuelle feilsituasjoner.

I kontrollsentrene beregnes korreksjoner til satellittenes banedata og presise klokker. Korreksjonene sendes opp til satellittene via opplinkstasjonene. I tillegg etableres det noen få store bakkestasjoner for å styre selve satellittene.

Norsk romindustri i rakettfart

Regjeringen sier ja til Galileo på Jan Mayen

Eventuell etablering av referansestasjon for Galileo på Jan Mayen

 

Post a comment or leave a trackback: Trackback URL.

Trackbacks

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: