Friheten i fare i USA

Government harassing and intimidating Bradley Manning supporters

Bradley Manning

I juli ble amerikaneren Jacob Appelbaum, som er forsker og talsmann for WikiLeaks, holdt tilbake i flere timer ved Newark flyplass etter å vendt tilbake fra en tur til Holland. Hans laptop, telefon og andre elektroniske produkter ble tatt i fra ham – alt uten ettersøkningstillatelse, uten at han ble anklagd for en forbrytelse og uten å være under etterforskning, i det minste som han visste om. Han ble forhørt i lenger tid om WikiLeaks og ble fortalt av dem som hadde stanset ham at han kunne forvente samme behandling hver gang han forlot landet og forsøkte å returnere til USA.

Dager etter møtte to FBI agenter ham på en computerkonferanse som han avholdt i New York som sa de ville forhøre ham igjen. Han har ennå ikke blitt anklagd for noen forbrytelse eller blitt fortalt at han er under etterforskning for noe. Det hele er med andre ord et forsøk på å skremme en hver amerikansk borger involvert med eller som støtter WikiLeaks.

Denne skremselskampanjen har nå spredd seg til folk som støtter Bradley Manning. Den 3. november vendte David House, en 23-år-gammel forsker som arbeider ved MIT, tilbake til USA fra en kort ferie med hans kjæreste i Mexico og ble gjenstand for lignende, eller til og med enda værre, behandling. Hans forbrytelse har vært å delta i etableringen av Bradley Manning Support Network, en organisasjon skapt for å få tak i penger til Mannings rettsak. Han har nå besøkt Manning tre ganger i Quantico, Virginia, hvor den beskyldte WikiLeaks kilden blir holdt i arrest. I likhet med Appelbaum har House aldri vært beskyldt for noen forbrytelse, aldri blitt fortalt at han er under etterforskning og ikke blitt fortalt at han er mistenkt for noe.

Tidsskriftet American Behavioral Scientist (Sage, februar 2010) etablerte konseptet State Crimes Against Democracy (SCAD), som ifølge professor Lance deHaven-Smith fra statsuniversitetet i Florida involverer regjeringsansatte på høyt nivå, ofte i kombinasjon med private interesser, som engasjerer seg i hemmelige aktiviteter for politisk vinning og makt.

Bevisste SCAD siden Andre verdenskrig inkluderer McCarthyisme (fabrikasjon av bevis på en kommunistisk infiltrasjon), Gulf of Tonkin Resolution (president Johnson og Robert McNamara hevdet på falskt grunnlag at Nord Vietnam angrep et amerikansk skip), innbrudd i kontoret til Daniel Ellsbergs psykiater for på den måten å diskreditere Ellsberg, Watergate saken, Iran-Contra, valget i Florida i år 2000 (felon disenfranchisement program) og falsk etterretning vedrørende WMD for på den måten å rettferdiggjøre en krig mot Irak.

Andre mistenkte SCAD inkluderer drapet på Lee Harvey Oswald, drapet på George Wallace, October Surprise på slutten av Carters presidenttid, militærgrad anthrax mailet til senatorene Tom Daschle og Patrick Leahy, drapet på Martin Luther King og World Trade Center bygning 7 den 11. september 2001 kollapset.

Det ser nå ut til at USA i disse krisetider befinner seg midt oppe i en periode med nymccarthynisme, oppkalt etter Joseph R. McCarthy, en konservativ republikansk senator fra Midtvesten, Wisconsin, som etter en antikommunistisk og nasjonalistisk valgkamp i 1946 hadde blitt valgt inn i senatet hvor han ble sittende til 1957.

McCarthy ble uten tvil den viktigste representant for jakten på radikale og andre ”undergravende elementer” i USA i begynnelsen av 1950-årene. Han var en aggressiv og hensynsløs politiker, som brukte alle tilgjengelige midler for å nå sine mål. Han var en demagog, og hans arbeid var preget av hans sterke ønske om makt og innflytelse. Forfølgelsen av amerikanske borgere nådde et crescendo i 1950-årene med den inkvisisjonen som gikk under navnet McCarthyisme.

”Det som er analogt med McCarthyismen er de selvutnevnte beskyttere som driver privat svartelisting”, sa Erik Foner, professor i historie ved Columbia University, som fortsetter: ”Det fins ingen perfekt analogi, og historien gjentar ikke seg selv. Men det er et mønster der regjeringene begrenser ytringsfriheten og valser over tradisjonell rettsbeskyttelse.”

Terrorisme har etter den 11. september blitt et sesamord, slik som begrepet hekser ble det tidligere. Blant annet ble begrepet intellektuell terrorisme skapt som betegnelse for dem som kritiserte det stadig mer omseggripende statsapparatet, mens ikke-voldelig terrorisme og sivil ulydighet gikk fra å bli klassifisert som politisk aktivisme til terrorisme. Motstanden mot den førende politikken og staten kunne med andre ord bli slått langt hardere ned på enn tidligere.

USA har støttet folk som har skrevet om menneskerettighetsbrudd i andre land, men lar dem ikke skrive om hvilke brudd USA står for. Man kan kalle det en slags for dobbeltstandard. Det er en økende mengde klassifiserte dokumenter om saker som offentligheten bør få vite om, men som nå blir sett på som trusler for den nasjonale sikkerheten.

I etterkant av 911 fikk USA fullmakt til å slå ned på alt hva han så på som terrorisme og har bygget opp et stigende antall militærbaser rundt om i verden. Bush lovet alle en ny orden på tingenes tilstand, permanent krig som kunne komme til å strekke seg mer enn 100 år fremover i tid, korstog mot den oljerike arabiske verden og krig mot det gamle Europa.

R. James Woolsey, tidligere CIA direktør, sammen med blant annet Richard Perle, talte for en bred krig mot Islam, noe Woolsey kaller for Den fjerde verdenskrig i artikler publisert på the Foundation for the Defense of Democracies (FDD) sin webbside. Den tredje ble ført mot kommunismen.

I følge Bush var det å støtte Bush administrasjonen patriotisme, mens alt annet ble sett på som forræderi eller terrorisme. Man erklærte seg med andre ord som fiende av alt godt og seg selv som terrorist hvis man ikke støttet ham i hans krig. Enten var man for, eller man var mot, den nye verdensorden, hvor USA med Bush og de neokonservative styrte.

Ifølge Nadine Strossen, president for Den amerikanske borgerrettsunionen (ACLU): ”Betegnelsen terrorisme er i ferd med å anta samme innhold som betegnelsen kommunisme hadde på 1950-tallet. Det hindrer folk i å bli aktive, og de gir opp sin frihet. Folk får altfor lett panikk. De er altfor villige til å gi opp rettighetene sine og gjøre andre til syndebukker, særlig immigranter og personer som kritiserer krigen.”

Er dette The land of the free? Er det denne frihetene muslimer ikke liker? Neppe. Alle som er opptatt av ytringsfrihet og borgerrettigheter bør være meget, meget bekymret.

Government harassing and intimidating Bradley Manning supporters

State Crimes Against Democracy

USAs arbeid for å fremme uttrykksfrihet, eller …

Project Censored

What Really Happened – The New McCarthyism

Truthout: The New McCarthyism

Post a comment or leave a trackback: Trackback URL.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: