Aftenposten, Wikileaks og publisering av lekkasjer

Julian Assange hevder Aftenposten er partner med varslernettstedet. Det avviser Aftenpostens sjefredaktør Hilde Haugsgjerd på det sterkeste. «Aftenposten er for øyeblikket en mediepartner for Wikileaks», sier Assange, som legger til at «Aftenposten behandles som andre mediepartnere.» «Det er forbausende å høre ham si det. Vi er ikke noen mediepartner for Wikileaks», sier Haugsgjerd.

Aftenpostens journalister skal ha nektet å føye seg etter kravet fra Assange. De har vist til at Aftenposten har fått tilgang til dokumentene uten noen forutgående avtale. Aftenposten har de siste tre ukene publisert saker hver dag fra de omstridte dokumentene, men Wikileaks har i liten grad lagt ut de dokumentene Aftenposten har omtalt, slik varslernettstedet gjør når de andre mediepartnerne publiserer saker basert på diplomatdokumentene.

Det lukter av konflikt!

Assange i partnerstrid med Aftenposten

250.000 nye Wikileaks-dokumenter til Aftenposten

WikiLeaks lekker

I 2010 satte Wikileaks den politiske dagsorden i flere land. Det bør nå være klart for en hver at en sterk åpenhetskultur på nettet representerer stor makt. Mens Julian Assange har brukt julen i husarrest til å forberede sitt forsvar mot anklager om seksuelle overgrep, har Aftenposten publisert en rekke artikler basert Wikileaks lekkasjer, og flere artikler om store og viktige internasjonale temaer vil komme i dagene og ukene fremover.

Assange er, etter det vi kjenner til, mildt sagt lite fornøyd med at også Aftenposten har fått hele den såkalt Cablegate med 251.287 amerikanske diplomatdokumenter fra en kilde. Wikileaks har sørget for at hemmelige dokumenter blir til nyheter, men organisasjonen har etablert sitt eget nyhetsmonopol.

Aftenposten er ikke med i det Assange omtaler som konsortiet, de få internasjonale redaksjonene som fra starten ble invitert til å delta i publiseringen av alle dokumenter. Vi har ikke skrevet under på den konfidensialitetserklæringen som hindrer samarbeidspartnerne i å publisere saker uten eksplisitt avtale med Wikileaks.

Assange er sint fordi det har lekket fra hans egen lekkasje, noe som ødelegger hans strategi for når og hvor dokumenter om internasjonale konflikter og temaer skal offentliggjøres. Wikileaks har en medieplan som skal sikre dem selv best mulig omtale og bidra til mest mulig internasjonal debatt rundt lekkasjenes innhold.

De første artiklene fra Cablegate, som ble publisert for en måned siden, omhandlet enkle, folkelige temaer som ramsalte karakteristikker av statsledere og toppolitikere. Mens lekkasjer som omhandler krigen og konfliktene i Midtøsten, først skulle offentliggjøres i februar, ifølge medieplanen. Denne planen følger ikke Aftenposten.

Internettorganisasjonens ide er å bidra til full åpenhet som grunnlag for folkestyre og demokrati. Personer med kjennskap til løgn eller tilbakeholdelse av informasjon hos regjeringer og myndigheter, eller til korrupsjon, skal kunne offentliggjøre informasjonen hos Wikileaks uten at deres egen identitet blir kjent.

Dette er et aktverdig formål og er sammenfallende med hvordan seriøse, tradisjonelle redaksjoner definerer sitt samfunnsoppdrag. Men praktiseringen av en slik åpenhetsfilosofi kan støte mot andre etiske hensyn i journalistikken. Man stilles derfor overfor en rekke dilemmaer.

Med Wikileaks-lekkasjene formidles trolig tyvegods i form av stjålet informasjon. Til alle tider har nyhetsredaksjoner brukt informasjon der det hefter noe ved metoden som kilden har fått informasjonen på. Det kan være papirer som er tyvlånt og kopiert uten tillatelse, lovpålagt taushetsplikt som er brutt, samtaler som er overhørt i hemmelighet.

Når informasjonen dreier seg forhold av vesentlig betydning, spør ikke journalisten eller redaktøren hvordan informasjonen er skaffet til veie. Det veier tyngst at offentligheten får kjennskap til forhold av stor betydning for enkeltmenneskene, nasjonen eller verdenssamfunnet. Det er en styrke for et samfunn, også for det internasjonale, når de styrende og de med størst makt ikke kan basere seg på at deres hemmeligheter aldri vil bli kjent.

Informasjonen fra Cablegate er ensidig og gir ikke det fulle, sanne bildet. Likevel velger Aftenposten å lage mye journalistikk basert på Cablegate-dokumenter, fordi disse gir vesentlige innblikk i verdens konflikter, kriger og diplomati. Men vi prøver å gjøre premissene klare og å gjøre oppmerksom på de nødvendige forbehold.

Fremveksten av en sterk åpenhetskultur på nettet gjør at vi trolig kommer til å stå overfor flere slike journalistiske utfordringer i årene som kommer.

Aftenposten har fått tilgang på Cablegate dokumentene – Hvordan vet ingen

Åpenhetens makt og pris

Post a comment or leave a trackback: Trackback URL.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: