Hardt ut mot StatoilHydro

Kjernevirksomheten på norsk kontinentalsokkel ble nedprioritert som følge av fusjonen mellom Statoil og Hydro, rapporterte Benson K. Whitney til Washington. Her fra Statfjord A-plattformen.

Amerikanske diplomater og industriledere mente StatoilHydro hadde ”massive voksesmerter” etter fusjonen, mens Regjeringen led av ”sjokkerende mangel på teknisk og finansiell ekspertise” i etterkant av fusjonen mellom Statoil og Hydro i 2007.

De amerikanske industrileverandørene, som ikke er navngitt, mener fusjonen avslørte en ”sjokkerende mangel på teknisk og finansiell ekspertise” fra Regjeringens side og argumenterte for at StatoilHydro led under mangelen på konkurranse.

Tidligere ambassadør Benson K. Whitney, som skrev disse karakteristikkene i et notat fra 2008, peker på at StatoilHydro fortsatte sine operasjoner i Iran samtidig som selskapet hadde kastet sine øyne på Shtokman-feltet, Det kaspiske hav, Mexicogulfen og Alaska. , Ifølge notatet hadde kjernevirksomheten på norsk kontinentalsokkel blitt nedprioritert, noe som blant annet var til skade for Snøhvit-feltet.

Ambassadøren konkluderer med at Statoil Hydro har store internasjonale ambisjoner, men at selskapet risikerer å spre seg for tynt utover. Til tross for at selskapet har imponerende resultater å vise til, peker amerikanerne på at selskapet har møtt tilbakeslag både internasjonalt og på hjemmebane.

I møter med ambassaden klager StatoilHydro-ledere over at forretningsklimaet i Iran har vært lite gunstig, og at de møtte store byråkratiske utfordringer. Samtidig ble selskapet møtt med sterk kritikk for tjæresandprosjektet i Canada, fra blant andre utviklingsminister Erik Solheim (SV).

StatoilHydro-lederne avviser Solheims kritikk i de fortrolige samtalene ved å vise til at tjæresandprosjektet var god business, og at Regjeringens eierskapsinteresser må holdes adskilt fra politiske standpunkt.

Informasjonsdirektør Jannik Lindbæk jr. i Statoil er tilbakeholden med å kommentere notatet. ”Vi har ikke grunnlag for å kommentere den type vurderinger som er foretatt av ambassadepersonell. Men vår vurdering er at fusjonen har vært meget vellykket. Vi driver blant annet 10 milliarder kroner billigere enn før fusjonen”, sier Lindbæk jr., som heller ikke forstår kritikken mot Regjeringens angivelige mangel på kompetanse om oljebransjen. ”Vårt syn er at staten er en meget kompetent eier”, sier Lindbæk jr.

Ambassadørens kilder skal være konkurrerende amerikanske energiselskaper, men også personer sentralt i StatoilHydro. Hans Henrik Ramm er oljerådgiver og tidligere politiker for Høyre. Han var skeptisk til fusjonen da den fant sted. ”Fusjonen fører med seg en kraftig reduksjon av mangfold på norsk sokkel. Vi taper innovasjon, og leverandørene har ikke godt av det. Norsk sokkel trenger mer mangfold”, sier han.

Han er enig med analysen den amerikanske ambassadøren videreformidlet til Washington. ”Selskapet smører for tynt utover fordi StatoilHydro holder på hele sin gamle portefølje på norsk sokkel. Jeg forstår at selskapet trenger inntektene for å kunne satse internasjonalt, men det går ut over sokkelen vår”, sier han.

Bjørn Vidar Lerøen har tidligere vært spesialkonsulent i StatoilHydro, men har siden 2008 jobbet som politisk rådgiver for stavangerordfører Leif Johan Sevland. Heller ikke han synes det er rart at StatoilHydro opplevde voksesmerter.

«Amerikanerne trenger ikke reise til Norge for å finne eksempler på at fusjoner gir voksesmerter», sier Lerøen, som opplyser at han kjenner eksambassadør Whitney og har møtt ham ved flere anledninger.

Lerøen ser at StatoilHydro ikke har en spiss internasjonal profil. «Men skal man bygge seg opp internasjonalt, må man gå bredt ut før man spisser. Alle leter etter nye ressurser, og disse er dessverre for en stor del i land vi ikke liker å assosiere oss med. Det har også StatoilHydro fått svi for», sier han, og nevner Iran som eksempel.

«Husk at Statoil er mindre enn 40 år gammelt. Allerede har selskapet en robust internasjonal posisjon. Selskapet leverer en halv million fat utenfor norsk sokkel hver dag. Imponerende», sier han.

Amerikanske selskaper er ifølge ambassadøren redde for at en monopolsituasjon skal vokse frem som følge av fusjonen, en bekymring Lerøen deler. «Fusjonen ga Statoil størrelsen selskapet trenger internasjonalt, men den var uheldig i nasjonalt perspektiv. Vi kommer fort i en situasjon hvor vi ikke får nok konkurranse, hvor forskjellige løsninger ikke får brynt seg på hverandre», sier han.

Hardt ut mot StatoilHydro

Post a comment or leave a trackback: Trackback URL.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: