Hver krig – En ny løgn

Hvorfor oppfører USA seg slik som dem gjør? Ganske enkelt, profitt og makt. Krigsprofitt er hva USA lever av.

Det beste svaret kan vi få når vi hører hva General Major Smedley Butler fra Marine Corps skrev i 1935 i boken War is a Racket eller Krig er svindelforetagende:

“Jeg gjorde det slik at Mexico ble trygg for USAs oljeinteresser i 1914 og at Haiti og Cuba ble et hyggelig sted å være for guttene i National City Bank som skulle samle inn inntekter. Jeg hjalp til med å voldta et halvt dusin sentralamerikanske republikker for å tjene Wall Street. Jeg hjalp til med å gjøre Nicuragua åpen for Brown brødrene i International Banking House fra 1902 til 1912. Jeg åpnet Den dominikanske republikk for USAs sukkerinteresser i 1916. Jeg hjalp til med å gjøre Honduras klar for USAs fruktselskaper i 1903. I 1927 hjalp jeg Standard Oil å bli uantastet for deres fremferd i Kina.”

Butler anerkjente at han har tilbrakte mye av hans tretti-tre år i Marine Corps som en “overklasse muskelmann for Big Buisness, Wall Street og bankene. Kort fortalt var jeg en pengeutpresser og en gangster for kapitalismen.” Derfor gjorde Butler en effektiv avsløring av en stort sett ukjent sannhet, der militæret tjener de strategiske interesser i korporasjonens former.

Listen av brudd på folkeretten og presidentenes tilrøvelser av Kongressens makt er nesten uendelig land. Saken er den at det blir stadig lettere for presidenter å gå forbi Kongressen og å erklære krig og trekke landet inn i militære eventyr på tross av at de mangler autoritet til å gjøre det når presedens først har blitt satt. USA må derfor, i den internasjonale fredens og harmoniens interesser, opprettholde en demokratisk regjering og unngå en verdenskatastrofe.

I dag truer Bush Venezuela og Ekvador. I morgen Iran? Og etter det, hvem blir neste? Med, som medløper, er president Uribe, some r narkohandler og urbefolkningsslakter (4 millioner flyktninger). Uribe hevder at bevis for at Chavez støtter terrorisme og militarisering av regionen har blitt funnet i Raul Reyes (FARC) sin computer. De kommersielle mediene viser til denne propagandakampanjen for å støtte opp om Bush sin neste krig, men la oss mines hvor mange ganger USA og de same mediene har manipulert oss.

Den østeriske psykiater og psykoanalytiker Wilhelm Reich skrev i teksten Mass Psychology of Fascism “Under innflytelse fra politikere har folkemassene en tendens til å legge ansvaret for kriger på dem som utøver makt på et gitt tidspunkt.

I første verdenskrig var det eierne av krigsindustrien; i andre verdenskrig var det de psykopatiske generalene som ble ansett som skyldige. Dette er å velte fra seg skylden. Ansvaret for kriger faller alene på skuldrene til de samme folkemassene, for de har alle de nødvendige midlene til å avverge krig i sine egne hender. Delvis på grunn av deres apati, delvis på grunn av deres passivitet og delvis aktivt muliggjør de samme folkemassene de katastrofene som de selv lider mer under enn noen andre.

Å legge denne skylden på folkemassene, å holde dem alene ansvarlige, betyr å ta dem på alvor. På den andre siden betyr det å ha medlidenhet med folkemassene som offer at man behandler dem som små, hjelpeløse barn. Det første er holdningen til ekte frihetskjempere. Det siste er holdningen til makttørste politikere.”

I teksten False Flag on Iran fra den 1. januar 2007 skriver Larry Ross at Google har over en million artikler med False Flag on Iran. Mange av disse beskriver hvordan USA eller USA og Israel i fellesskap hemmelig vil lansere en type terrorist angrep på USA og/eller deres allierte, for deretter å beskylde Iran for å stå bak. Dette som en del av en plan for å vinne offentlig støtte for en krig. De truer allerede med atomkrig mot Iran.

Hvis de utførte et slikt angrep, ville de trolig bli betrodd ettersom folk flest ikke klarer å se at deres egne regjering kunne ha stått bak noe så slemt, blant annet på grunn av at man da ville forstå hvor hjelpeløse vi egentlig er overfor våres egne ledere, samt på grunn av at det ikke har kommet frem i det kommersielle mediet det omfang regjeringer har benyttet seg av eller mistenkt for å benytte seg av denne taktikken opp gjennom historien. Hvis ikke offentligheten, inkludert regjeringer, blir informert og alarmert, vil konspiratorene klare å lure deres egne offentligheter og mye av det internasjonale samfunnet.

I dagens situasjon ser det ut til at de fleste verken ønsker eller kan gjøre noe annet enn å fungere som slaver. De aller fleste av de som har tilgang på informasjon og har mulighet til å sette seg inn i hva det er som egentlig finner sted er glade bare de har mat og klær. Det er som stykket om haier og fisker av Bertold Brecht. I tillegg blir de fordummet av sosialisering som fremmer maktens interesser, reklame og løgnaktige politikere. Resten av menneskeheten lever i lidelse og mange av dem går over til populistiske grupperinger som lite annet gjør enn å berike seg av dem. Taliban er et eksempel. Der folk velger å stå hardt mot hardt viser jernhelen seg, slik vi ser det i dagens sørøstlige provins i Meksiko, Oaxaica.

Man undregraver befolkninger og tråkker på deres kultur. Irak er et eksempel. Ser man utviklingen i Irak slik den har vært siden Saddam Hussein ved hjelp av USA kom til makten er dette et trist regnestykke. Det var arabernes stolthet. Best på utdanning, helse, infrastruktur og materiell og kulturell rikdom. Nå er det kun minnene som er igjen. Landet er og vil i enda større målestokk komme til å være, i likhet med blant annet de sørlige delene av Afghanistan, en slagmark.

I tillegg til ovenfor nevnte operasjoner har falske terrorgrupper blitt dannet på oppfordring av dem som de angivelig skal ha angrepet. I tillegg kommer bruken av såkalte falske flaggoperasjoner hvor etterretningsgrupper foretar aksjoner under dekke av å være en terroristgruppe. Preventive metoder er ikke noe nytt, og det er ikke pro aktive heller, hvor man angriper sine egne under dekke av å være noen andre for så i etterkant å kunne angripe dem man har benyttet som dekke.

Nicaragua – Et typisk eksempel

Ronald Reagan, som løy til de amerikanske borgerne om Contra krigen i Nicaragua, hvor man gjennom CIA støttet bevegelsen av kontrarevolusjonære i deres kamp mot Nicaraguas Frente Sandinista de Liberacion Nacional (FSLN) og Sandinista Junta of National Reconstruction i etterkant av at disse hadde veltet Anastasio Somoza Debayle, noe som endte Somoza dynastiet i 1979, og selv tatt makten og fortsatte med å finansiere den etter at Kongressen ekspressivt hadde forbudt ham fra å gjøre det.

Iran-Contras affæren inkluderte flere medlemmer av Reagan-administrasjonen som i 1986 hjalp til med å selge våpen til Iran, en svoren fiende, og brukte profitten til å støtte Contras, som er kortformen for bevegelsen av de kontrarevolusjonære og som var en anti-demokratisk geriljaorganisasjon i Nicaragua som var væpnede motstandere av det nicaraguanske FSLN etter at Anastasio Somoza Debayle i juli 1979 hadde falt, noe som endte Somoza dynastiet. Flesteparten av dem var neokonservative, de som i dag sitter med den øverste makten i USA.

Etter våpensalget ble oppdaget i november 1986 gikk president Ronald Reagan på det nasjonale TV og benektet at det hadde funnet sted, men en uke senere dukket han opp på TV igjen og innrømmet at våpnene faktisk var solgt til Iran, men benektet at det del i en utbytting av gisler. Israel var også dypt involvert ettersom det var dem som hadde kommet med det opprinnelige forslaget om hvordan det hele kunne la seg gjøre. Affæren så dagens lys da en libanesisk avis reporterte at USA hadde solgt våpen til Iran i bytte mot løslatelsen av gisler tatt av Hezbollah.

Iran – Contras

Cuba (1961)

Den 17. mars 1960 samtykket president Dwight D. Eisenhower i CIAs forslag å utruste og trene kubanere i ekil for et angrep mot den nye kubanske regjeringen til Fidel Castro. Han erklærte at det var USAs politikk å hjelpe anti-Castro geriljastyrker. CIA mente seg sterke nok til å velte den kubanske regjeringen etter å ha hjulpet til med å velte andre regjeringer, der I blant den iranske statsminister Mohammed Mossadegh i 1953 og den guatemalske president Jacobo Arbenz Guzmán i 1954.

John F. Kennedy invaderte Cuba under den såkalte Bay of Pigs operasjonen med det til mål å væpne cubanere i eksil i sørvest Cuba for på den måten å velte regjeringen til Fidel Castro i 1961. Operasjonen førte til en rask forverring av de cubanskamerikanske forholdene og til den cubanske rakettkrisen og en konfrontasjon under den kalde krigen mellom Cuba og USA vedrørende Sovjets utplassering av atomraketter på Cuba, året etter.

Operation Puma var et offensivt motangrep, en militær term for ødeleggelse av fiendens fly ved å ødelegge eller forhindre fly eller muligheten til å fly, mot den kubanske regjeringen FAR (Fuerza Aerea Revolucionaria), og ville ha et 48 timers flyangrep over øya for å eliminere FAR og sikre at Brigade 2506 flyene fikk herredømme over luftrommet over øya før landingen av grunnstyrkene ved Playa Giron skulle finne sted, men mislyktes.

Av Brigade 2506 flyene som var forberedt den 15. april 1961 skulle et avledningsfly lage et dekke for årsaken til invasjonen. Douglas B-26B Invaderen brukt for dette bar falsk FAR markører og serienummer 933 og ble fløyet av Mario Zuniga. Før flyet tok av var motoren tatt vekk fra en av flyets to motorer flyttet av vedlikeholdspersonale, skutt på og re-installert for å gi inntrykket av at flyet hadde blitt beskutt fra bakken under sin flyvning.

Zuniga gikk av fra den CIA-drevne basen ved Puerto Cabezas i Nicaragua på en egen, lavflyvende tur over Pinar del Rio, den vestligste provinsen på Kuba og deretter nordøst mot Key West, Florida. Forbi øya klatret Zuniga bratt bort fra Florida stredet til en høyde hvor han ville bli oppdaget av USAs radarinstallasjoner nord for Kuba. På en høyde og med sikker distanse nord for øya bekledde Zuniga motoren med det påforhånd installerte kulehullet, sendte ut et mayday opprop og ba om tillatelse til å lande ved Miamis internasjonale lufthavn.

Mario Zuniga som var utkledd som Juan Garcia erklærte offentlig at 3 kollegaer også hadde blitt beskutt av FAR. Dette som en del av bedrageriet for å la offensive Brigade 2506 fly å bli omdiregert sikkert til amerikanske flystasjoner viss det skulle oppstå kampskader eller andre nødvendigheter. Men B-26 flyet med markøren Puma Three med Fernandez-Mon og Perez hadde mislykkes fatalt ved havet 30 miles nord for Kuba, mens dets medfly nådde Boca Chica Naval Air Station ved Key West omkring en time før Zuniga hadde nådd Miami.

Det overlevende anonyme mannskapet ble rapportert å ha mottatt politisk asyl den 16. april. Det samme med Mario Zuniga, og at de var på en buss på vei til Miami. Det syntes lite trolig at flyet eller dets mennskap kunne ha returnert til Puerto Cabezas i tide for operasjonene den 17. april, under hvilke B-26s markør Puma One med Crespo og Perez-Lorenzo og Puma Two med Piedra og Fernandez ble skutt ned.

På samme tid som Mario Zunigas annonserte til verden den 15. april 1961 ble B-26 bomberne i Brigade 2506 etter deres angrep spredt rundt karibbean og søkte avledning ved vennlige flyplasser eller fløy den 3 ½ times tilbake til deres base i Nicaragua for å re-væpne og tanke. De flymannskapene som kom tilbake til Puerza Cabezas ble møtt med en kabel fra Washington som ga ordre om å innstille all videre kampoperasjoner over Kuba.

Adlai Stevenson, den amerikanske FN ambassadøren, hadde blitt flau etter å ha fått med seg at den første bølge med flyangrep hadde vært utført av amerikanske fly på tross av hans gjentatte benektelser til FN den 15. april. Han kontaktet McGeorge Bundy, presidentens Special Assistant for National Security som, uklar over den kritiske viktigheten av den andre bølge flyangrep, stanset luftangrepet på tross av Kennedys tidligere godkjennelse av det. På tross av at Kuba hadde forhåndskunnskap om invasjonen var det kubanske flyvåpen (FAR) sårbar på bakken og kunne ha blitt ødelagt viss den andre og tredje bølgen med luftangrep hadde blitt utført slik det var planlagt.

President Kennedy ville at operasjonen skulle se ut som om den var blitt planlagt av de kubanske ekilantene, slik at hans administrasjon kunne hevde uvitenhet og dermed unngå ansvar for invasjonen. Det var den samme årsaken til at landingsstedet hadde blitt flyttet fra Trinidad, som var nær Escambray fjellene, et anti-kommunist opprørssted hvor anti-regjeringsstyrkene ville ha vært i stand til å nå ly i tilfelle noe skulle ha gått galt.

Trinidad hadde ikke kun gode havnefasiliteter for å lande invasjonsstyrken, våpen og forsyninger, men var et kontrarevolusjonært rede hvor et opprør fra befolkningen kunne ha vært mulig. President Kennedy, på tross av CIAs motsigelser, flyttet landestedet til Bay of Pigs området. CIA Chief of Operations, Richard Bissell, hadde valgt Trinidad stedet for de nevnte årsakene, men presidenten insisterte på at det ble flyttet for på den måten å være i plausibel uvitenhet. Stansingen av det påfølgende flyangrepet, endringen av landingsstedet og mangelen på amerikansk luftdekke og støtte under invasjonen, gjorde at operasjonen mislyktes.

Dette var ikke første gang og heller ikke siste gang USA har forsøkt å lage dekkehistorier som begunnelse på invasjon og srap. Hver store krig blir ‘rettferdiggjort’ av hva som kan bli kalt disinformasjon. En kort liste:

1. Vietnam (1964-1975):

Lyndon B. Johnson fikk USA inn i en uerklært krig mot Vietnam da han den 24. november, kun to dager etter drapet på John F. Kennedy den 22. november og kun tre uker etter drapet på den første sørvietnamesiske president Ngo Dinh Diem, den 2. november 1963, erklærte at USA ville fortsette sin støtte av Sør Vietnam, noe som økte den såkalte amerikaniseringen av krigen.

Medialøgnenen var her at Democratic Republic of Vietnams eller Nord Vietnams marinestyrker ble beskyldt av USAs regjering for å gå til angrep mot to amerikanske destroyere, USS Maddox og USS Turner Joy, i Gulf of Tonkin, den såkalte Gulf of Tonkin Incident, den 2. og 4. august 1964. I følge senere forskning, inkludert en rapport utgitt i 2005 av National Security Agency (NSA), fant ikke angrepet sted. Det var kort sagt ikke noen skip som var blitt angrepet.

Medlemmer av administrasjonen til president Lyndon B. Johnson hadde løyet vedrørende hendelsen. Resultatet av var Southeast Asia Resolution, bedre kjent som Gulf of Tonkin Resolution fra 1964, som blant annet ga presidenten makt til å utføre militæroperasjoner uten å erklære krig og han autoritet til å hjelpe et hvert Sørøstasiatisk land viss regjering ble truet av kommunistaggresjon og som tjente som Johnsons begrunnelse for å eskalere USAs involvering i Vietnam konflikten.

Richard Nixon, som i hemmelighet ekspanderte krigen til Kambodsja i 1969 under kodenavnet Operation Menu, som gikk ut på å ødelegge hva som etter offentlige kilder ble antatt å være hovedkvarterene til National Front for the Liberation of Vietnam eller Viet Kong, og som senere eskalerte konflikten med hemmelig bombing i Laos før Kongressen stanset støtten til Vietnam krigen.

Det hvite huset fant det hele på med det til formål å fremtvinge uavhengighet i Vietnam og opprettholde amerikansk herredømme i regionen. Konsekvensen var at millioner døde, genetiske forstyrrelser (Orange Agent) og massive samfunnsproblemer.

2. Grenada (1983): Operation Urgent Fury

Grenada ble i 1983 beskyldt for å installere en kubansk-sovjetisk militærbase. Hva vi senere har funnet ut er at dette var helt feil. President Reagan fant på det hele fra ingenting med det til formål å gjøre slutt på de samfunnsmessige og demokratiske reformene til statsminister Maurice Bishop (som ble myrdet). I følge Reagan kunne ikke USA “la kommunistapaches overta vår private hage…” Konsekvensen: Invasjon av USA, samt Barbados, Jamaika og medlemmer av Organisation of Eastern Caribbean States, brutal undertrykkelse og gjeninnføring av Washingtons kontroll over landet.

3. Panama (1989): Operation Just Cause

USA invaderte Panama og arresterte president Manuel Noriega som ble beskyldt for å smuggle narkotika. Hva vi senere har funnet ut: CIA agent Noriega hevdet at Panama kanalen skulle være uavhengig på slutten av utleietiden, noe som var uakseptabelt for USA. Formålet med invasjonen var å opprettholde USAs kontroll over det strategiske stredet. Konsekvensen var at USAs bomber drepte 2000-4000 sivile og kastet landet inn I en uviss fremtid.

4. Iraq (1991): Mother of all BattlesOperation Desert Shield

Når det kommer til Gulfkrigen i Irak ble irakiske soldater beskyldt for å ha myrdet for tidlig fødte babyer i kuvøser i Kuwait, noe som kom til å spille en avgjørende rolle for å få folk til å støtte krigen. Hva vi senere har funnet ut var at dette var et oppdrag utført av PR firmaet Hill & Knowlton og betalt av emiren av Kuwait med det til formål å forhindre Sørvest Asia fra å vinne uavhengighet mot USAs herredømme og å opprettholde israelsk militærkontroll over regionen. Konsekvensen var utallige ofre under krigen, fulgt av en lang sanksjon, inkludert av medisin, som tok livet av 500.000 barn.

5. Somalia (1993):

Kouchner representerte seg som en helt av en humanitær kampanje i Somalia. Senere hard et blitt oppdaget at 4 amerikanske selskaper, Conoco, Amoco, Chevron og Phillips, hadde brakt to tredjedeler av det oljerike Somalia under seg rett før den pro USA president Mohamed Siad Barre ble kuppet i 1991. Conoco leide sitt Mogadishu selskapsområde til den amerikanske ambassade få dager før marinen ankom, og den første Bush administrasjonens special envoy brukte det til midlertidig hovedkvarter.

Desember 1992 ga Bush ordre om at USAs væpnede styrker sammen med FN skulle via Operation Restore Hope skulle gjenopprette fred i Somalia. Landet led av borgerkrig og sult og ble styrt av krigsherrer. I mai 1993 ble alle som var involvert i borgerkrigen enige om avvæpning ved en konferanse igangsatt av Mohamed Farrah Aidid, den ledende somaliske krigsherre. Av ulike grunner, ikke minst på grunn av frykt for imperialisme, motsatte mange somaliere seg utenlandsk tilstedeværelse. Dette på tross av at de i begynnelsen hadde vist glede. Flere slag i Mogadishu fulgte mellom lokale grupper og fredsstyrkene, der i blant det såkalte Battle_of_Mogadishu. Operation Gothic Serpent var en amerikansk militæroperasjon med det til formål å få bukt med Mohamed Farrah Aidid.

Formålet med det hele var å få kontrollen over en militærstrategisk region. Heller enn en ren humanitær gest gikk USA inn for å vinne kontrollen over oljekonsesjonene. Konsekvensen var at det Somalia ennå ligger i ruiner. Det viste seg umulig å ta kontroll over Somalia, men USA opprettholder landet, hvor blant annet flere Vestlige selskaper har tømt deres giftige avfall utenfor kystområdene, noe som ble et store problem i etterkant av tsunamien i 2006. CIA gikk tungt inn i landet i 2006 da de støttet en alliance av Mogadishu krigsherrer kjent som Alliance for the Restoration of Peace and Counter-Terrorism (ARPCT) mot en milits lojal overfor Islamic Courts Union (ICU) og Etiopia fikk grønt lys til å utføre et angrep i 2007.

6. Bosnia (1992 – 1995):

Bosniakrigen, som fulgte etter en total økonomisk ødeleggelse av Jugoslavia, ble foregått av at det amerikanske PR firmaet Ruder Finn og Bernard Kouchner hadde fordømt de såkalte serbiske utryddingsleirene. Senere har man funnet ut at PR firmaet Ruder Finn og Kouchner løy. Leirene var for krigsfanger klare for utveksling, noe den muslimske bosniske presidenten Itzebegovic innrømte. Formålet med operasjonen var å ødelegge det sosialistiske Jugoslavia, dets sosiale vellferdssystem, og å underlegge området multinasjonal kontroll, få kontrollen over den strategiske Danube elven og balkanisere regionen. Konsekvensen var 4 år med en fryktelig krig for alle nasjonaliteter, være seg bosniere, serbere og kroatere.

7. Yugoslavia (1999):

Under- Medialøgn: Kosovos albanere ble drept av serbere.

– Hva vi senere har funnet ut: Ren oppdiktning som tilstått av NATO offiser Jamie Shea.

– Formålet: Å innføre NATO kontroll over Balkan og transformere det til en World Wide Police Force. Å installere en amerikansk militærbase i Kosovo.

– Konsekvensen: 2000 ofre av NATO bombing. Etnisk utrensing av Kosovo av UCK i dekke av NATO.

8. Afghanistan (2001):

– Medialøgn: Bush ville hevne 9/11 og ta tilfange Bin Laden.

– Hva vi senere har funnet ut: Det er ingen bevis for eksistensen av al-Qaida, men Taliban foreslo å utlevere Bin Laden, som ikke er på FBIs liste over ettersøkte for 9/11. Snarere taler stadig mer for at det var USA selv, for ikke å glemme Israel, som star bak operasjonen 9/11.

– Formålet: Å få militær kontroll over den strategiske asiatiske regionen og å bygge et oljerør gjennom Afghanistan for å kontrollere energiforsyningen i Sør Asia.

– Konsekvensen: Langtidsokkupasjon og massiv økt opiumproduksjon og -handel.

9. Irak (2003): Operation Iraqi Liberation (senere Operation Iraqi Freedom)

Etter 9/11 og den etterfølgende krigen i Afghanistan og krigen mot terror var Irak nå fokus for oppmerksomheten. Før den 11. september 2001 var det krefter innen George W. Bush sin administrasjon som var tilhengere av en politikk som tillot angrep mot stater som kunne være en fare for USAs sikkerhet, en politikk som første gang ble formulert av senere viseforsvarssjef Paul Wolfowitz. Etter 9/11 styrket denne nykonservative gruppen ledet av forsvarssjef Donald Rumsfeld sin posisjon og ledet politikken frem til det som har fått kallenavnet Bush-doktrinen som forandret USA sin utenrikspolitikk og tillot landet å gå til forskuddskrig mot andre land.

I Irak var medialøgnen blant annet at Saddam Hussein hadde farlige masseødeleggelsesvåpen, og et hemmelig atomvåpenprogram, og at Irak støttet terroristorganisasjoner som al Qaida og var villig til å forsyne dem ned masseødeleggelsesvåpen. Det viste seg i ettertid at mye av de bevisene USA presenterte var uten hold, og at Bush-administrasjonen hadde ignorert råd fra egen etterretningstjeneste, samt at noen «bevis» var blitt produsert for anledningen. Kontakten mellom al-Qaida og Irak har heller ikke blitt bevist. Det hvite hus hadde ilagt seg oppgaven å falsifere (Libby case) og å skape falske rapporter.

Invasjonen_av_Irak, eller er den amerikansk-ledete invasjonen av Irak, som varte fra den 20. mars til den 1. mai 2003, da president George W. Bush erklærte at hoveddelen av de militære operasjonene var avsluttet, var begynnelsen på den pågående krigen i Irak og kan sees på som fortsettelsen av Gulfkrigen i 1991 med en lavintensiv krig hvor USA og Storbritannia angrep Irak i perioden mellom de to krigene.

Krigshandlingene startet etter at en 48-timersfrist gitt av Bush og som krevde at Iraks president Saddam Hussein og hans to sønner, Uday og Qusay, skulle forlate Irak utløp. Det irakiske parlamentet, som var utpekt av Saddam Hussein, avviste enstemmig USAs ultimatum.

Koalisjonstroppene invaderte ifølge USAs president George W. Bush landet for å ”avvæpne Irak for masseødeleggelsesvåpen, stoppe Saddam Husseins støtte til terrorisme og for å befri det irakiske folk.” Man ville frigjøre Irak fra et udemokratisk terrorregime som hadde ført en folkemordpolitikk overfor den kurdiske minoriteten, blant annet ved hjelp av kjemiske våpen. Man har senere funnet ut av at formålet var å ta kontroll over alle oljeressurser og få muligheten til å utpresse rivaler: Europa, Japan, Kina… Konsekvensen er at Irak ligger i kaos og borgerkrig og at forholdet for Iraks kvinner er dårligere enn noen gang siden.

I mars 2007 frigjorde USAs forsvarsdepartement en hemmeligstemplet rapport som bekreftet at amerikansk etterretning ikke hadde informasjon om direkte forbindelse mellom al-Qaida og Saddam Husseins regime, eller at Irak hadde masseødeleggelsesvåpen. Etterretningsinformasjon gikk til en avdeling i forsvarsdepartementet som skulle samle og analysere informasjonen og lage rapporter til den politiske ledelsen. Etter påtrykk fra viseforsvarsminister Wolfowitz fikk disse etterretningssammendragene et innhold som ikke alltid stemte med informasjonen bak, og som var med på å avgjøre/begrunne invasjonen.

Det er ingen tvil om at Bush administrasjonen har ført kursen mot tyranni videre mer enn de fleste opp gjennom historien, både i USA og verden generelt. “Bush har forårsaket mer harme enn Richard Nixon” uttalte Carl Bernstein, journalisten som sammen med Bob Woodward eksponerte Watergate skandalen i Washington Post, og la til ”Nixon og hans menn løy og misbrukte konstitusjonen, noe som forårsaket forferdelige konsekvenser, men de ble stanset. Bush-administrasjonen ble ikke stanset, og de har forårsaket langt mer harme,” i et intervju med Washington Post.

I 2006 publiserte Bernstein en tekst i Vanity Fair magasinet, hvor han er medreaktør, og oppfordret til senatsetterforskning av presidentadministrasjonen til George W. Bush. Bernstein arbeider for tiden på en biografi av Hillary Rodham Clinton, som er gift med Bill Clinton, var førstedame av Arkansas fram til hun ble førstedame av USA fra 1993 til 2001, og som er dommer, juniorsenator fra New York, medlem av Demokratene og nå presidentkandidat.

Bernstein, som vant Pulitzer prisen for offentlig tjeneste i 1973 har blant annet uttalt ” Realiteten er at media i dag trolig er den mektigste av alle våre institusjoner og at de, eller rettere sagt vi journalister, for ofte ødsler vår makt og ignorerer våre forpliktelser. Konsekvensene av vår ansvarsfraskrivelse er det stygge synet av idiotkultur!” “Vi er på vei til å skape hva som fortjener å bli kalt en idiotkultur. Ingen idiotsubkultur, som alle samfunn har boblende under overflaten og som kan forsynes oss med harmløs moro, men kulturen i seg selv. For første gang har den merkelige, den dumme og den frekke blitt vår kulturelle norm, selv vårt kulturelle ideal.”

10 Venezuela – Ekvador – (2008 ?):

I Venezuela er medialøgnen at Chavez skal støtte terrorisme og importere våpen, samt at han er en fryktelig diktator. Men sannheten er at mange av medialøgnene, slik som at Chavez skyter på folk, er anti-semitt og militarist, har blitt avslørt. På tross av dette fortsetter løgnene med det til formål å gi USAs største selskaper kontroll over kontinentets olje og andre resursser og som derfor er redd den demokratiske og samfunnsmessige frigjøringen av Latin Amerika. Konsekvensen er at Washington leder en global krig mot hele Latin Amerika gjennom økonomisk sabotasje, utpressning, installering av amerikanske militære baser ved naturressurser…

Konklusjon:

Hver krig kommer etter ført å ha blitt forsøkt rettferdiggjort gjennom en massiv medialøgnkampanje. Og listen er langt fra å være komplett! Å stanse krig er å fordømme medialøgnene desto før jo bedre.

Stort sett oversatt fra Michel Collon

På lista ovenfor kan føres kriger som den mot Libanon i 2006 og Georgia i 2008. Dette på tross av at disse krigene ikke direkte har blitt fort av USA. På tross av at det går et skille mellom de krigene som direkte blir utført av USA og de som indirekte blir utført av USA er de same kreftene som star bak, den såkalte vestlige imperialisme med USA og Israel, tidligere Storbritannia, i spissen.

En person som lider av indre tvang til å lyve kalles mytoman eller, noe misforstått: lystløgner. Består USAs og verdens ledende elite av lystløgnere?

The Revolution will not be Televised:

Irsk dokumentar om kuppforsøket mot Chavez i Venezuela i april 2002

Falsk flagg og kommende Iran krig

New 9/11 To Be Blamed On Iran

USA og Storbritannia – Hva nå?

Bakerkommisjonens rapport og fremtiden

USA hjar bombet 21 land etter 2. verdenskrig

Post a comment or leave a trackback: Trackback URL.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: