Monthly Archives: januar 2011

De egyptiske myndigheter stenger Al Jazeera Egypt

https://i2.wp.com/www.sapu.net/wp-content/uploads/images/al-jazeera-english.jpg

Al Jazeera ble grunnlagt i 1996, og har opp gjennom årene bidratt sterkt til medierevolusjonen i den arabiske verden. I tillegg til internett har satelitoverføringene fra Al Jazeera gjort det mulig å få fatt i nyheter som ikke er sensurert av myndighetene. Nå har Mubarak endt TV stasjonens virksomhet i Egypt.

De egyptiske myndigheter stenger Al Jazeera Egypt

Reklamer

Mubarak lammer ytringsfriheten i Egypt

https://i2.wp.com/29.media.tumblr.com/tumblr_lfr5vwWdY61qz4ymjo1_500.jpg

https://i0.wp.com/www.puppet99.com/wp-content/uploads/2011/01/operation-egypt.jpg

De egyptiske myndigheters forsøk på å hindre aktivister i å bruke mobiltelefoner og datateknologi til å organisere demonstrasjoner har blitt fordømt av sosiale nettsteder og rettighetsgrupper over hele verden.

Mubarak lammer ytringsfriheten i Egypt

USA: Har utpekt sønnen som etterfølger

Gamal Mubarak er mektig upopulær i Egypt. Men USA har lenge regnet ham som den klare etterfølger etter faren Hosni Mubarak.

I TRØBBEL: Hosni Mubarak, Egypts president, har lørdag sverget inn Omar Suleiman som visepresident. Nå har han også Ahmad Shafiq ansvaret for å sette sammen ny regjering, etter at den forrige regjeringen ble sparket fredag. Foto: AP

Hosni Mubarak, Egypts president, har sittet ved makten siden forgjengeren Anwar Sadat ble skutt og drept i 1981. I år er det presidentvalg i Egypt, og det er ventet at presidenten snart skal utnevne sin etterfølger. Flere spekulasjoner har gått i retning av Hosni Mubaraks sønn, Gamal, som i de siste årene har steget i gradene i det regjerende Nasjonale demokratiske parti (NDP).

Nå, under protestene, har Mubarak for første gang utnevnt en visepresident – Omar Suleiman. Ahmed Shafiq, som ble utnevnt til statsminister, har fått i oppgave å sette sammen ny regjering, etter at den forrige regjeringen ble sparket.

Demonstrasjon til støtte for Wikileaks

Julian Assange er i retten den 7.-8. februar. Her vil man blant annet vurdere hvor vidt han vil bli utlevert til Sverige, noe mange frykter vil markere begynnelsen på en utlevering til USA, hvor han kan risikere å bli fengslet i flere år, eller til og med henrettet. Stop the War har derfor arrangert demonstrasjon mandag den 7. februar til støtte for Wikileaks i London med blant annet apeller fra Tariq Ali, Jemima Khan, Tony Benn, John Rees og Joe Glenton.

Den egyptiske regjerings nettsider under angrep

Hackere knyttet til den desentraliserte gruppen Anonymous har begynt å rette tjenestenekt- (DDoS-) angrep mot offisielle nettsteder i Egypt. Disse angrepene rammer det egyptiske kommunikasjonsdepartementet. Hittil har ikke angrepene resultert i stort annet enn at nettstedet laster tregere. Dette som en del av en protestaksjon mot nettsensur. Angrepene kommer etter lignende angrep mot statlige nettsteder i Tunisia og Zimbabwe.

Den egyptiske regjerings nettsider under angrep

“The Palestine Papers” – Realitetene bak fredsprosessen mellom Israel/Palestina

Discussing the Palestine Papers Pt 1

Discussing the Palestine Papers Pt 2

Discussing the Palestine Papers Pt 3

Palestine Papers anger East Jerusalem residents

http://attendingtheworld.files.wordpress.com/2008/03/att00001.gif

https://i0.wp.com/thebiblegarden.com/blog/wp-content/uploads//Israel_Palestine_Flag.png

Al Jazeera har valgt å presentere lekkasjene fra forhandlingene Israel-Palestina under overskriften “The Palestine Papers”. De hemmelige dokumentene stammer fra hundrevis av møter mellom Israel, palestinske myndigheter og USA de siste ti årene. Foreløpig er bare noen av dem omtalt, og mer av innholdet vil bli kjent de neste dagene.

Forgjengeren “The Pentagon Papers” fikk konsekvenser for dem som ble avslørt, men konsekvensene blir nok langt større denne gang ettersom det er den palestinske ledelsen på Vestbredden det dreier seg om.

Offentliggjøringen av de møtereferatene skjer få uker etter at varslernettstedet Wikileaks begynte sin offentliggjøring av en enorm mengde hemmelige amerikanske dokumenter. Også noen av dem gir innsyn i fredsprosessen i Midtøsten. I tillegg til at de gir innsyn i de palestinske forhandlernes posisjoner, inneholder dokumentene en rekke opplysninger om hva israelske myndigheter ønsker.

De palestinske forhandlerne har ikke bare tilbudt Israel å gi etter når det gjelder sentrale rettigheter og land. Det har blant annet blitt kjent at at da det for et par år siden ble hull i grensen Gaza-Egypt ved Rafah, ba de palestinke forhandlerne Israel om å rykke inn for å tette hullet. Så mye viktigere var det å knekke Hamas enn å ta vare på befolkningen i Gaza. Et annet eksempel er at de samarbeidet med Israel om å drepe palestinske aktivister, noe som går fram at USA/Israel var særdeles fornøyd med den etterretning de fikk fra PA.

For den palestinske ledelsen må konksekvensene bli katastrofale. De vil ikke bare tape eventuelle valg, de kan ikke beholde sine posisjoner, for svært mange vil se dem som landssvikere. All den autoritet de har hatt må nå blåse bort. Dette er til fordel for Hamas, men det vil også styrke mer sekulære grupper utenfor PLO.

Når en ser at Israels forhandlere ikke har vært villige til å gi en millimeter til tross for at de palestinske forhandlerne har vært villige til å gi det meste, må troen på forhandlinger bli minimal.

Innad i Israel vil det styrke ”Peace now” og liknende bevegelser, men de er for svake for å få innflytelse. Men landets posisjon i verdensopinionen må svekkes ytterligere. Det har ikke nødvendigvis dramatiske følger for Israel, så lenge de har uforbeholden støtte fra USA, men kanskje vil erkjennelsen av at Israel ikke driver reelle forhandlinger få konsekvenser for EUs, Russlands og andres holdninger. Det er nå overtydelig at forhandlinger er et skuebrød og at Israel må rammes av sanksjoner hvis en skal komme noen vei.

Men heller ikke USA kommer nope særlig godt ut av det. Ifølge dokumentene foreslo USA i 2008 at palestinske flyktninger kan slå seg ned i Chile og Argentina. Det skal ha vært den daværende utenriksministeren Condoleeza Rice som lanserte ideen under et møte i Berlin.

«Å enda en gang skulle flytte folk som allerede er blitt fordrevet, virker som en fryktelig idé. Det vil bare være å forflytte dem, ikke å ivareta de lovlige rettighetene deres», sier Tilda Rabi, som leder en organisasjon for palestinere i Argentina.

Krever sanksjoner mot Israel

– Fryktelig idé å sende palestinere til Sør-Amerika

Palestine-Papers

Palestine Papers

Introducing The Palestine Papers

Glossary

Frequently asked questions

The story behind the Palestine papers

Secret papers reveal slow death of Middle East peace process

De palestinske forhandlerne tilbyr Israel et stor Jerusalem

Ifølge hemmelige dokumenter fra fredsforhandlingene som har blitt lekket av Wikileaks via TV-stasjonen Al Jazeera går det frem at palestinske fredsforhandlere i hemmelighet skal ha tilbudt Israel store deler av Øst-Jerusalem, men at dette ikke var nok for israelerne. Selv om de palestinske politikerne angivelig har strukket seg mye lenger enn de noen gang har innrømmet offentlig, har Israel sagt nei.

På et møte i 2008 skal palestinerne ha vært villige til å godta at Israel fikk beholde alle sine bosetninger i det okkuperte Øst-Jerusalem med unntak av én. Ved siden av bosetningene i det okkuperte Øst-Jerusalem skal palestinerne ha godtatt at deler av gamlebyen overlates til Israel. Videre skal Erekat ha foreslått å opprette en felles komité med ansvar for helligdommene i området Haram al-Sharif, blant jødene kjent som Tempelhøyden.

Den palestinske sjefforhandleren Saeb Erekat brukte angivelig det hebraiske navnet på byen da han beskrev omfanget av forslaget for Israels daværende utenriksminister Tzipi Livni. ”Vi tilbyr dere det største Yerushalayim i historien”, sa Erekat ifølge et hemmelig møtereferat. Selv avviser Erekat nå at han har uttrykt seg slik, og han beskriver mesteparten av de lekkede møtereferatene som en haug med løgner.

Grunnen til at israelerne avviste tilbudet om bosetningene i Jerusalem, var angivelig at de krevde å få beholde enda flere bosetninger, blant annet Ariel som ligger langt inne på selve Vestbredden.

Hamas, som har makten på Gazastripen, har større tiltro til innholdet i dokumentene. De viser hvordan den palestinske selvstyremyndigheten motarbeider sin egen befolkning, hevder gruppen.

Også den britiske avisen The Guardian, som hevder avsløringene viser hvordan fredsprosessen i Midtøsten gradvis har kollapset, har fått tilgang til de 1.600 dokumentene gjennom et samarbeid med Al Jazeera. Avisen, som spår at lekkasjene vil sende sjokkbølger gjennom hele den arabiske verden, skriver at innholdet i mange av dem er blitt bekreftet av etterretningskilder og folk som selv har deltatt i fredsforhandlingene.

Øst-Jerusalem – Wikipedia

– Ville gi mye av Øst-Jerusalem til Israel

– Israel ble tilbudt nesten hele Øst-Jerusalem

– Israel vil gi fra seg 90 prosent av Vestbredden

– Dokumenter avdekker Israels steilhet

– Nytt bosetningsprosjekt underveis i Øst-Jerusalem

«The biggest Yerushalayim»

Israel spurned offer of ‘biggest Jerusalem in history’

Palestinian leaders weak – and increasingly desperate

 

Israel og de palestinske forhandlerne svikter sine befolkninger

Ifølge hemmelige dokumenter fra fredsforhandlingene som har blitt lekket av Wikileaks via TV-stasjonen Al Jazeera går det fram at israelske forhandlere i hemmelighet skal ha foreslått at områder hvor det bor mange arabiske israelere skal kunne innlemmes i en framtidig palestinsk stat.

I første rekke er det Israels kontroversielle utenriksminister Avigdor Lieberman som offentlig har tatt til orde for at Israel bør gi fra seg områder hvor det bor mange arabere, noe som i praksis betyr at en del av innbyggerne her vil bli fratatt sitt israelske statsborgerskap.

Men hemmelige møtereferater fra 2008 tyder på at også den daværende utenriksministeren Tzipi Livni støtter en slik løsning. Hun skal ha foreslått at flere arabiske landsbyer i Israel kunne gis til palestinerne i bytte mot andre landområder.

Dersom et slikt bytte hadde funnet sted i dag, så ville det skjedd i strid med ønskene til menneskene som blir berørt. Livnis utspill skal derfor ha blitt avvist av de palestinske forhandlerne.

I motsetning til palestinerne på Vestbredden og Gazastripen er de israelske araberne borgere av Israel. Og selv om mange av dem føler seg diskriminert og fremmedgjort i samfunnet de lever i, har en rekke meningsmålinger vist at et solid flertall ønsker å beholde statsborgerskapet sitt.

Liberale israelske kommentatorer har beskyldt utenriksminister Lieberman for rasisme når han har luftet muligheten for å bli kvitt områder med mange arabiske israelere. Når han likevel har gjort seg til talsmann for det kontroversielle forslaget, er det delvis for å sikre et stort jødiske flertall i den israelske befolkningen også i framtida. Muligheten for at jødene havner i mindretall er et skrekkscenario for de fleste israelske politikere.

Frykten for store endringer i befolkningssammensetningen er hovedårsaken til at de palestinske flyktningene lenge har vært et vanskelig tema i fredsforhandlingene i Midtøsten. Mange palestinere ble drevet på flukt da Israel ble opprettet i 1948, og i dag anslås det at flyktningene og etterkommerne deres utgjør 6 millioner mennesker. Et stor andel av disse bor i land som Libanon, Syria og Jordan.

Lekkede dokumenter fra PLOs forhandlingssekretariat viser at de palestinske forhandlerne i all hemmelighet gikk med på at de palestinske myndighetene i 2009 i praksis har godtatt at bare en brøkdel av flyktningene vil få vende tilbake. Palestinernes president Mahmoud Abbas knuser med dette drømmen til millioner av palestinske flyktninger om en dag å kunne vende hjem.

Ifølge dokumenter Al Jazeera og The Guardian har fått tilgang til, og som de hevder å ha fastslått ektheten til, innebar enigheten at bare 1.000 flyktninger ville få returnere årlig over en tiårsperiode. Rundt 5 millioner palestinske flyktninger og etterkommere av palestinere som ble drevet på flukt da staten Israel ble opprettet og i krigene som fulgte, ville dermed ha fått drømmen om en dag å kunne vende hjem knust.

Det store flertallet av palestinske flyktninger, som fortsatt lever i leirer i naboland som Jordan, Syria og Libanon, vet at landsbyene de engang måtte flykte fra, ble jevnet med jorda etter den israelske statsdannelsen i 1948. Retten til retur har likevel vært et sentralt krav i alle forhandlinger med Israel opp gjennom årene. Israelske ledere utelukker en slik masseretur av frykt for at landets jødiske befolkning skal bli tallmessig underlegne, men har i forhandlinger antydet vilje til å inngå avtaler om økonomisk kompensasjon.

”Israel vil anerkjenne lidelsene til, men ikke ansvaret for, de palestinske flyktningene”, heter det i et forslag fra daværende statsminister Ehud Olmert i 2008. ”Israel vil bidra til å kompensere flyktningene gjennom en mekanisme, basert på lidelsene”, heter det videre. I det samme forslaget tilbød Olmert å ta imot 5.000 palestinske flyktninger, noe som straks ble avvist fra palestinsk side.

Palestinernes forhandlingsleder Saeb Erekat opplyste senere at det var oppnådd enighet om 10.000 flyktninger over ti år, noe også USAs spesialutsending George Mitchell ble fortalt i februar 2009. Da Erekat orienterte europeiske diplomater i 2010, opplyste han at palestinerne var villige til å inngå en avtale som sikret 15.000 flyktninger retten til å vende hjem. PLOs absolutte minstekrav hadde inntil da vært at minimum 100.000 flyktninger skulle få vende hjem.

Saeb Erekat, som fra før er i hardt vær etter avsløringer om at palestinerne under forhandlingsmøter tilbød Israel å beholde store deler av det okkuperte Øst-Jerusalem, forsøker nok en gang å avdramatisere innrømmelsene.

”Forslag til avtaler må selvsagt godkjennes i en folkeavstemning. Ingen avtaler vil bli undertegnet uten tilslutning fra det palestinske folk”, sier han. Den samme Erekat utelukket i mars 2007, under et møte med Belgias daværende utenriksminister Karel De Gucht, at de palestinske flyktningene i eksil ville få delta i en slik folkeavstemning. ”Jeg sa aldri at diasporaen skulle avgi stemme. Det kommer ikke til å skje. Folkeavstemningen blir for palestinere i Gaza, på Vestbredden og i Øst-Jerusalem. Vi kan ikke gjøre det i Libanon, vi kan ikke gjøre det i Jordan, sa Erekat.

”Når det gjelder flyktninger, så er det ulogisk å be Israel om å ta imot 5 millioner eller 1 million. Det ville bety slutten på Israel, skal president Mahmoud Abbas ha sagt i 2009. Israelske myndigheter har angivelig gått med på å ta imot opptil 25.000 flyktninger, og de palestinske forhandlerne skal ha gitt uttrykk for at partene var nær enighet på dette området.

– Ville gi mye av Øst-Jerusalem til Israel

Knuser drømmen til de palestinske flyktningene

Jesu dåpssted minelagt

– Israel ville bytte bort egne borgere

Drøftet Midtøsten med Jordan

PA selling short the refugees

Expelling Israel’s Arab population?

The Palestine papers: Olmert’s offer to the Palestinians

Advarer Palin og republikanere i USA

Julian Assanges advokat mener flere republikaneres retorikk er så krass at de vil kunne bli straffeforfulgt for trusler under australsk lov.

«Slutt å jakte på sønnen min», ba moren til Julian Assange, som nå er etterlyst gjennom Interpol. «Han er sønnen min og selvsagt elsker jeg ham, og jeg vil ikke se at han skal jages og fengsles», sier Christine Assange, som driver et dukketeater i Queensland i Australia. Hun frykter politisk innblanding i sønnens «overgrepssak».

«Det er ikke noe «fair play» i saken hans. Sønnen min har frivillig stilt opp for å møte anklagene mot ham, og de har kastet ham inn i bokseringen med hendene bundet bak på ryggen», sa hun til lokalavisa.

Mens Assange får støtte blant journalister og ytringsfrihetsaktivister verden over, har kritikken mot ham vært særlig krass blant konservative republikanere i USA, hvor det amerikanske justisdepartementet bygger en terror- og spionasjetiltale mot Assange, og ønsker å få ham utlevert fra Storbritannia.

”Julian Assange bør bli forfulgt med det samme alvor som al-Qaida og Taliban-ledere” skrev den republikanske lederen og Tea Party-aktivisten Sarah Palin på sin Facebook-side, noe som ikke falt i god jord hos Assanges advokat i Australia, Robert Stary.

”Det vi er mest redd for, er muligheten for at han skal bli utlevert til USA. Vi er bekymret for den retorikken som har kommet fra forskjellige kommentatorer, og særlig fra republikanske politikere. Sarah Palin og hennes meningsfeller har uttalt at Assange burde bli henrettet”, uttaler Stary, som mener disse uttalelsene utgjør ”oppfordringer om vold” mot hans klient, noe som ifølge advokaten er et brudd på australske lover, selv om det skjer utenfor Australia.

Ifølge Stary, som nå advarer flere republikanere i USA mot å komme med det han mener er truende uttalelser, er flere republikaneres retorikk er så krass at de vil kunne bli straffeforfulgt for trusler under australsk lov. ”Dersom Palin eller noen andre av disse politikerne noen gang kommer til Australia, vil vi anmelde dem”, sier han.

Også her i Norge har vi en sak hvor en person, Mulla Krekar, kan bli dømt for å komme med trusler. Høyesterett har i en dom slått fast at Krekar skal ut, men han kan nå få 15 år i et norsk fengsel for trusler og terroroppfordringer.

Siden september i fjor har Krekar vært siktet for oppfordring til terror og trusler mot myndighetspersoner, deriblant mot Høyres leder og tidligere kommunalminister, Erna Solberg, som nå mener han må bli i Norge til en eventuell straffesak er behandlet.

Truslene han er siktet for, skal Krekar ha framsatt under en pressekonferanse i Oslo 10. juni i 2010. Der skal han ha sagt at dersom han blir drept etter å ha blitt tvangssendt fra Norge, så vil personen som står ansvarlig for utsendelsen også dø.

«Etter Krekars oppfatning var uttalelsen aldri ment som en trussel. Min vurdering har vært at det er forsvarlig å be ham om å ikke erkjenne straffskyld. Om det var en klok, eller fornuftig uttalelse, er en annen vurdering”, sier Krekars advokat Brynjar Meling.

Og om man tror at en trussel fra Mulla Krekar er værre enn en fra Palin, så skal man nok tenke seg om en gang til. Den amerikanske politikeren som ble skutt i hodet under et politisk møte i delstaten Arizona, kongressmedlemmet Gabrielle Giffords, var av Palin «siktet inn» inn som mål under forrige valgkamp.

Men Assanges advokater er ikke de eneste Sarah Palin har problemer med. I den siste tiden har hun kommet i hardt vær etter å ha brukt en kontroversiell retorikk i sitt motsvar til amerikanske mediers kritikk av henne.

I sin første tale siden attentatet forsøkte Palin å forsvare seg mot anklager om at hennes ofte ildfulle retorikk knytter henne til den brutale skyteepisoden i Tucson. Hun beskyldte sine kritikere for å være uansvarlige og forhastede når de legger skylden for skytingen på giftig politisk retorikk.

Men påstanden om at mediene og hennes motstandere kjører fram ”blodanklager” mot henne fyrte bare enda mer opp om debatten. Ikke minst for jøder er bruken av begrepet ”blodanklager” sensitivt og smertefullt og det oppfattes som sterkt antisemittisk. ”Blodanklager” er falske anklager om at jøder dreper kristne barn for å bruke blodet i religiøse ritualer. Særlig i Europa er slike anklager gjennom hundrevis av år blitt rettet mot jøder og brukt som påskudd til drap og fortvilelse av jødene.

”Vi skulle ønske Palin hadde brukt et annet uttrykk i stedet for et som er så smertefullt i jødisk historie”, sier Abraham Foxman, leder i den amerikanske jødiske organisasjonen Anti-Defamation League. ”Kanskje Palin ikke vet hva blodanklager er, eller ikke kjenner til begrepets grusomme historie. Det er kanskje den mest barmhjertige forklaringen”, sier David Harris, som er leder av USAs nasjonale demokratiske jødiske råd.

Men det er ikke kun Palin som i den siste tiden har brukt begrepet. I etterkant av skytingen av kongressrepresentanten Gabrielle Giffords, som selv er jødisk, har begrepet blitt brukt av flere andre konservative republikanere. Skyteepisoden har utløst en stadig hissigere debatt om den giftige politiske retorikken i USA og om den kan føre til vold.

Politikere i begge partier har i dagene som er gått, bedt om at den politiske retorikken tones ned. ”At Palin beskylder sine motstandere for å bruke blodanklager mot henne, er iallfall ikke et skritt i riktig retning”, sier Harris.

Siden skytingen har demokrater og liberalere kritisert Palin for å ha oppildnet sine tilhengere til å lade om og ikke trekke seg tilbake etter debatten om helsereformen. I sin TV-sendte forsvarstale sier Palin at det er lastverdig å si at den politiske retorikken var ansvarlig for skyteepisoden.

Vil anmelde Sarah Palin hvis hun drar til Australia

Erna vil la Krekar bli til saken er avgjort

Giffords sto på Palins «angrepsplakat»

Giffords sto på Palins «mål-liste»

Tea Party: Ikke skyld på oss

Palin utløser ny debatt med sin retorikk

Spionlov fra 1917 kan føre Assange til USA

Hvordan Telenor saken ble løst

Telenors enorme problemer i Russland sto på dagsorden da statsministrene Jens Stoltenberg og Vladimir Putin møttes i Moskva 19. mai 2009.

Telenor og russiske Alfa var i nær fem år i bitter strid om gigantverdiene i den russiske mobiloperatøren VimpelCom, hvor Telenor eier 30 prosent og Alfa eier 44 prosent. De to selskapene eier henholdsvis 56,5 prosent og 43,5 prosent i ukrainske Kyivstar.

Telenor var i perioden 2004–2009 i dyp konflikt med Alfa. I oktober i fjor ble de to gamle stridskjempene enige om å slå sammen VimpelCom og Kyivstar. De to vil eie 38–39 prosent hver i det nye selskapet, VimpelCom Limited, som blir registrert i Bermuda. Hovedkontorene flyttes fra Kiev og Moskva til Nederland og børsnoteres i USA.

En mikroaksjonær i VimpelCom, Farimex, gikk til sak mot Telenor for at det norske selskapet prøvde å stoppe et VimpelCom-oppkjøp i Ukraina. Telenor ble i en domstol i Sibir våren 2009 dømt til å betale erstatning på 1,7 milliarder dollar (10 mrd. kroner).

Telenor nektet å betale ettersom de så det som urimelig. En russisk namsmann svarte da med å ta arrest i Telenors aksjer i VimpelCom, som da var verdt 12 milliarder kroner. Da truslene om tvangssalg kom, kastet den norske regjeringen seg tungt inn i konflikten, siden Staten eier 54 prosent av Telenor. Statsminister Jens Stoltenberg (Ap) tok opp saken med den russiske statsministeren Vladimir Putin og presidenten Dmitrij Medvedev i Moskva den 19. mai.

Stoltenberg håpet de kunne forhindre at aksjene ble solgt før Telenors ankesaker i det russiske rettssystemet kom opp, men da Putin på pressekonferansen etter toppmøtet ble spurt om han ville forhindre tvangssalg av aksjene, reagerte han med forargelse.”Det er fullstendig upassende og ukorrekt spørsmål. Russiske myndigheter har ingen kommersielle interesser i denne saken, her er vi helt nøytrale og uavhengig”, sa han. Heller ikke Stoltenberg ville bekrefte at han hadde fått noen løfter fra Putin.

Men i et dokument sendt fra den daværende amerikanske ambassadøren i Oslo, Benson K. Whitney den 18. juni 2009, som Wikileaks har lekket heter det at Putin hadde lovet Stoltenberg at Telenors VimpelCom-aksjer ikke ville bli solgt før alle Telenors ankemuligheter var uttømt. Putin kan med dette ha reddet Telenor fra å tape milliarder i Russland. I samtaler med Jens Stoltenberg skal han ha lovet å stoppe tvangssalg av Telenors aksjer i VimpelCom.

Telenor ønsker ikke å uttale seg om selskapet visste om noen Putin-garanti, og henviser til Statsministerens kontor (SMK). Men Dag Melgaard, kommunikasjonsdirektør i Telenor, sier Telenor også i etterkant av møtet mellom Putin og Stoltenberg, følte at salgstrusselen var høyst reell. ”Vi var redde for at aksjene ville bli tvangssolgt helt frem til april 2010, da Farimex trakk søksmålet”, sier Melgaard, som berømmer jobben regjeringen gjorde for å løse saken og mener dette presset bidro til at aksjene ikke ble solgt.

Et annet dokument datert den 31. mars 2009, tyder på at utenriksminister Jonas Gahr Støre (Ap) måtte gjennom tøffe forhandlinger med sin russiske kollega Sergej Lavrov. Ifølge amerikanske notater, skal norske UD-kilder i etterkant ha orientert de amerikanske ambassadene i Moskva og Oslo om at samtalene mellom de to var både ”rough and tense.” Lavrov skal ifølge notatet ha beskyldt Telenor for å forhindre russiske investeringer i Ukraina og andre tidligere Sovjet-stater.

Lavrov skal ha foreslått en løsning lik den TNK-BP, et fellesselskap mellom et russisk oljeselskap og britiske BP, kom frem til. BP måtte bite i det sure eple og gi fra seg kontroll i selskapet. Ifølge Melgaard var en slik løsning ikke aktuell for Telenor.

Telenors konsernsjef Jon Fredrik Baksaas var imidlertid veldig fornøyd med Regjeringen, og ikke minst utenriksminister Jonas Gahr Støres behandling av saken. I et journalført brev sendt i fjor vår, som innledes ”Kjære Jonas”, takker Baksaas den norske utenriksministeren for hans personlige engasjement og innsats for å løse Russland-saken.

Baksaas skriver også at uten kontinuerlig politisk oppmerksomhet fra norske myndigheter over flere år ville det ikke vært mulig å vekke den interesse som var nødvendig for å få avsluttet Farimex-saken og herunder tvangssalget av aksjer – og etablert det nye VimpelCom-selskapet.

Utenriksdepartementet har sett dokumentet, men vil ikke kommentere om de fikk noen garantier fra Putin. ”Vi ønsker ikke å kommentere på den amerikanske ambassadens tredjepartsvurderinger som det henvises til i dokumentet”, sier Marte Lerberg Kopstad, kommunikasjonsrådgiver i UD. Departementet vil heller ikke svare på om en eventuell garanti ble videreformidlet til Telenor.

”Det er ikke riktig av norske myndigheter å blande seg inn i en tvist mellom to selskaper, men å påpeke forhold knyttet til rettssikkerheten og til rammevilkår. I samtaler med russerne gjorde vi det klart at vi forutsatte at så lenge saken var til behandling ved russiske domstoler ville det ikke foretas tvangssalg av Telenors aksjer”, sier hun.

Heller ikke Statsministerens kontor (SMK) vil kommentere om Stoltenberg i møtet med Putin fikk garantier, men en uttalelse fra næringsminister Trond Giske på et næringslivsseminar i Oslo i april 2010 kan tyde på at russiske myndigheter spilte en aktiv rolle i å løse Telenor-saken. Russlands første visestatsminister Viktor Zubkov var blant deltagerne og Giske takket her russiske myndigheter for å ha bidratt til å løse Telenors problemer i landet.

Putin grep inn mot Telenor-salg

Telenor spent før Medvedev-besøk

Krever ikke 10 milliarder likevel