Fra finanskapital til imperialisme – Er vi ved å nærme oss et nytt imperialistisk stadium?

Begrepet finanskapital har mange ulike betydninger i dagligspråket såvel som i fagøkonomisk språkbruk. Noen ganger brukes det synonymt med fremmedkapital, dvs. den delen av en bedrifts totale kapitalstørrelse som ikke er bedriftens egenkapital, aksjekapital o.l., men tilført utenfra i form av lån, ofte fra kredittinstitusjoner. Sjeldnere brukes det synonymt med statens økonomiske midler.

Finansinstitusjonenes makt og rekkevidde, for ikke å nevne de resulterende superprofittene, er kilde for utbredt, ofte ekstrem frustrasjon. Industrialister, mindre bedrifter, regjeringsledere, arbeidere, konsumere, miljøaktivister, grekere og irlendere, samt lignende fattige land, og alle gjeldsslaver har lidd ågere, spekulativ eller bailout-relaterte uttynning av deres resurser over de siste 30 årene.

En delt kritikk av banker i dag inkluderer at de har fått for mye kontroll, for mye ute-av-kontroll investering og for mye vennekapitalisme, som forbinder finansmoguler til statsregulerere, hvor Wall Street-Washington gruppen opptrer som den mest korrupte.

Wall Streets favorittpolitikere er en 90 medlemmers gruppe innen Kongressen som stemte for bailout Wall Street i 2008, men som samtidig ikke støttet en finansreform som kunne sette tøyle på bankene som var dem som forårsaket finanskrisen.

Det er nå et århundre siden den østerriske sosialistiske økonomen og politikeren, Rudolf Hilferding, publiserte det monumentale arbeidet Das Finanzkapital, som ofte blir betegnet som Das Kapitals fjerde bind.

I dette arbeidet, som ble publisert i Wien i 1911, griper Hilferding tilbake til Kapitalens forutsigelse om at kapitalistiske økonomiske systemer uvegerlig vil komme til å ødelegge sin egen livsnerve, konkurransen, ved at kapitalismen som system med nødvendighet vil utvikle en konkurransefiendtlig monopoliseringstendens, noe som er en sentral del av Marx’ polemikk mot den klassiske økonomiske teori, særlig representert ved den engelske økonomen Adam Smith, som forutsatte at en slik konsentrasjonsprosess ikke ville finne sted.

Hilferding videreførte Marx og Engels ved å dokumentere at imperialismen var et resultat av kapitalismens evne til å konsentrere og sentralisere makt. I sin bok definerte Hilferding, som har blitt stadig mer aktuell, sitt subjekt som “samlingen av kapital. De tidligere forskjellige sfærene av industrikapital, kommersiell kapital og bankkapital kommer under kontroll av høyfinansen.”

Bankene var viktige pådrivere av monopoler, påpekte Hilferding. Bankene disponerte ledig kapital som kapitalen ikke ville investere sjøl. Bankene lånte ut til andre selskaper. Slik kunne aksjeselskapene disponere enda mere kapital, kanskje til og med kapital fra konkurrerende selskaper. Igjen følger mer investering, sentralisering og maktkonsentrasjon. Bankene var interessert i sikkerhet for sine utlån, og monopoler kunne gi best sikkerhet. Bankene var dermed selv interessert i monopolisering. Ettersom det også skjedde en sentralisering innen bankvesenet, ble det færre banker, som igjen var enda mer nøye på sikkerhet for sine utlån.

I 1915 brukte den russiske revolusjonære Nicolai Bukharin, som bygde videre på denne teorien i boken Imperialismen og verdensøkonomien, skrevet fem år senere, og etter at verdenskrigen var brutt ut, frasen “sammenblandingen av industri og bankkapital” og i 1917 anså Vladimir  Lenin finanskapitalen som en “sammenblanding av industri- og bankkapital”, som et nytt stadium av kapitalisme, i sin bok Imperialismen – Kapitalismens høyeste stadium, hvor han skrev om imperialismens vesen.

Når Lenin, som beskrev imperialismen som kapitalismens høyeste stadium, omtalte imperialismen i et begrep brukte han begrepet ”kapitalismens monopolstadium”. Lenin mente at kapitalismens natur og lære om profittmaksimering innebærer at imperialismen er en prosess som kapitalistene tvinges inn i på jakt etter større gevinster på krympende og ustabile markeder.

Ideen om imperialisme kan grovt brytes ned i tre hovudkategorier: monopol, finanskapital og militarisme. Idag kontrollerer en håndfull banker bokstavlig talt finanskapital over hele verden. Statistikk viser en klart synkende egenkapital i industrien, samtidig med at bankerne har en stadig større del av fremmedkapitalen, noe som gir en høy grad av kontroll over virksomhetene. Vi snakker med andre ord om finanskapital.

Velferdsstaten er et torn i øyet på de fremvoksende finansgigantene. Forskjellen mellom rike og fattige, både mellom ulike mennesker i samme land og land imellom, har siden 1978, som var et vendepunkt på dette feltet, blitt gigantiske, noe som truer middelklassen og har ført til finanskrise av globalt omfang. Sjokkdoktrinereformer skjer ikke nå kun i tradisjonelt fattige land, men nå også i land over hele Europa, for ikke å glemme i USA. Følgen av dette er at velferdsstaten og med den de offentlige tjenstene blir lagt ned, samtidig som man privatiserer eventuelle nasjonaliserte industrier. Over en natt dras milliarder ut av markedene og millioner av arbeidere kastas på søppelhaugen av Vestlige spekulanter, som kun blir stadig mer mektig.

Men imperialismen anvender ikke kun økonomiske mildel for å tvinge gjennom sin vilje – den anvender samtidig militære midler. Formålet er ikke lenger å forsvare landet, men å forsvare finanskapital og imperialisme i fremmede land.

Rudolf Hilferding – Wikipedia

Finanskapital

Finanskapital

Intsos.no – Krig og utbytting

Imperialismen, kapitalismens högsta stadium

A century since Hilferding’s Finanz Kapital – again, apparently, a banker’s world?

Post a comment or leave a trackback: Trackback URL.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: