Pentagon vil kontrollere nyhetene fra Irak

I følge Aftenposten søndag den 26. august skal Pentagon på initiativet til Dorrance Smith, som er viseforsvarsminister for samfunnskontakt i Pentagon, nå opprette et ”informasjonskontor” som skal ha i oppgave å samle og distribuere nyheter om krigen i Irak 24 timer i døgnet, sju dager i uka. Kilder i forsvarsledelsen opplyser at den nye sentralen også skal forsyne Det hvite hus, amerikansk UD og resten av administrasjonen med informasjon, for å sikre at det tales med samme tunge når fra krigens gang skal kommenteres.

Som tidligere ABC nyhetsmedarbeider tjenestegjorde Smith som seniorrådgiver til president George H.W. Bush, hvor han var Assistant to the President for Media Affairs og arbeidet som stabsassistent til president Gerald R. Ford.

I 2006 la Smith fram planer om en enhet som skulle ”produsere meldinger” for mediene døgnet rundt, og ”korrigere” det man anså for å være uriktig informasjon fra Irak, men operasjon ble i stor grad lagt på hylla da Donald Rumsfeld, som anklaget amerikanske medier for å ha altfor sterkt fokus på dårlige nyheter fra Irak, og altfor lite på det han mente var framgang, gikk av som forsvarsminister og Robert Gates overtok. Forsvarstalsmenn avviste da som nå at det var snakk om et propagandaredskap for Bush-administrasjonen, eller for at det var et forsøk på å sikre økt oppslutning blant amerikanerne til krigen.

Saken er den at den pågående krigen i Irak på mange måter har vært en propagandakrig helt fra sin start, noe som på tross av hvor vellykket det har vært flere ganger har møtt motstand.

Allerede i mars 2003 kunne BBC melde at de var så feilinformerte med bevisst bias vedrørende krigen i Irak og direkte falsk informasjon at det hadde blitt et større problem og at journalistene derfor klart måtte informere om militærkilder.

I desember 2005 var journalister i Irak sjokkerte av nyhetene om at USAs militære betalte irakiske aviser og journalister å skrive og trykke positive artikler om amerikanske aktiviteter i Irak.

”Det er en skandale som USAs administrasjon ville bruke metoder som disse som star i motsetning til alle de yrkesmessige prinsippene for å forsøke å korrumpere offentligheten,” sa den velkjente irakiske journalist og politiske analytiker Ahmed Sabri.

”Du kan få en journalist billigere enn en god call girl, for et par hundre dollar i måneden,” fortalte en CIA offiser under en diskusjon med Philip Graham, redaktør i Washington Post.

Samme år, i oktober 2005, løy man om konsekvensene av krigen. I en rapport fra Department of Veterans Affairs, et regjeringsdrevet trygdesystem for militærveteraner med kabinettnivåstatus, sto det at 119.247 medlemmer som hadde kjempet i Irak eller Afghanistan og som nå var ute av tjeneste mottok helsetjenester fra VA på tross av at noen av disse helseproblemene ikke var relatert til krigen. Dette på tross av at statistikker viste at mange av helseproblemene var krigsrelaterte. For eksempel hadde nesten 37.000 mentale forstyrrelser, inkludert nesten 16.000 som hadde fått diagnosen posttraumatisk stress. Over 46.000 veteraner fra Irak og Afghanistan, som innen de siste fire årene ble ansett av det militære for å være mentalt og fysisk i stand til å krige, mottok tjenester fra VA for muskeloskeletale problemer.

I tillegg til alt det grusomme som har funnet sted i Irak vil denne krigen for alvor stå som et symbol på at man ikke kan stole på politikere. Enorme mengder har blitt skrevet om løgn og bedrageri. Også årsaken til at man gikk in i Irak var løgn, noe som ikke aller minst har vist seg gjennom det hemmelige Downing Street memoet. Man har gått fra kun å snakke om masseødeleggelsesvåpen til å snakke om massebedragelsesvåpen. Flere hundre tusener ble ledet inn i krig av USAs president George W. Bush på falske premisser. De har trodd på at de har hjulpet til med å gjøre verden til en bedre, sikrere plass for seg selv og deres nære og har risikert deres liv.

Den. 10. februar 2007 kunne senatet i USA konkludere med at en alternativ etterretningsenhet som opererte ved Pentagon i forkanten av Irak krigen etablerte en forbindelse mellom Saddam Hussein og al-Qaida, selv om CIA ikke kunne vise til en slik forbindelse.

To eksempel er av løgn fra Pentagon var den iscenesatte redningen av Jessica Lynch og døden til tidligere amerikanske fotballstjernen Pat Tillman, som skyldtes såkalt ”friendly fire” og ikke heroisk krigsinnsats.

Pentagons siste store løgn ble under tittelen US Kills Mastermind of Iraq Shrine. Dette er en artikkel som minner sterkt om de flere hundre andre historier som har blitt forsynt oss i de siste årene hvor en anklaget terrorist, viss onde handlinger har forhindret demokrati fra å florere i Irak, har blitt tatt til fange.

I følge CNN drepte koalisjonsstyrker ”al Qaeda terrorister som sto bak februar 2006 angrepet på Samarras al-Askariya moske”, noe som begynte en serie med vold og hevndrap mellom sunnier og shiaer. CNN fortsetter med år erklære at “Haitham Sabah al-Baderi, al Qaeda emiren av det større Samarra, ble drept torsdag øst for Samarra. Drapet av al-Baderi er et annet skritt i å knuse voldsspiralen igangsatt av angrepet mot det eneste hellige gravkammer i Samarra.” Sendelsen konkluderer med at man vil fortsette med å jakte ned de brutale terroristene som forsøker å skape en Taliban-lignende stat i Irak.

Sannheten er at CNN ikke visste hvem al-Baderi var eller om han i det hele tatt tilhørte al Qaida. De skrev kun det ned som Pentagon talsmannen fortalte dem. De fleste journalister har sluttet med å finne ut om ting de blir fortalt virkelig stemmer, og bygger i stedet deres historier på det regjeringstalsmenn forteller dem. Alt de vet er at al-Baderi er et annet uheldig offer i Bush sin krig mot terror, som stadig flere er overbeviste om at ikke eksisterer, og som har blitt brukt i Pentagons propagandakrig mot den amerikanske befolkningen.

Allerede før Irak krigen het det seg fra Fairness & Accuracy In Reporting (FAIR) at Pentagons propaganda plan var udemokratisk og muligvis illegal.

Hvis du likte løgnen om mordet på Kuwaiti babiene etter Iraks invasjon av det oljerike emiratet i 1990, vil du elske Office of Strategic Information” skrev Lou Morano i United Press International (UPI). Som en del av George Bush sin krig mot terrorisme, ville Pentagon plante propaganda og misledende historier i det internasjonale media.

I 2005 lanserte Pentagon et propagandaprogram kalt Operation Homefront som besto i at soldater skulle fremme Irak krigen mens de var hjemme på ferie. CIA har minst to ganger fått tillatelse til å utføre en informasjonskrig mot flere land i Ves Asia, inkludert Iran, Libanon og Syria.

Campaign Against Sanctions and Military Intervention in Iran (CASMII) har identifisert propaganda i aviser som Guardian og Daily Telegraph når det kommer til Iran. Den 2. og 3. juli 2007 kom bl.a New York Times og Associated Press med historier som ga iranere eller iranske agenter en rolle i planlegningen av en operasjon i Karbala, Irak, som resulterte i døden til 5 amerikanske soldater.

Historien var nyttig for krig-mot-Iran fraksjonen i Washington. Senator Joe Lieberman, som er kjent for sitt opprop om USA må sende flere soldater til Irak, trykket en pressemelding hvor det het seg at den iranske regjeringen hadde erklært krig. Derpå fulgte en erklæring hvor det bl.a het at ”mordet på medlemmer av US Armed Forces av en utenlandsk regjering eller dets agenter er en uholdbar handling av fiendtlig mot USA” og som krevde ar regjeringen i Iran skulle ”ta umiddelbar aksjon” for å få slutt på alle former for støtte til irakisk militser og opprørere. Ingen forhørte seg om historien var autentisk.

Spørs om det Pentagon nå vil forsøke er å gi Iran skylden for kaoset som hersker i Irak, samt nedtone forbrytelsen og det marerittet som hersker i landet. Det er kun to uker igjen, den 15. september, til øverstkommanderende i Irak, general David Petraeus, skal levere en ny rapport til Kongressen om situasjonen i Irak, slik det demokratiske flertallet har pålagt dem. En rapport man allerede nå strides om, ikke minst om hvordan selve rapporten skal bli presentert noe som sier en hel del om maktkampen som foregår.

Han kommer selvsagt til å rapportere framgang. Han er, tross alt, presidentens underordnede. En artikkel på Counterpunch reiser spørsmålet: Is “Petraeus” Dutch for “Westmoreland”?, noe som henviser til at Petraus er et hollandsk navn og navnet til USAs øverstkommanderende under mye av Vietnam krigen. Han ga alltid optimistiske rapporter om USAs framgang i Vietnam. Noen år etter krigen skrev en avis at Westmoreland hadde bedrevet direkte løgn – at han visste at det han sa ikke var sant. Westmoreland anla injuriesak. Men under forberedelsene til rettssaken fikk Westmoreland se motpartens dokumentasjon. Da trakk han søksmålet. Alle skjønte at det var fordi påstanden om løgn var vel begrunnet.

Den amerikanske etterretningen utstedte tidligere i år en pessimistisk gjennomgang av situasjonen, og advarte om at selv om sikkerheten ville bli bedre, ville den dype sekteriske splittelsen true med å ødelegge regjeringen og lede til kaos, deling eller dannelsen av et nytt diktatur. Kongressens skepsis mot Bushs Irak politikk kun øker. Dette på tross av Bush sitt iherdige forsøk på å vinne Kongressens gunst. Men Bush hevder at han vil fortsette å lytte til hans militærkommandanter i Irak når det kommer til størrelsen på den militære tilstedeværelsen, og tar ikke hensyn til krav om at han må begynne å trekke seg ut. Han nekter å lytte til lovmakere og den offentlige opinion.

Men selv om rapporten ikke kan vise til stor framgang, er det stor skepsis om det vil bli ført en fredsvennlig politikk fra det demokratiske flertallet. Selv om de demokratiske presidentkandidatene nå i ettertid tar avstand fra angrepet på Irak, gir de ikke klart uttrykk for at de vil trekke styrkene ordentlig ut. De konkurrerer snarere om å vise at de vil vise militær styrke rundt i verden. Obama, som var mot Irak-krigen fra starten, syntes han måtte tøffe seg opp ved å true med å sette inn hær og flyvåpen på pakistansk territorium for å ta ”terrorister.” Dette uansett hva den pakistanske regjeringen måtte mene.

Bush hevder det har vært framgang i al-Anbar-provinsen, inkludert byene Ramadi og Fallujah. I følge New York Times er det for tiden relativt fredelig der, etter at amerikanerne innførte bilforbud på forsommeren. De hevder at mange tidligere opprørere blant sunniene nå går inn i hæren og politiet som amerikanerne oppretter.

Med dyre bestikkelser og brutale militære midler har amerikanerne gjort det mer fredelig der, men Fallujahs politisjef karakteriserer amerikanerne som ”mine eneste støttespillere.” Amerikanerne betaler irakerne 50 dollar i måneden for å stille opp, og det er en høy lønn i en by hvor trolig flertallet er arbeidsledige, som i det øvrige Irak. Amerikanerne har gitt 10 millioner dollar til en gruppe i området og 1 million til en annen. I følge en anonym amerikansk kilde i området er “politikken her er styrt av grådighet, og dette er den reelle alliansen i Anbar.” Men prisen er at innbyggerne ikke får tak i nødvendige varer og tjenester.

I følge en artikkel i New York Times skrevet av 7 underoffiserer som nå avslutter sin tjeneste i Irak går amerikanernes krig nå svært dårlig. De erkjenner at amerikanerne er upopulære i Irak, og de kjenner seg ikke igjen i rapporter om amerikansk framgang. De skriver at amerikanerne ”opererer mellom besluttsomme fiender og tvilsomme allierte.” Som eksempel rapporterer de om en nylig episode hvor et amerikansk militærkjøretøy ble blåst opp av en veikantsbombe mellom to irakiske kontrollpunkter. Tilskuere fortalte etterpå at irakisk politi og soldater som bemannet disse kontrollpunktene hadde truet med å skyte dem hvis de sladret til amerikanerne.

Når amerikanerne har et bygningsprosjekt i Irak, setter de det ofte bort til irakiske firmaer, som også blir ansvarlige for sikkerheten under arbeidet. Sikkerhet kan de bare oppnå ved å betale opprørerne. Opprørerne får ofte halvparten av pengene amerikanerne gir for arbeidet. Dette systemet er faktisk bekreftet på høyt amerikansk og irakisk hold. Systemet innebærer faktisk at amerikanerne indirekte står for en betydelig del av opprørernes finansiering.

Hele 30.000 nye amerikanske soldater i landet har ført til at voldsnivået enkelte steder har sunket, men Operasjon bølge har langt fra ført til det gjennombruddet Bush og hans rådgivere hadde håpet på. Det som mangler fra mediebildet er det enkle spørsmålet om hvem som ga USA rollen som global dommer, jury og bøddel når det kommer til å determinere andre lands politiske bestemmelser? Svaret på dette, når man tar verdensopinionen i betraktning, er INGEN.

PR Watch

Propaganda

Propaganda Links

The Pentagon and The Media: Latest Big Lies

Three years of slaughter in Iraq

Iraq Lies

Kill Or Convert, Brought To You By the Pentagon

Mainstream Media is Pentagon’s Propaganda Arm

The Pentagon Papers

Propaganda techniques

Weapons of mass deception

Weapons of mass deception/bullet points

Propaganda Glossary

Propaganda

Propaganda techniques

Distraction

Timeline for War

US Propaganda Activities in the Middle East

Propaganda Matrix.com: Exposing the 4th Reich of the Elite and …

Iran’s Bomb

The “Shock and Awe” Gallery

Number Of Iraqis Slaughtered In America’s War on Iraq

Number of U.S. Military Personnel Sacrificed In America’s War On Iraq

Information Clearing House

Post a comment or leave a trackback: Trackback URL.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: