WikiLeaks’ eksistens er truet

WikiLeaks-grunnlegger Julian Assange utsetter all publisering på nettstedet på grunn av pengemangel, melder The Guardian. Helt siden november i fjor har Visa, PayPal og Mastercard blokkert økonomiske transaksjoner til nettstedet. «Som et resultat av dette har Wikileaks mistet 95 prosent av inntektsgrunnlaget», sier Assange, som hevder at «De mektigste spillerne i banknæringen har vist seg å være en forlenget arm av høyreekstreme USA.» Wikileaks forbereder nå søksmål mot transaksjonsselskapene i Storbritannia, Australia, Danmark, Belgia, USA og på Island. De har bedt konkurransemyndighetene om å undersøke lovligheten i blokkaden.

WikiLeaks’ eksistens er truet

Advertisements

Julian Assange førte an i demonstrasjonene mot krigen i Afghanistan i London

WikiLeaks grunnleggeren Julian Assange førte an i demonstrasjonene mot krigen i Afghanistan i London lørdag den 7. oktober, 10 år etter at USA og Storbritannia gikk til krig mot Taliban.

Assange, Jemima Khan lead Afghanistan protest in London

Krigen mot systemet har begynt

Det som hevder å være talsmenn for Anonymous har lansert en video som erklærer krig mot systemet, skriver Timothy Karr for Huffington Post i artikkelen «Anonymous Declares Cyberwar Against ‘the System’

Anonymous snakker om en fredelig revolusjon som i tillegg må få TV-dekning. Vi har med andre ord ikke med noen vanlig revolusjon å gjøre her, for de er jo som kjent både «væpna» og uten gratisreklame i eteren. Og selv om det er vanskelig å vite om dette «er» Anonymous, gitt deres løse og anonyme struktur, oppfordrer i alle fall skaperne av videoen teknisk kyndige mennesker til å bruke sine ferdigheter til å bli «digitale undergrunnskrigere.»

Er revolusjonen allerede begynt?

Berry Smutny saksøker Aftenposten

Aftenposten er det nyhetsmedie i Norge som har omtalt Wikileaks dokumentene aller hyppigst i det siste året. Avisens avsløringer om EUs nye satellittsystem førte til at en tysk direktør fikk sparken. Nå varsler han søksmål og krav om kompensasjon mot Aftenposten som omtalte påstandene i flere artikler i januar i år.

Berry Smutny mener Aftenposten har brutt privatlivets fred og publisert feilaktig og ærekrenkende informasjon. Ifølge et brev fra Smutnys advokat, Felix Damm, krever han påstandene trukket tilbake og opp mot 1,1 millioner kroner i oppreisning.

På spørsmål fra Aftenposten ønsker advokaten ikke å utdype anklagene eller kommentere om Smutny vil gå til rettssak dersom Aftenposten ikke etterkommer kravene.

Sjefredaktør i Aftenposten Hilde Haugsgjerd tilbakeviser anklagene. Men «Aftenposten har i denne saken holdt seg klart innenfor ytringsfrihetens grenser», sier Haugsgjerd.

«Vi har omtalt et forhold av svært stor offentlig interesse. Prosjektet har så langt kostet norske skattebetalere 727 millioner kroner og er et stort prestisjeprosjekt i EU-fellesskapet. Forholdet berører ikke privatlivets fred», sier sjefredaktøren, som legger til at Berry Smutny fikk imøtegå påstandene på trykk samme dag som hovedartikkelen om satellittsystemet ble publisert i Aftenposten.

Dersom saken kommer for retten, vil det være første gang at publisering av Wikileaks-dokumenter i norske medier bringes inn for domstolene, ifølge Per Edgar Kokkvold, generalsekretær i Norsk Presseforbund.

Den europeiske menneskerettighetsdomstolen har, ifølge Per Edgar Kokkvold, slått fast i flere dommer at mediene har rett til å publisere påstander uten å stå til ansvar for sannhetsgehalten i påstandene. Generalsekretæren mener det viktigste spørsmålet i tvisten mellom Aftenposten og Smutny er hvorvidt Smutnys omtale av EUs satellittsystem har offentlig interesse.

Det er ikke avklart om en eventuell rettssak vil gå for norsk eller tysk rett.

Saksøker Aftenposten

Bråk rundt Galileo prosjektet

Den første som blir sparket pga Wikileaks lekkasjene: Berry Smutny

Norge tar del i EUs presisjeprosjekt innenfor romfart: Jan Mayen

Galileo-topp må gå etter Aftenposten-avsløring

Hevder toppsjef rakket ned på eget satellittprosjekt

Benekter alt

Spielberg vil lage spillefilm om Wikileaks og Julian Assange

Steven Spielberg har planer om å lage spillefilm om Wikileaks og Julian Assange, og har nå kjøpt filmrettighetene for to ferske bøker, «Inside Julian Assange’s War on Secrecy» av Guardian-journalistene David Leigh og Luke Harding, samt «Inside WikiLeaks» av avhopperen Daniel Domscheit-Berg, om varslernettstedet og dets kontroversielle leder.

Filmen The Social Network om Facebook-grunderen Mark Zuckerberg ble en enorm suksess både blant publikum og kritikere, og det er muligens oppildnet av dette Spielberg og hans produksjonsselskap DreamWorks Studio har sikret seg filmrettighetene for to ferske bøker om Wikileaks.

Ifølge den britiske avisen The Guardian vil filmen bli en gravejournalistisk thriller i samme stil som legendariske «Alle presidentens menn» fra 1976. Filmen med Robert Redford og Dustin Hoffmann handlet om Watergate-skandalen, og vant fire Oscar-statuetter.

Wikileaks-ledelsen er ikke synlig begeistret over nyheten om at Spielberg skal filmatisere varslernettstedets bravader det siste året. Via den offisielle Twitter-kontoen til Wikileaks kom denne syrlige kommentaren: «This is how bullshit ends up being history: Spielberg lines up WikiLeaks film based on books by opportunists.»

Et av kapitlene i boken til Guardian-journalistene starter for øvrig i Tønsberg under fjorårets SKUP-konferanse i slutten av mars. I boken skildrer journalisten David Leigh hvordan Julian Assange midt under gallafesten til de norske gravejournalistene dro ham med opp på et hotellrom, og bak boltet dør viste ham en video fra et amerikansk Apache-helikopter i Bagdad. I videoen ser man nedskytingen og drap av to Reuters-fotografer og flere sivilister.

Videoen ble publisert to uker etter den norske journalistkonferansen, og ble det store internasjonale gjennombruddet for Wikileaks.

Flere andre filmmakere, der i blant regissøren Alex Gibney, som lagde «Enron: The Smartest Guys in the Room» fra 2005, skal også i være gang med filmprosjekter om Wikileaks-sagaen. Gibney baserer seg på en profil av Assange av New Yorker-journalisten Raffi Khatchadourian. BBC og HBO står som produsenter av filmen.

DreamWorks lines up WikiLeaks film based on Guardian book

Hyppig bruk av sexslaver i Saudi Arabia

Saudiarabiske kvinner lever sitt liv i mørket. I skjul lever også små jenter på mellom fem og 12 år som «kjøpes inn» utenfra som sexslaver til velstående saudiarabiske menn. Når de når kjønnsmoden alder blir mange kastet på gaten og de ender raskt som prostituerte.

Ifølge dokumenter lekket av Wikileaks eksisterer det et velorganisert nettverk av menneskehandlere som forsyner det arabiske markedet med barnebruder fra det nordafrikanske landet Mauritania. Sexslaver hentes også i tusentall fra Jemen, i tillegg til at det er en omfattende sexindustri i Jemen som tilbyr sex med mindreårige til rike menn fra gulfstatene.

Småjenter ender som sexslaver for saudiere

USA: Landet hvor Wikileaks har møtt «største kamp» med henhold til pressefriheten

WikiLeaks-grunnlegger Julian Assange lytter under en pressekonferanse ved Frontline Club i London 10. mai 2011.

«Could become as important a journalistic tool as the Freedom of Information Act.» – Time Magazine.

Julian Assange, hvis nettsted WikiLeaks ble beryktet da det offentliggjorde flere tusen hemmelige amerikanske diplomatbrev, uttalte onsdag at hans gruppe har møtt sin «største kamp» for pressefrihet i USA.

«Det er ingen tvil om at den amerikanske regjeringen har forsøkt å terrorisere varslere til ikke å avsløre viktig informasjon for offentligheten», sier Assange til reportere under et telefonintervju fra sin husarrest i Storbritannia, der han venter på en rettssak for sexforbrytelser.

Han gjennomførte telefonkonferansen i forbindelse med ettårsdagen for pågripelsen av Bradley Manning, soldaten som er anklaget for å ha lekket flere tusen graderte amerikanske dokumenter som har blitt offentliggjort av WikiLeaks de siste månedene.

Den 23 år gamle fengslede amerikanske soldaten, som ble pågrepet 26. mai 2010, har i flere måneder blitt holdt fanget i et militært fengsel i Virginia. For øyeblikket sitter han i et føderalt fengsel ved Fort Leavenworth i Kansas. Han er ventet å bli formelt tiltalt i sommer.

Mannings tilhengere har fordømt de torturlignende forholdene han har vært fengslet under i flere måneder, særlig en periode der han ble holdt isolert og tvunget til å oppholde seg naken på cellen.

«For litt over fire og et halvt år siden inviterte vi andre til å bringe det første grunnlovstillegget til verden», sa Assange, med henvisning til garantiene for ytringsfrihet i den amerikanske grunnloven.

«I løpet av få måneder, i 2007, ble vi forbudt av den kinesiske regjeringen og i løpet av året av Iran, men vi innså at vår største kamp kom i 2010, da vi forsøkte å bringe det første grunnlovstillegget til USA», sier Assange.

«I løpet av fjoråret har vi sett vår kamp spille seg ut i internasjonale medier, og vi ser den nå spille seg ut bak lås og slå», sier Assange, som legger til at «Vi kan på den ene siden se et år med journalistiske mirakler, det viktigste året i verdensjournalistikken siden andre verdenskrig.»

«Vi kan se et år der denne unge mannen har vært holdt fengslet under svært vanskelige forhold, først i Bagdad, siden i Kuwait, i isolasjon, siden i Quantico, Virginia, der han ble satt under intenst press for å la seg avhøre», sier Assange, som avviser at han kjenner til kilden for lekkasjene, men har forsvart Manning som offer for den amerikanske regjeringens behandling.

Hele 250 amerikanske jusprofessorer har gått til angrep på måten den påståtte WikiLeaks-kilden Bradley Manning blir behandlet på i fengsel. «Det er ikke bare en skam, det strider mot grunnloven», skriver professorene i et opprop.

I brevet som er forfattet av Bruce Ackerman og Yochai Benkler, professorer ved henholdsvis Yale og Harvard, blir det fremholdt at de opplever behandlingen av Manning som nedverdigende og grunnlovsstridig, og at den minner om tortur.

Manning er innelåst i fengselscellen 23 timer i døgnet. Hver natt blir han kledt naken og beordret til å sove i en «selvmordssikker» drakt, noe hans advokat har omtalt som svært nedverdigende. I tillegg blir han sjekket hvert femte minutt, angivelig for å forebygge skader.

Blant dem som har skrevet under protestbrevet er Harvard-professor Laurence Tribe, som blir ansett som en av landets fremste eksperter på grunnlovsrett. Tribe var den som lærte president Barack Obama grunnlovsrett og var en viktig støttespiller for Obama under valgkampen i 2008.

Ifølge Tribevar grunnen til at han skrev under på brevet måten Manning blir behandlet på ikke bare er skammelig men også grunnlovsstridig. «Behandlingen krenker hans person og hans frihet uten at det har vært en skikkelig rettsbehandling. Dette er en grusom og uvanlig straff, som er grunnlovsstridig selv når den blir brukt mot personer som er dømt for forefedelige lovbrudd. For ikke å snakke om når den blir brukt mot noen som bare er anklaget for den typen lovbrudd», sier Tribe.

Men professor Tribe er ikke den eneste personen med tilknytning til Obama som har gått ut mot behandlingen av Manning. PJ Crowley, inntil da talsmann for det amerikanske utenriksdepartementet, gikk av i protest mot behandlingen Manning etter først å ha betegnet behandlingen av Manning som latterlig og tåpelig. I tillegg har Crowley uttalt at han ikke forstår hvorfor Manning behandles på en slik måte, og mener det hele virker mot sin hensikt.

«Former for maktutøvelse i dagens utfordrende og nådeløse mediehverdag må være veloverveide og i tråd med våre lover og verdier», skrev Crowley i en pressemelding etter sin avgang.

Obama har vært forsiktig med å kommentere kritikken mot behandlingen av Manning. Han har ikke svart på den direkte kritikken mot ham og hans administrasjon, men har forsvart seg med at han har fått forsikringer fra militære talsmenn i Pentagon om at Manning tas hånd om på en passende måte.

Også Storbritannia har henvendt seg til USA for å uttrykke sin bekymring. Dette fordi Manning har britisk mor. Nå har også menneskerettighetskomiteén i det tyske parlamentet kommet med en uttalelse, der de ber Barack Obama sørge for at Bradley Manning får human behandling.

Tiltalen mot Manning innholder så langt 34 punkter. Pentagon har ennå ikke knyttet Manning direkte til WikiLeaks, men mistenker ham for å ha lastet ned store mengder hemmeligstemplede dokumenter han fikk tilgang til gjennom jobben som etterretningsanalytiker i Irak, for deretter å overlate dem til nettstedet. Dersom den unge soldaten blir funnet skyldig etter tiltalen, kan han straffes med døden.

Blant andre som tok del i telefonkonferansen var andre kritikere av Mannings fengsling, blant disse dn tidligere forsvarsanalytikeren Daniel Ellsberg, som ble kjent da han lekket hemmeligstemplede dokumenter fra Pentagon under Vietnamkrigen.

Tysk kritikk mot behandlingen av Manning

Wikileaks hylles av Amnesty International

«Verden står overfor et veiskille når det kommer til  menneskerettigheter med tyranner og despoter under økende press fra internett, sosiale nettverkssider og aktivitetene til Wikileaks», skriver Amnesty International i sitt årlige skriv.

Wikileaks og avisene som publiserte de tidligere hmmelige regjeringsdokumentene, inkludert The Guardian, blir utpekt som en katalysator i en rekke opprør mot undertrykkende regimer, ikke minst gjennom å velte Tunisias eks-president Zine al-Abidine Ben Ali.

«The year 2010 may well be remembered as a watershed year when activists and journalists used new technology to speak truth to power and, in so doing, pushed for greater respect for human rights,» sier Amnestys generalsekretær Salil Shetty i en introduksjon til dokumentet. «It is also the year when repressive governments faced the real possibility that their days were numbered.»

Men situasjonen i den arabiske regionen, og andre steder, forblir uforutsigbar: «There is a serious fightback from the forces of repression. The international community must seize the opportunity for change and ensure that 2011 is not a false dawn for human rights», sier Shetty.

Den 432-siders rapporten evaluerer 156 land og territorier, hvor av minst 89 begrenser uttringsfriheten, 98 driver tortur eller andre illegale behandlingsmetoder og 48 har dokumenterte samvittighetsfanger.

Rapporten dekker kun frem til slutten av 2010, noe som gjør at kun begynnelsen av den såkalte arabiske våren – Ben Ali ble ikke avsatt før midten av januar. Men de påfølgende opprørene i Egypt, Libya, Syria, Jemen og Bahrain spredde seg bl.a ved hjelp av mobiltelefon og sosiale nettverk og styrker Amnestys erklæring vedrørende den rollen teknologien og den digitale kommunikasjonen har spilt.

Julian Assange, som har pådratt seg Washingtons vrede gjennom å publisere tusener av hemmelige amerikanske diplomatdokumenter, har blant annet nylig blitt gitt en fredspris for «exceptional courage in pursuit of human rights» av Sydney Peace Foundation.

The Guardians sjefsredaktør, Alan Rusbridger, har nylig sagt at avisen hadde sett på muligheten om å slå seg sammen med The New York Times når det kommer til å publisere sine WikiLeaks revelations på grunn av frykt for at avisen skulle bli forhindret fra å publisere av det britiske rettsvesen hvis den forsøkte å gjøre det alene.

Activists claim purge of Facebook pages

Amnesty International hails WikiLeaks and Guardian as Arab spring ‘catalysts’

Julian Assange awarded Australian peace prize

Guardian ‘could not go it alone’ with WikiLeaks, admits editor

GreenLeaks

GreenLeaks

GreenLeaks publishes information of environmental significance. We are committed to ensuring that information of public interest is used to inform environmental debate and good public outcomes.

We publish information in its original form and facilitate a story finding an audience in local and international media.

Importantly, we are not just interested in publishing information for its own sake, but take an active role in facilitating stakeholders using information to hold corporations and government to account, thereby improving public health and protecting the environment in their local communities. In short, we follow our stories through to fruition.

GreenLeaks.com

EnviroLeaks

EnviroLeaks is a repository of leaked information that fills the gap between what the mainstream media allow us to know about the environmentally destructive behaviour of the industrial system, and the often highly classified and largely political information from groups such as WikiLeaks. It also provides commentary on and analysis of relevant leaks from other sources.

EnviroLeaks encourages ordinary people with access to embarrassing and potentially disruptive information, to submit it for review, with the intention of it being published as a publicly accessible article. This may take anywhere between a few days and a few months depending on the level of verification needed, and the nature of the information: sometimes a leak will be prioritised in order to increase the potential impact.

EnviroLeaks