De rike blir rikere og de fattige blir fattigere – Det kalles kapitalisme

I USA blir ledelsen i finans- og handelsdepartementene rekruttert fra Wall Street og Big Business. Enkelte har riktignok først vært i den politiske ledelsen eller embetsverket, men de går gjerne over til toppstillinger i Big Business eller til å være lobbyister for pengeinteressene. Der tilbys de kjempelønn, så de har ingen interesse av å gå mot Big Business.

Det er tilsvarende samrøre mellom Forsvarsdepartementet og våpenprodusentene. Og lederne i Food and Drug Administration (FDA) går gjerne fram og tilbake mellom FDA på den ene siden og på den annen side big corporations, som Kraft Foods, McDonalds og den farmasøytiske industrien.

Selv er amerikanere flest overbevist om at de har det ekstreme demokrati, fordi de hvert annet år får velge hvilke dollarmillionærer som skal styre landet, etter en valgkamp hvor betalt TV-reklame er det viktigste elementet. Hele 44 % av de republikanske kongressmedlemmene er dollarmillionærer.

Frederick Lewis Allens’ bok The Big Change handler om forandringene i USA fra 1900 til 1950. I den perioden forandret USA seg fra en ekstrem vulgærkapitalisme til et tross alt mye mer regulert og egalitert samfunn. Finansbransjen ble holdt kraftig i ørene, fagbevegelsen var relativt sterk og de økonomiske forskjellene var sterkt redusert (selv om de selvsagt var store etter skandinaviske mål).

De siste 3-4 tiårene har utviklingen gått i motsatt retning. Mens reallønnen til arbeidsfolk i USA har stått stille i over 30 år har de rikeste 10 % stukket av med nesten hele velstandsøkningen. Samtidig har skattleggingen også sterkt endret seg. På 1950-tallet, under republikaneren Eisenhower, var marginalskatten for de rikeste 91 %. Nå er den på 35 %. Også i Norge er jo skattene for de rikeste sterkt redusert, særlig under Gro og under Bondevik II.

Til forskjell fra Europa er i USA ganske mange av de aller rikeste faktisk “liberals” (og demokrater). I forbindelse med at skattene snart skal behandles igjen av Kongressen, er det nå kommet et opprop fra noen titalls søkkrike som kaller seg Patriotic Millionaires for Fiscal Strength, som ber Kongressen skattlegge de søkkrike (altså dem selv) mer.

Ser man på faktaene rundt Bush familien til blant annet Rockefeller familien, Wall Street og Londons kapitalmakt, elite konsensus-byggende organisasjoner som Bilderberg gruppen og Den trilaterale kommissjon, samt til de internasjonale oljeselskapene forstår man at det er en forbindelse mellom alt dette og Den permanente revolusjon slik den opptrer som en evig krig, nå kjent som den såkalte Krigen mot terror og Den fjerde verdenskrig, og en permanent krigsøkonomi slik den blant annet blir fremstilt av Jeffrey Steinberg, Allen Douglas og Rachel Douglas i teksten Cheney Revives Parvus ‘Permanent War’ Madness. Det hele kalles rett og slett for kapitalisme og handler om å tjene multinasjonale kapitalistiske interesser.

Patriotic Millionaires Explain That Tax Cuts for the Rich Don’t Grow the Economy

Post a comment or leave a trackback: Trackback URL.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: