Wikileaks offentliggjorde den 25. juli 2010 over 76.000 hemmeligstemplede militære dokumenter om krigen i Afghanistan, og varslet at de siste 15.000 krigshemmelighetene nettstedet har fått tak i ville bli publisert innen to uker.
Wikileaks og Assange har ikke uventet blitt kritisert av Pentagon og flere europeiske land som deltar i den NATO-ledede militæroperasjonen i Afghanistan. Også afghanske og pakistanske myndigheter har gått hardt ut, sistnevnte etter at landets sikkerhetstjeneste ble avslørt som en sterk støttespiller av Taliban.
Offentliggjøringen av dokumentene, som ifølge en rekke medier og Assange selv avslører hvordan krigføringen daglig påfører sivilbefolkningen skader og tap av liv, har også blitt kritisert av presseorganisasjoner og menneskerettighetsgrupper. Årsaken er at en rekke av dokumentene navngir afghanere som samarbeider med de amerikanske og internasjonale styrkene i landet, noe blant andre Reportere uten grenser og Amnesty International mener kan sette livene deres i fare. De mener det ikke vil bli vanskelig for Taliban eller andre å sette opp en dødsliste basert på dokumentene der hundrevis av personer som har samarbeidet blir identifisert.
Wikileaks grunnlegger Julian Assange mener at det er bevis for krigsforbrytelser blant de flere tusen hemmelige dokumentene. De hemmelige amerikanske dokumentene er fra de siste seks årene, og handler om drap på sivile afghanere og hemmelige operasjoner mot Taliban-medlemmer. NRKs gjennomgang av dokumentene fra Wikileaks viser at norske styrker har drept minst 40 afghanske opprørere. ”Rapportene er troverdige, sier norsk soldat.
USAs forsvarsdepartement ba Wikileaks om straks å levere ut om lag 15.000 dokumenter om krigen i Afghanistan, men Assange erklærte at han ikke ville gi etter for presset om ikke å offentliggjøre de omstridte dokumentene. ”Denne organisasjonen lar seg ikke true av Pentagon eller noen annen gruppe. Når vi offentliggjør materialet tar vi sikkerhetshensyn”, sa Assange. Lekkasjens omfang har blitt sammenlignet med Daniel Ellsbergs The Pentagon Papers på 1970-tallet.
Korrupsjon
I de dokumentene som nå har kommet ut og som omhandler Afghanistan skriver New York Times at det avsløres at amerikanske myndigheter har mistenkt korrupsjon i den afghaniske regjeringen. Bakgrunnen for dette er at det skal ha blitt funnet 52 millioner dollar i kontanter i bagasjen til den afghanske visepresidentens besøk i Saudi-Arabia i fjor. Dette går fram av korrespondanse fra den amerikanske ambassaden i Kabul. Ministeren selv tilbakeviser at han har forsøkt å smugle penger.
Amerikanske myndigheter mistenker korrupsjon i den afghanske regjeringen. Saken er den at CIA har betalt hele Afghanistans etterretning fra 2002.
President Hamid Karzais, det tittulære leder for USAs okkuperte statsselskap, samt Mohammed Zia Salehi, leder for Afghanistans nasjonale sikkerhetsråd, har mottatt penger fra CIA og statsdepartementet i mange år. Andre viktige afghanere som har vært på CIAs lønningsliste inkluderer presidentens halvbror, Ahmed Wali Karzai, som har blitt mistenkt for å ha spilt en rolle i Afghanistans opiumshandel. Amerikanske tjenestemenn har ikke lagt press på Karzai for å avsette hans bror fra hans post som leder for Kandahar provinsråd. Amerikanske skattebetalere finansierer hele Afghanistans opiumshandel. Dette mens den sosiale sikkerheten i Afghanistan holdes nede.
Forholdet mellom det sivile og det militære
I et av dokumentene beskrives problemene den norske FN-spesialutsendingen Kai Eide opplevde i Afghanistan. Den amerikanske utenriksministeren Robert Gates henviste til Eide i en samtale om samarbeid mellom det sivile og det militære med sin italienske kollega Franco Frattini. “Utenriksministeren (Gates) nevnte at lignende forsøk av UNSRSG Kai Eide ble hindret av manglende ressurser og FNs aversjon mot å samarbeide med de militære”, står det i det lekkede referatet fra møtet.
Løslatelse av fanger
Afghanistans president Hamid Karzai har gitt ordre om løslatelse av en rekke farlige kriminelle og narkohandlere som var tatt til fange av amerikanske styrker, viser den siste lekkasjen fra Assange og WikiLeaks. Ordrene om frigivelse vakte kraftige protester fra USA. Ifølge amerikanske tjenestemenn ble både Karzai og den afghanske riksadvokaten Muhammad Ishaq Alko gjentatte ganger de siste tre årene irettesatt for å tillate løslatelsene. Ifølge et dokument fra 2007 ble 150 av 629 fanger løslatt uten rettergang etter at de ble overført til afghansk varetekt.
”Begge autoriserer løslatelsen av fanger før rettssakene deres kommer opp og tillater at farlige personer går fri eller går tilbake til slagmarken uten noensinne å sette sin fot i en afghansk rettssal”, heter det i dokumentet fra USAs viseambassadør i Kabul, Francis Riccardione.
Wikileaks.no 