Fra USA til Iran i Irak

Thousands of Lebanese took to the streets to greet Iran’s President Ahmedinejad as his 35 car motorcade moved slowly through the streets of Beirut.

Support: The streets were lined with Iranian flags and covered in clusters of green, white and red balloons

Ahmedinejad in Lebanon

Lov- og orden-alliansen ledes av statstminister Nouri al-Maliki, som representerer det sjiaislamske Dawa-partiet, som utgjør hovedtyngden i alliansen sammen sjiamuslimske kurdere, sunnimuslimske stammeledere, kristne irakere og uavhengige kandidater. Den har regjert Irak siden det første valget på ny irakisk nasjonalforsamling i 2005.

Selv om koalisjonen sier at målet er å bygge et Irak på nasjonale prinsipper, ikke etniske eller religiøse og at den forsøker å favne på tvers av stamme- og religionslinjer, er den likevel markant sjia-dominert.

Alliansen var den store vinneren ved lokalvalgene i 2009. Tallene viste en dårligere oppslutning i områder der sjiaene ikke utgjør majoriteten av befolkningen, men blant sjiaaraberne lyktes de å vinne over rivaliserende partier og grupper. Koalisjonen gjorde det langt dårligere ved nasjonalvalget.

Statsminister Nouri al-Maliki, som var rådgiver for statsminister Ibrahim al-Jaafari som ledet overgangsregimet etter den amerikanske invasjonen, har økt sin betydning betraktelig siden han tok over som regjeringssjef. En av årsakene, er at han har våget å utfordre sjiamilitsen.

Al-Maliki håpet å flyte på de forbedrede forholdene i landet. Regjeringspartnerne har også profilert seg på at de utenlandske styrkene er i gang med tilbaketrekningen – selv om forsvarsministeren sier at det irakiske militæret neppe klarer seg helt selv på mange år. USA har som mål å være ute i 2012.

En serie angrep de siste månedene, ødelegger fremgangsbildet for regjeringskoalisjonen, og mye tydet på at den måtte gi fra seg styringsposisjonen hvis den ikke fant en partner blant de andre gruppene.

Nå har al Maliki besøkt Tehran hvor han har møttes med sin tidligere motstander, nå allierte, Sadr militsens leder Sayyed Moqtada Al Sadr i den hellige sjiareligiøse byen Qom. al-Sadr bevegelsen, som kjempet mot den irakiske hæren i Basra og andre byer for 2 år siden, har annonsert at den vil støtte al-Maliki. Dette i sterk kontrast til deres tradisjonelle posisjon om at samarbeidet ikke ville være mulig. Nå diskuterte al Sadr og al Maliki den siste tids politiske utviklinger i Irak, samt mulig regjerringsformasjon.

Al-Sadrs Mahdi hær kjempet mot de amerikanske styrkene i Najaf og andre byer I det sørlige Irak i 2004 og var en betydelig faktor i den sekteriske volden som fant sted i landet i 2006 og 2007. Al-Sadr avskriver seg volden og har oppløst Mahdi hæren som en fungerende paramilitær styrke.

Al-Maliki har også fått Irans støtte i sin kamp når det kommer til å forbli statsminister og å danne en ny regjering. Ifølge den iranske viseutenriksministeren Raouf Shibani synes Teheran, som har forsøkt å megle mellom al Sadr og al Maliki for på den måten å sikre at den neste irakiske regjering blir ledet av sjiaer, at det er best for Irak å velge al Maliki for en ny periode. Dette ikke minst på grunn av at “okkupasjonsstyrker forlater Irak og gitt den nåværende sårbare tilstanden”.

På sitt første besøk til Iran siden valget i mars møttes al-Maliki med iranske religiøse og politiske ledere slik som med Ahmedinejad, Sayyed Ali Al Khamenei, den iranske utenriksminister Manushaher Mottaki og første visepresident Mohammed Rida Rahimi.

Ayatollah Ali Khamenei, som møttes med al-Maliki, hilste et postamerikansk Irak velkomment. ”Den irakiske nasjon er vigilant og aggressorer kan ikke dominere dette landet igjen. Må Gud bli kvitt USA i Irak slik at dets folks problemer kan bli løst”, sa han til den irakiske lederen.

Men også med Irans støtte er al-Maliki langt fra å kunne danne en regjering. En amerikansk sunni-støttet koalisjon ledet av den tidligere statsminister, Ayad Allawi, vant nesten mars valget, men uten å ha nok kontroll over parlamentet og dermed overta etter al-Maliki.

Kurderne, som forsøker å få mest mulig ut av situasjonen, har forsøkt å lobbiere hos både Allawi og al Maliki, men ser dem selv nå som en del av løsningen gjennom å tre inn i samtaler med al-Maliki. De to største kurdiske faksjonene har forhandlet med både al-Maliki og Allawi etter å ha presentert dem med en liste på 21 krav, som inkluderer kurdisk kontroll over resursene i den nordlige delen av landet, tildeling av territorier og vetomakt over nøkkelavgjørelser.

Også kurderne støtter nå al Maliki. De har nok seter til å sikre al Maliki en ny periode, samt presse frem krav, inkludert større makt over oljeressursene i den kurdiske regionen. Kurderne, som kontrollerer en semiautonom nordlig enklave, fungerer som  nøkkelstemmer etter at al-Malikis sjia-ledede koalisjon har fått støtte fra al-Sadr.

Støtten har gitt al-Maliki nær majoritet i det 325-seters parlamentet, men han trenger hjelp fra andre faksjoner for å bryte den nær 7 måneder lange impasse. Al-Maliki, som allerede har feiret seieren, har forsøkt å komme i dialog med Allawis parti. Men selv med Allawis motgang ønsker ikke partiet hans å tre inn i en koalisjon sammen med al-Maliki.

I en erklæring på partiets side sa talsmannen Hayder al-Mulla at en sjia-dominert regjering ledet av al-Maliki ville gjøre brudd på stemmernes ønske som ønsker et genuint partnerskap mellom Iraks grupper. ”Boikott tjener ikke noen,” sier al Maliki i et intervju, og legger til “Jeg ber dem om å returnere til forhandlingsbordet.”

Al-Maliki vil nå møte press fra både provestlige kurdere og antiamerikanske al Sadr i bytte mot den støtte han nå har fått. Et ledende medlem av al-Sadrs bevegelse, som vant 12 prosent av setene i parlamentet, sa deres krav inkluderer så mange som 6 av de 34 kabinettnivå ministerpostene, kanskje handelsministeriet og en post knyttet til sikkerhetsoperasjoner.

Det at al-Sadrs allierte får innflytelse over vital utenrikspolitikk og i oppdrag å gjenoppbygge Iraks politi og militære, mens de amerikanske styrkene er på vei ut, foruroliger Washington. Al-Sadr har vært i eksil i Iran siden 2007 og man bekymrer seg over hvor mye inflytelse Tehran nå har over hans avgjørelser.

I et intervju den 8. oktober benektet al-Maliki at han hadde lovet al-Sadr bevegelsen sikkerhetsposter i bytte mot deres støtte, men at de ville motta en rekke kabinettposisjoner som tilsvarte deres antall innen koalisjonen.

Kurderne har på sin side vært nært tilknyttet USA. Etter Gulfkrigen i 1991 har amerikanske krigsfly forsvart  den kurdiske regionen, som forble semiautonom. I etterkant av 2003 invasjonen har kurderne også forsøkt å få inflytelse også utover deres semiautonome sone.

Kurderne har krevd at Irak skal ha et konstitusjonelt folkevalg som skal avgjøre tilhørigheten for Kirkuk, som er et område med strid mellom kurdere, sunni arabere og en gruppe med etniske bånd til Tyrkia. Kurderne anser Kirkuk som del av deres territorium og vil ha en sentral stemme i hvordan oljeressursene skal bli utviklet, men valget har hele tiden blitt forskjøvet.

Kurderne er også i strid med Bagdad over olje- og gassforhandlinger signert uten sentralregjeringens godkjennelse, de vil ha mer støtte fra sentralregjeringen for kurdernes tradisjonelle kampstyrke, kjent som peshmerga, og en mektigere politisk stemme i byen Mosul, som er Iraks tredje største urbane område. På tross av at de fleste kurdere er sunni er de i favør av en sjialedet regjering i den tro at sunni arabere ville være mindre villige til å forhandle over Kirkuk og Mosul.

USA har arbeidet for å danne en regjering med al-Maliki som statsminister, men samtidig en hvor Allawi spilte en sterk rolle for på den måten å danne en mer inklusiv regjering som ikke ekskluderte sunniarabere. Men det er sunniboikott av den politiske prosessen da mange mener at sjia-kontroll over regjering har vært med på å fyre opp under opprøret. Allawi har på nytt beskyldt Iran for å blande seg i irakiske anliggender. Det er liten tvil om at den nye alliansen vil føre til at Irak nærmer seg Iran.

USAs inflytelse har forsvunnet i Irak over de siste månedene slik at irakiske politiske ledere ikke lenger følger Washingtons ønsker. I stedet har de vendt seg til naboland, og da ikke minst Iran, noe som ytterligere er med på å sette spørsmålstegn ved fremtidens amerikanske rolle i dette strategiske landet hvor USA har ført en enorm krig hvor flere tusen amerikankske liv, for ikke å nevne irakiske, har gått tapt.

”Irakiske polititikere responderer ikke på USA slik som før. Vi gir dem ikke like mye oppmerksomhet”, sa Sami al-Askari, som er en nær alliert av al-Maliki, og fortsatte med å hevde at “Den svake amerikanske rollen har gitt regionens land mer innflytelse på irakiske anliggender.” Dette på tross av at visepresident Joe Biden, administrasjonens Irak ansvarlige, har lobbiert irakiske ledere, både på telefon og på sine 6 turer til Irak i de siste par åra. Som et resultat ignorerer Bagdad nå amerikanske anmodninger om sakte å danne en ny regjering i stedet for å skynde seg og danne en som kan lene seg mot Iran.

USA anmodet først irakerne om å danne en regjering raskt, men forsøkte å hinder dette etter at det ble klart at et parti ledet av al-Sadr ville bli gitt en større rolle. USA ønsker å sette hele prosessen med å danne en ny regjering på vent frem til forhandlingen mellom al-Maliki og al-Sadr blir klar.

“USA har ennå inflytelse på den politiske prosessen og dannelsen av regjeringen, men mindre enn før,” sa sunni juristen Osama al-Nujaifi, som fortsatte med å hevde at ”Mens amerikanerne trekker ut deres militære drar iranerne fordel av det tomme rommet og er klare til å fylle vakuumet.”

”Den iranske ambassadøren har en større rolle i Irak enn Biden,” sa den kurdiske juristen Mahmoud Othman, som fortsatte med ”amerikanerne vil forlate Irak med dets problemer, noe som har ført til at deres inflytelse har blitt svak.” Irakerne måler amerikansk innflytelse ved dets militære tilstedeværelse, som i august måned gikk ned til å være 50.000 soldater.

Disse kjemper om makten i Irak

Post a comment or leave a trackback: Trackback URL.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: