Krekar-saken

https://i1.wp.com/media.aftenposten.no/archive/00744/NORWAY__krekar_titt_744724x.jpg

Nesten 8 år etter at norske myndigheter startet den tilsynelatende umulige prosessen med å få Faraj Ahmad Najmuddin – bedre kjent som mullah Krekar – ut av Norge, bekrefter dokumenter som er offentliggjort gjennom WikiLeaks at Krekar er den man trodde.

Det var Krekar som grunnla Ansar al-Islam, som Wikileaks dokumenter nå knytter til alt fra produksjon av bomber til gjennomførte angrep, i 2001, samtidig som han i Norge levde som en forfulgt, men beskyttet flyktning. Krekar selv har aldri benektet at han grunnla og ledet organisasjonen. Han har tvert imot hevdet at han er del av en hellig krig, der målet er å gjeninnføre det han mener er guds styre i Irak.

Ansar al-Islam ble dannet i september 2001 som en fusjon mellom Jund al-Islam (Islams soldater), ledet av Abu Abdallah al-Shafi’i, og en splinter gruppe fra Islamic Movement of Kurdistan (IMK), som ver en av de kurdiske gruppene som kjempet mot Baathregimet ved å gjøre opprør mot den irakiske regjeringen.

Splintergruppen fra IMK ble ledet av Mullah Krekar, som ble leder av Ansar al-Islam, som motsatte seg en avtale gjort mellom IMK og den dominerende kurdiske gruppen i området, Patriotic Union of Kurdistan (PUK).

Ansar al-Islam inkluderte i begynnelsen omtrent 300 menn, hvor av mange var veteraner fra den sovjetisk-afghanske krigen, der i blant fra al Qaeda, samt en del som hverken var kurdere eller arabere.Krekar selv hadde etter avsluttet utdannelse reist til Pakistan hvor han ble ansatt som lærer ved et teknisk universitet i Peshawar. Han drev også et losjihus for islamske mujahedin på vei til eller fra Afghanistan.

Ansar al-Islam okkuperte et område på grensen mellom irakisk og iransk Kurdistan, men under den amerikanske invasjonen av Irak i mars 2003 ble Ansar al-Islams enklave erobret av PUK-styrker med amerikansk flystøtte.

Paramilitære grupper fra US Special Activities Division (SAD) gikk inn i Irak før 2003 invasjonen. Sammen med US Army Special Forces og PUK Peshmerga førte de krig mot Ansar al-Islam. Kampen, som pågikk før selve invasjonen i februar 2003, resulterte i mange døde soldater.

I februar 2004 ble begge de kurdiske partiene PUK og KDPs feiringer av id-festen i Arbil utsatt for selvmordsbombere som drepte 109 mennesker og lemlestet mer enn 200 andre. Organisasjonen Ansar al-Sunnah tok på seg ansvaret for udåden og hevdet at den ble utført «til støtte for våre brødre i Ansar al-Islam.»

Men på tross for at mange tidligere aktivister innen Ansar al-islam hadde gått inn i Ansar al-Sunnah og lignende grupper hevdet de kurdiske styresmaktene at organisasjonen ennå var aktiv i de kurdiske områdene i Irak. I desember 2007 anerkjente Ansar al-Sunnah formelt at gruppen hadde vokst ut av Ansar al-Islam, og tok tilbake sitt opprinnelige navn.

I tillegg har Ansar al-Islam et utstrakt nettverk i Europa som finansierer og støtter væpnede angrep i Irak, hvor av mange har blitt arrestert, og da ikke minst i land som Tyskland og Sverige.

En gjennomgang NRK har gjort av de omstridte Wikileaks-dokumentene viser at mulla Krekar og Ansar al-Islam, samt Ansar al-Sunna som gruppen på et tidspunkt skiftet navn til, er omtalt i 184 dokumenter. Gruppen knyttes til både halshogginger og selvmordsaksjoner.

Dokumentene, som er skrevet av de internasjonale styrkene i Irak mellom 2004 og 2009, beskriver hvordan organisasjonen har gjennomført angrep både mot internasjonale styrker og andre irakiske grupperinger.

Andre rapporter dreier seg om smugling av våpen og personer fra Iran, Syria og Libanon. Det er også rapporter om hvordan organisasjonen har rettet seg direkte mot den såkalte grønne sonen i Bagdad – senteret for det internasjonale nærværet i Irak.

Gruppen er fortsatt aktiv, og gruppen opplyser selv at den gjennomfører stadig nye angrep. Rapportene viser dessuten at aksjonsområdet til Ansar al-Islam har strukket seg over hele Irak, ikke bare den nordlige delen av landet. Mulla Krekar regnes ikke lenger som den operative lederen av Ansar al-Islam.

Det har pågått et massivt folkemord mot kristne i Irak, der i blant assyrere og mandeere, helt siden begynnelsen av invasjonen, og i november 2008 mottok ærkebiskopen i Mosul en trussel signert av Ansar al-Islam Brigadene, som advarte alle kristne om å forlate Irak eller bli drept.

Den 4. mai 2010 ble Abu Abdullah al-Shafi’i, Ansar al-Islams leder siden Mullah Krekar dro til Norge i 2003 fanget av USAs styrker i Bagdad. Krekar er selv hverken dømt for terrorvirksomhet eller for andre kriminelle forhold, og dokumentene på WikiLeaks vil knapt få noen betydning for Norges forhold til mullahen.

Iraq War

Ansar al-Islam

Who is behind the «Terrorist Network» in Northern Iraq

Krekar i Norge

Krekar kom til Norge som kvoteflyktning fra Nord-Irak allerede i 1991. dette ettersom saddam Husseins beryktede republikanske garde hadde rykket inn i området, noe som fikk flere millioner kurdere til å flykte. I Norge mottok konen hans og deres fire barn, som alle har fått innvilget norsk statsborgerskap, asyl, men Krekar selv har ikke fått innvilget sin søknad.

Krekar innledet en pendlertilværelse mellom Norge og Kurdistan-Irak der han deltok i oppbyggingen av ekstreme islamistiske grupper som hadde brutt ut av IMK, og som i 2001 kom til å danne Ansar al-Islam.

Ansar al-Islam okkuperte et område på grensen mellom irakisk og iransk Kurdistan. Gruppen gjennomførte i 2001-2003 en rekke massakrer og terrorhandlinger rettet mot de kurdiske selvstyremyndighetene, først og fremst partiet PUK. Myndighetene i Irak hevder Krekar var ansvarlig for disse udådene, og krever ham utlevert.

Pendling mellom Norge og det Irak han flyktet fra fratok ham imidlertid flyktningestatus her i landet allerede i 2002. Som ledd i krigen mot terror anklaget amerikanske myndigheter i 2002 Ansar al-Islam for å være bindeledd mellom Al Qaida og Saddam Husseins Baath-regime i Bagdad.

Krekar, som fortsatt pendlet mellom Irak og Norge, ble arrestert i Nederland der han satt 4 måneder i fengsel før han i januar 2003 vendte tilbake til Norge. Her ble han flere ganger arrestert og avhørt av Politiets Sikkerhetstjeneste, som mistenkte Krekar og Ansar al-Islam for å finansiere og organisere terroraksjoner fra Norge. Saken ble overført til Økokrim som henla den, blant annet av hensyn til vitnenes sikkerhet. Men Krekar ble besluttet utvist av landet fordi han utgjør en fare for rikets sikkerhet.

Kommunalminister Erna Solberg instruerte UDI og UNE om å fatte vedtak om å utvise Krekar fra landet, på grunnlag av at han utgjør en fare for rikets sikkerhet. Krekars advokat Meling brakte på Krekars vegne utvisningsvedtaket inn for Oslo Tingrett, og fikk støtte fra Amnesty International.

Utvisningsvedtaket mot Krekar ble opprettholdt i Oslo tingrett, Borgarting lagmannsrett og Høyesterett. For Høyesterett var det advokat Harald Stabel som førte saken for Krekar. Høyesterett fastslo i november 2007 at domstolene hadde full prøvingsrett, og at det var fremlagt tilstrekkelig bevis for å fastslå at mulla Krekar utgjorde en fare for rikets sikkerhet.

Advokat Meling gikk også på vegne av Krekar til injuriesak mot Carl I. Hagen som hadde betegnet Krekar som terrorist. Retten slo fast at Hagens uttalelse ikke var injurierende. Irakiske kurdere bosatt i Norge demonstrerte mot Krekar under rettssaken.

Høsten 2005 truet Krekar på TV-kanalen al-Jazeera med terroraksjoner i Norge dersom han blir utlevert. Krekars advokat, Brynjar Meling, sa etterpå at Krekars uttalelser er tatt ut av sin sammenheng, og mener uttalelsene er blitt feilaktig gjengitt i norske medier.

Arbeids- og sosialminister Bjarne Håkon Hanssen bekreftet den 28. oktober 2005 at Norge fortsatt ønsker å utvise mulla Krekar. Utvisningsvedtaket blir imidlertid ikke gjennomført før norske myndigheter kan få på plass en avtale med irakiske myndigheter der det garanteres at Krekar ikke vil bli henrettet eller torturert. Får ikke norske myndigheter en slik garanti fra irakiske myndigheter, vil det være i strid med Norges folkerettslige forpliktelser å sende ham tilbake.

Det er bred politisk enighet om at Krekar skal ut, og i 2007 ble utvisningen stadfestet av Høyesterett. Etter hvert ble det imidlertid klart at en retur av Krekar ikke er nært forestående til tross for offentlige forsikringer om det motsatte fra norske myndigheter. Med unntak av Fremskrittspartiet hersker det i partiene enighet om at utvisningen må skje i tråd med norsk lov, noe som blant annet vil si når Irak garanterer at Krekar ikke vil bli dømt til døden.

”Det er ingen grunn til å tro at en utvisning av Krekar fra Norge er nært forestående, særlig ettersom Krekars advokater bruker det norske lovverket til Krekars fordel.”

Det at Iraks tidligere diktator Saddam Hussein ble henrettet den 30. desember 2006, og at 13 medlemmer av Ansar al-Islam ble henrettet i Nord-Irak tidligere samme år, svekket muligheten for utlevering ytterligere.

25. januar 2010 ble Krekars leilighet på Tøyen i Oslo angrepet av ukjente bevæpnede menn. Krekar, hans kone, sønn, svigersønn og datter, som var på besøk fra England, var tilstede i leiligheten da skudd falt. Krekars svigersønn ble lettere såret i det mulige drapsforsøket. I frykt for nye angrep ble Krekar og hans familie raskt midlertidig forflyttet av politiet til Oslo Plaza, de fikk senere tildelt nytt bosted i en kommunal boligblokk i Oslo. Krekar ønsket selv ingen ytterligere tiltak.

I juni 2010 arrangerte Krekar en pressekonferanse i Oslo, der han på arabisk erklærte at dersom han skulle bli drept etter en utvisning fra Norge, ville de ansvarlige selv bli drept; for eksempel av Ansar al-Islam, Al-Qaeda eller hans egne barn. Statssekretær Pål K. Lønseth i Justisdepartementet at departementet har avvist et forslag fra Politiets Sikkerhetstjeneste om å la Krekar gjennomgå en rettssak i Irak, for deretter å sone i Norge.

Krekar i Norge

* 1991: Mulla Krekar kommer til Norge som kvoteflyktning, etter å ha rømt fra Irak på 80-tallet.

* 1993-2000: Krekar oppholder seg dels i Norge og dels i Irak. Arbeids- og oppholdstillatelsen blir i perioden fornyet flere ganger. I 1998 får han bosetningstillatelse.

* 2002: Krekar skal til Irak, men blir fengslet av politiet i Iran og sendt til Nederland. Der blir han fengslet.

* 2003: Nederlandske myndigheter returnerer Krekar til Norge.

* 2003: UDI utsetter utvisningen av Krekar på grunn av situasjonen i Irak.

* 2004: Krekar blir pågrepet i Norge, siktet for medvirkning til to drapsforsøk i Irak. Siktelsen henlegges etter bevisets stilling, og Krekar løslates etter seks ukers varetekt.

* 2005: Utlendingsnemnda avviser Krekars utvisningsklage.

* 2006: Mullah Krekar settes opp på FNs terrorliste.

* 2007: Høyesterett opprettholder utvisningsvedtaket.

* 2009: Norge og Irak er enige om å skissere en utleveringsavtale for Krekar.

* 2010: Attentatforsøk mot Krekar. Krekar får politibeskyttelse og lever på hemmelig adresse.

* 2011: En 21-åring fra Nord-Irak pågripes i Göteborg, mistenkt for attentatforsøket i januar i 2010.

Kilde: VG Nett

Krekar på FNs terrorlister

Ifølge WikiLeaks-dokumenter om norske forhold har den amerikanske ambassaden i Norge gjennom de siste 8 årene rapportert hjem om Krekars opphold i Norge minst 17 ganger. Amerikanerne engasjerer seg fordi de mener at Norge ikke makter å holde kontroll på Krekar, som de anser som en potensiell terrortrussel.

I desember 2006 er Krekar oppført som terrorist på en liste offentliggjort av amerikanske myndigheter. Det hevdes bl.a. at han har overført penger til terrororganisasjonen Ansar al-Sunnah, en videreføring av Ansar al-Islam som Krekar tidligere var leder for. FNs sikkerhetsråd har samtidig ført Krekar opp på sin liste over aktive støttespillere for al-Qaida.

Etter at Krekar hadde kommet tilbake til Norge har den amerikanske ambassaden en rekke ganger tatt opp saken med norske myndigheter. Av dokumentene lekket av Wikileaks fremgår det imidlertid at både Norge og USA har vært livredde for at presset fra USAs side skulle bli offentlig kjent.

Ifølge dokumentene gikk Utenriksdepartementets juridiske rådgiver Rolf Einar Fife ikke i mot at Krekar skulle settes på FNs terrorlister, hvor han har vært oppført siden den 8. desember 2006, men ga uttrykk for at Norge ikke på noen måte ville bidra. Både Norge og USA fryktet blant annet at det ville komme frem at Norge stilltiende ga sin aksept til at Krekar ble satt på FNs terrorlister.

”Utenriksdepartementets juridiske rådgiver Rolf Einar Fife gjorde det helt klart at Norge ikke åpent vil støtte en oppføring på terrorlistene i tråd med FN-resolusjon 1267.” ”Utenriksdepartementet ønsker ikke at noe skal peke tilbake mot Norge og er vettskremte for at det noensinne blir kjent at vi hadde offisielle bilaterale samtaler om dette.”

”Vi mener referatet ikke gir en korrekt fremstilling av hva som ble sagt på møtet. Det stemmer at amerikanerne spurte Norge om vi ville støtte deres krav om at Krekar skulle oppføres på FNs terrorliste. Denne henvendelsen kom da rettsprosessen mot Krekar i Norge ennå ikke var avsluttet”, sier underdirektør Ragnhild Imerslund i Utenriksdepartementet.

”Norske politiske myndigheter avviste derfor den amerikanske anmodningen om å støtte denne oppfordringen, da det kunne bli oppfattet som at norske myndigheter forsøkte å gripe inn i rettsprossessene som da fremdeles pågikk i norske domstoler.”

Krekars retur

”Mange vil ha Krekar ut, og Krekar vil selv ut av Norge”, sier Krekars advokat Brynjar Meling, som legger til at ” Mullah Krekar har hele veien sagt at han vil reise hjem når det er trygt. Han bedømmer det som trygt å reise hjem nå.”

Meling sier han er i dialog med norske myndigheter om å få i stand en hjemsendelse, men at ”det ikke bare er å sette den omstridte mullaen på første fly til Nord-Irak. Både USA og FN har Krekar på sin terrorliste, noe han mener krever at norske myndigheter engasjerer seg i prosessen.”

”Forfølgelse er et vanskelig tema. Da må noen kriterier oppfylles for at man skal kunne sende personer sikkert tilbake. Vi må se på hans forhold til FNs terrorliste, hvilken situasjon som venter ham i Nord-Irak”, forklarer Meling. ”Han kan reise når som helst og så fort som mulig. Han står helt fritt til å reise hjem”, sier utenriksminister Jonas Gahr Støre.

Støre minner om at Norge har folkrettslige forpliktelser til å ikke sende hjem folk som risikerer dødsstraff, noe også Meling trekker fram, men sier Krekar selv har lavere terskel for å dra hjem. ”Om han anser risikoen for håndterbar kan han reise i morgen for vår del”, sier Støre, som legger til at ”ikke noe vil glede oss mer” enn om han drar. Norge kan ifølge Støre ikke få Krekar bort fra FNs terrorliste. Dette på tross for at man kan bidra til å formidle en søknad.

Tiltale

Høyesterett har i en dom slått fast at Krekar skal ut, men han kan få 15 år i et norsk fengsel for trusler og terroroppfordringer. Siden september i fjor har Krekar vært siktet for oppfordring til terror og trusler mot myndighetspersoner, deriblant mot Høyres leder og tidligere kommunalminister, Erna Solberg, som nå mener han må bli i Norge til en eventuell straffesak er behandlet. Han varslet at det ville komme hevnaksjon mot henne hvis han ble tvangsutsendt til Irak.

Solberg er klar på at han må nektes å forlate Norge dersom den siktelsen mot ham ender med tiltale. ”Jeg er tilhenger av at folk som gjør noe straffbart blir dømt, og det ville være unaturlig med utsendelse i påvente av en dom. Blir Krekar tiltalt er det min bestemte oppfatning at han ikke kan sendes ut eller skal få anledning til å reise fra landet før straffesaken er behandlet og avgjort”, sier Solberg, som legger til at ”Blir han dømt, så kan man alltids vurdere hvor lenge han skal sone i Norge.”

På tross av siktelsen stiller Krekar likevel som vilkår at norske myndigheter hjelper ham med å bli fjernet fra USA og FNs terrorlister før han frivillig reiser tilbake til Nord-Irak. Truslene han er siktet for, skal Krekar ha framsatt under en pressekonferanse i Oslo 10. juni i 2010. Der skal han ha sagt at dersom han blir drept etter å ha blitt tvangssendt fra Norge, så vil personen som står ansvarlig for utsendelsen også dø.

Politiets sikkerhetstjeneste (PST) er klare til å anbefale at det blir tatt ut tiltale mot Krekar, noe som kom uventet på Meling. Han kan bli tiltalt for oppfordring til terror, noe som kan være vanskelig tatt i betraktning hans ønske om å bli fjernet fra FNs terrorliste. ”Krekar var inne til avhør i august. Siden den gang har vi ikke hørt noe. Etter Krekars oppfatning var uttalelsen aldri ment som en trussel. Min vurdering har vært at det er forsvarlig å be ham om å ikke erkjenne straffskyld. Om det var en klok, eller fornuftig uttalelse, er en annen vurdering”, sier Meling.

PST er nå i sluttfasen med å levere en innstilling til statsadvokatembetet i Oslo, som er de som vil ta ut en eventuell tiltale. Men dersom Krekar skulle forlate Norge før en eventuell rettssak kommer opp, har norske myndigheter ingen planer om å prøve å få ham utlevert igjen til Norge for å få gjennomført saken. Truslene Krekar er siktet for, og altså kan bli tiltalt for, har en strafferamme på 15 års fengsel.

Vil bli politiker

Det var presidentvalg i den selvstyrte kurdiske republikken i 2005 og i 2009. Neste valg er trolig i 2013. Ved forrige valg kjempet 24 politiske grupperinger om 111 plassene i parlamentet. Ifølge Meling, som sier han er i dialog med norske myndigheter om saken, ønsker Krekar å kunne flytte hjem i løpet av 2012. Dette ettersom han ikke anser sikkerhetssituasjonen som god nok til å reise hjem akkurat nå. ”Men kan den være om et år eller to”, sier Meling.

Australia

Norge og USA har diskutert muligheten for å sende Krekar til Australia dersom landet ber om det. Spørsmålet var aktuelt fordi det australske journalistforbundet like før hadde krevd at Krekar måtte holdes ansvarlig for en selvmordsbomber som drepte den australske TV-fotografen Paul Moran i Nord-Irak i 2003. Journalistforbundet ba den australske riksadvokaten om å etterforske drapet og kreve Krekar utlevert fra Norge. Men ifølge underdirektør Ragnhild Imerslund i Utenriksdepartementet har ikke noen slik begjæring kommet. ”Kommer det en slik begjæring, vil den bli behandlet som en regulær utvisningssak”, sier hun.

Fremmedhat og asyllover

”Mulla Krekar har vært en masseprodusent av fremmedhat i det norske folk”, sier den profilerte seniorrådgiveren i kommunikasjonsbyrået Geelmuyden.Kiese. Geelmuyden er klar på hva han tror holdningsendringene fører til. ”Resultatet er en sterk innstramming i asylpolitikken”, sier han. Også sosialantropolog Thomas Hylland Eriksen tror at Krekars tilstedeværelse har gått ut over norske muslimer. ”Det har ikke vært bra for norske muslimer å ha Krekar her. På en svært indiskré måte blir de satt i sammenheng med ham og hans synspunkter på demokrati og religion”, sier han.

Valgforsker ved NTNU, Anders Todal Jenssen, er ikke enig i at Krekars tilstedeværelse som sådan har hatt innvirkning på norsk asylpolitikk, men mener Krekar har vært et retorisk kort det har vært lett å ty til. ”De som har vunnet på å ha mulla Krekar i Norge er de som argumenterer for en mest mulig restriktiv asylpolitikk. Han fremstår som reinkarnasjonen av de innvandrerne vi synes det er vanskelig å ha med å gjøre”, sier Jenssen.

Krekar og Wikileaks

Fryktet Krekar-lekkasjer

Krekar-organisasjon i WikiLeaks-dokumenter

Wikileaks: UD var vettskremt for Krekar-lekkasjer

Tiltale

Solberg: – Krekar bør rettsforfølges i Norge

– PST vil ha Krekar tiltalt for terrortrusler

Vil tiltale Krekar

Ville sende Krekar til Australia

Skyteepisode

Tror amatører sto bak Krekar-skyting

Her fraktes Krekar vekk av politiet

– Plaza-ansatte fryktet for livet under Krekars opphold

– Attentatet kan føre til at Krekar får bli i Norge

Mann pågrepet for Krekar-attentatet

Retur

– Blir neppe drept

Ekspert: – Ingen endring i Irak

Støre: Ikke aktuelt å passe på Krekar i Irak

Jobber ikke for å få Krekar ut av landet

– Krekar vil hjem

– Mullah Krekar vil dra frivillig fra Norge

Siv Jensen om Krekars reiseplaner: – God tur!

Erna mener Krekar må bli

Diverse

Mer om Krekar

Mullah Krekar

 

Post a comment or leave a trackback: Trackback URL.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: