Månelandingen – falske forhåpninger som har latt Norge fortsette sin fatale oljepolitikk

Statoil-direktører skal ha varslet amerikanske diplomater allerede i 2008 om at regjeringens månelandingsplan på Mongstad kunne sprekke, ifølge lekkede WikiLeaks-dokumenter.

I den første helgen i desember 2010 varslet regjeringen at arbeidet med å utvikle teknologi for CO2-håndtering på Mongstad vil bli ytterligere forsinket. Tall fra statsbudsjettet for 2011 viser at et anlegg på Mongstad er beregnet å koste 20-25 milliarder kroner. Mulig kreft- og helsefare ved bruken av aminer til CO2-fangstteknologien har skapt ytterligere usikkerhet om prosjektets fremtid.

En landsomfattende meningsmåling Respons Analyse har gjort for Bergens Tidende, Aftenposten, Adresseavisen og Stavanger Aftenblad viste den 7. desember 2010 at færre enn halvparten tror den planlagte fullskala CO2-rensingen på Mongstad-anlegget blir virkelighet. 1.000 personer deltok i undersøkelsen. Drøyt én av fem tror renseanlegget aldri blir bygget, mens 34 prosent ikke har noen mening om saken.

Ifølge WikiLeaks lekkede dokumenter skal Statoil-direktører allerede i 2008 ha varslet amerikanske diplomater om at regjeringens månelandingsplan på Mongstad kunne sprekke. USAs daværende ambassadør Benson K. Whitney skrev hjem allerede i mars 2008 om at den fastsatte datoen trolig ville komme til å sprekke.

I notatene fra ambassadøren skriver han at at direktører i Statoil ”tok avstand fra regjeringspolitikere som offentlig har fastsatt ferdigstillelse av Mongstad til 2014, og de avfeier politiske føringer og uttaler at prosjektet bare blir videreført hvis det er forretningsmessig fornuftig.” Dette på tross for at regjeringen helt fram til i mai i år sto fast på at det var mulig å bli ferdig med renseanlegget i 2014.

Opposisjonen har tidligere kritisert regjeringen for å holde tilbake informasjon om tidssprekken for CO2-lagring på Mongstad ved valget i 2009. De nye dokumentene heller mer bensin på vårens glødende debatt.

Under sin halvårlige pressekonferanse i desember slo statsminister Jens Stoltenberg (Ap) fast at det over lang tid var knyttet usikkerhet til Mongstad-prosjektet, og at dette var offentlig kjent i 2008.

”Det kom fram i Statoils planer, ett år før forslaget ble lagt fram for Stortinget. Det har vært kjent at flere har stilt spørsmål om framdriften. Vi ba Gassnova gå gjennom dette, og det var kjent før vi la fram saken for Stortinget”, sier Stoltenberg.

Tidligere Sp-leder Åslaug Haga, som da var olje- og energiminister, ba statsminister Jens Stoltenberg om å stryke ordet ”månelanding” fra sin nyttårstale i 2007. Bruken av begrepet var omstridt i regjeringsledelsen ettersom flere fryktet at regjeringen ville få svi for å skape ekstra høye forventninger hvis det ble vanskelig å gjennomføre prosjektet.

Stoltenberg sa senest i oktober 2010: ”Jeg mener fortsatt månelanding er et godt bilde på det teknologiske spranget vi skal gjøre.” For et knapt halvår siden ble det klart at fullskala rensing av Mongstad måtte utsettes til tidligst 2018, og i statsbudsjettet som ble lagt fram tirsdag, ble det varslet enda en mulig kostnadssprekk og ytterligere forsinkelser.

Nikolai Astrup, som representerer Høyre i Stortingets energi- og miljøkomité, betegner Wikileaks lekkasjen som en skandale. ”Det er sannsynlig at også regjeringen har fått tilsvarende informasjon. Statoil har åpenbart formidlet et syn til USAs ambassade i 2008, mens Stortinget først ble informert våren 2010. Hvis Stortinget skal kunne fatte riktige beslutninger, må informasjonen kommuniseres til Stortinget – ikke bare til fremmede stater”, sier Astrup.

Ved å love en månelanding, et begrep som skulle bli brukt for å vise hvordan Norge skulle sette seg et langsiktig mål om å bli det første landet til å utvikle renseteknologi for CO2-utslipp, slapp regjeringen press fra miljøorganisasjoner som ellers ville ha krevd større fremskritt på miljøfronten ved å komme med falske forhåpninger.

Månelandingen, som kan sies å være en av Norges største dekkoperasjoner, har derfor ikke kun kastet blår i folks øyne, men også forsinket arbeidet med å gjøre noe med det stadig mer presserende klimaspørsmålet. Månelandingen har forsinket arbeidet for å redde klimaet samtidig som den har fungert som en unnskyldning for at Norge skal kunne fortsette sin meget destruktive oljepolitikk under imaget av å være en fredelskende klimavennelig oljenasjon, noe som ikke kan være lenger fra sannheten.

WikiLeaks: – Informerte om Mongstad-sprekk i 2008

Høy skepsis til månelanding

Sa nei til å spare 100 millioner

Prisøkning fra 700 millioner til 5,1 milliarder: Stoltenberg: – Noe dyrere

Vil lokke brasilianere og kinesere til Mongstad

Ble advart mot ”månelanding”

Regnskog-milliarder åpner oljedører

Post a comment or leave a trackback: Trackback URL.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: